FOR DE FLESTE BETYR NEW YORK Manhattan. Men etter flere år med aktiv gaterensing under ledelse av tidligere borgermester Rudy Giuliani framstår størsteparten av halvøya som ferdig etablert og en smule glatt. Alternativet finnes rett over elva.
NEW YORKS MANGE KUNSTNERE etablerte seg tidligere i East Village og Greenwich Village, Soho, Tribeca og Lower East Side. Men så føk prisene i været, alternativt ble strømlinjeformet, og folk måtte flytte videre. Mange dro rett over East River til Williamsburg i Brooklyn.
{ndash}
| Williamsburg er definitivt USAs største kunstnermiljø i dag, sier Daniel Aycock, redaktør for magasinet Wagmag, til Magasinet.
Vi besøker Williamsburg på festdagen Williamsburg Afterhours. Galleriene har åpent fra tolv til midnatt. Det ryktes om en stor fest. L-togene fra Manhattan er fulle. Hovedgata Bedford Avenue er en jevn strøm av oppstemte newyorkere.
Williamsburg likner på Lower East Side, med røffe gater og lave, umalte hus, men er roligere og billigere. Bydelen er mangfoldig, frodig og fargesterk. Nedslitte kneiper deler bærevegg med intime kafeer, og lyset fra designerbutikkene er nok til å se hva Frelsesarmeen tilbyr på suppefronten.
FUNNET PÅ GATA: Lisa Schroeder har funnet de fem hunnkattene sine på gata - i likhet med mange av gjenstandene i leiligheten hennes. Den er bygget om fra en fabrikk, og ligger vegg i vegg med galleriet Schroeder Romero.
LISA SCHROEDER FLYTTET inn i et stort industrikompleks i 1992, og startet et av Williamsburgs første gallerier.
{ndash}
| Det fantes ingen fine kafeer, butikker eller restauranter her da, forteller hun til Magasinet.
Lisa solgte ingenting de fem første åra, men i dag frister galleriet hennes, Schroeder Romero, stadig kunstkjøperne over East River.
Det bor visstnok 20
| 000 kunstnere i Williamsburg, og den lille bydelen har cirka 30 gallerier. På grunn av disse har Williamsburg blitt sammenliknet med Chelsea, bydelen i Manhattan der størstedelen av New Yorks kunstsalg foregår. Men de fleste galleriene drives av kunstnerne selv, og Daniel Aycock synes derfor Williamsburg minner mer om 70-tallets Soho.
{ndash}
| Dessuten er Chelsea en gjennomkommersiell industri. Det skjer ikke noe eksperimentelt der. Williamsburg er sin egen, nye greie, sier han.
KUNSTMAT: Her lå det en polsk restaurant tidligere. Så kjøpe kunstneren Eric Baum stedet. I dag er Oznot's Dish en av Williamsburgs beste restauranter.
FØR WILLIAMSBURGS FABRIKKER ble kunstneratelierer og «dinerne» flotte restauranter, var Williamsburg arbeidernes hjemsted. Særlig polske immigranter gjorde bydelen til sin. Ennå kan du få borschst, piroger og polsk øl, men fabrikklukta er erstattet av duften av fransk, thailandsk og italiensk mat. Restauranter som Sea og Oznot's Dish har mat og interiør av kunstneriske dimensjoner.
Williamsburg sies også å ha arvet East Villages status som rockehovedstad. Klubber som Galapagos, Luxx og The Warsaw tiltrekker publikum fra hele østkysten. Både klubbene og galleriene drives av folk som vil vise fram bra kunst og musikk, fordi de synes det er viktig. De tjener sjelden penger, men elsker jobben og nabolaget sitt.
{ndash}
| Vi er som en stor familie, sier Lisa Schroeder.
«ET KJÆRLIGHETSARBEID» er hennes beskrivelse av galleristjobben. Hun bedyrer at penger aldri er drivkraften bak en utstilling. Likevel lever hun i dag av galleriet, og mener det er takket være den uformelle og personlige stilen.
{ndash}
| Folk kommer inn og spør om å få snakke med galleridirektøren. Men det er jo oss! Vi vil få dem til å føle seg vel. Mange førstegangskjøpere blir oversett i Chelsea. Her behandler vi folk likt uansett hvordan de ser ut.
Hun leder Magasinet gjennom en trang gang med mer bilder enn veggplass. Plutselig står vi inne i et gigantisk rom. Her bor hun. Fire meter under taket. Grønn veggbelysning. Purpurdraperte sofaer. Fem hunnkatter. Bildelfabrikken har blitt en stor, luftig leilighet med sjel. Williamsburgs «las familias» har hatt dugnad.
{ndash}
| Vi har funnet ting på gata som vi har tatt med inn. Bildene har jeg fått av kunstnere jeg har jobbet med, eller unge folk som har stilt ut her. Til og med kattene mine fant jeg på gata, forteller hun.
DEN NORSKE KUNSTNEREN Knut Åsdam bor og jobber i Brooklyn. Han er glad for at New York ikke bare betyr Manhattan lenger, men mener Williamsburg mangler radikaliteten som blant annet East Village hadde på 70- og 80-tallet.
{ndash}
| Det bor mange bra kunstnere i Williamsburg, men bydelen er mye bedre på musikk- og énnatts
klubber enn samtidskunst, sier han.
{ndash}
| Kunstverdenen har tatt det psykologiske steget over East River, med Williamsburg som første stopp, sier britiske Alun Williams, som har flyttet til New York for å drive Parker's Box. I likhet med Momenta Art er det et nonprofitgalleri.
Han mener Williamsburg er i en klassisk, paradoksal situasjon.
{ndash}
| Den kulturelle jungeltelegrafen setter i gang, området blir hipt, prisene stiger og folk presses ut. Williamsburg blir mer og mer som Chelsea, og det er en ond sirkel som vi vil kjempe mot, sier han.
Vi besøker også bitte lille Dam Stuhltrager helt nord ved toglinjene. Det er siste kveld for William Powhidas venneutstilling «All Messed Up with Nowhere to Go». William solgte ingenting, men ble invitert til å stille ut på Pierogi, det av Williamsburg-galleriene som selger mest. Drømmen er tross alt å leve av kunsten.
KUNST MED EN VRI: Med 20 000 kunstnere i Williamsburg er kunsten som vises fram her svært sammensatt. Fra vågalt til vakkert.
«YUPPY GO HOME.» Graffitien har blitt vasket bort fra husveggen i Bedford Avenue. Men den pekte lenge på et viktig aspekt i byutviklingen.
{ndash}
| Alle, også kunstnerne, er med på å tvinge de søramerikanske, afroamerikanske og polske beboerne ut ved å betale høyere husleie. Det er bare et spørsmål om tid før pengene vil komme og ødelegge Williamsburg {ndash} slik de ødela Soho, sier William Powhida. Lisa Schroeder har også sett Williamsburg forandre seg mye siden hun pusset opp sitt fabrikklokale.
{ndash}
| Du finner ikke billige studioer i Williamsburg lenger. De fleste kunstnerne som flytter hit nå, er unge profesjonelle, forteller hun.
Men det finnes folk som jobber for å beholde nabolaget slik det er. Alun Williams, for eksempel.
{ndash}
| Jo mer kommersielt Williamsburg blir, jo gærnere kunst har vi lyst til å vise fram, sier han.
{ndash}
| Det kan vi tillate oss med vårt rykte.
VI SPØR KNUT ÅSDAM OM HVOR han tror det vil utvikle seg et nytt Williamsburg.
{ndash}
| Hadde du spurt meg for to år siden, ville jeg sagt Long Island City og Astoria. Men nå, mens økonomien krymper og Bush-regjeringen har gått ut i en meningsløs krig, kan hele dynamikken forandre seg. Hvem vet, kanskje til og med Manhattan får tilbake energien.
maria.borja@dagbladet.no Se bildeserie fra Williamsburg!
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen