Nytelsesfestival: Gjengen bak Nytelses-festivalen i Grimstad vet å sette pris på det gode liv - og god champagne. Elsa Almås (49), Esben Esther Pirelli Benestad (54), Kari Sæther Nilsen (27), Kjetil Jørgensen (29), Annette Meyer (61), Rolf Erik Nilsen (42) og Bjørn André Christiansen (30) vil gjerne lære folk å nyte litt mer.
DEN NORSKE NØYSOMHETEN er snart historie. Vi nordmenn unner oss stadig mer luksus og velvære {ndash} fordi vi fortjener det, som det heter i reklamen. En norsk kvinne bruker i snitt 14 kosmetikkprodukter før hun går ut om morgenen. Og reparasjonen av morratrynet skal skje i de rette omgivelser: Salget av eksklusive bad har skutt i været. Hjemmespa, bortespa, venninnespa, konfirmasjonsspa og 70-årsspa: Vi finner stadig flere unnskyldninger for å bli massert og knadd i luksuriøse omgivelser. Og spaene {ndash}velværesenter som skal gi «helse gjennom vann» {ndash} popper opp over hele landet.
Vi nyter også i større grad bordets gleder: Vi kjøper ferskvare i stedet for frossen, velger oftere de dyreste grønnsakene og prioriterer kvalitet før pris når vi handler. Vinen må selvsagt stå i stil med maten: Salget av 500-kronersvinene går stadig bedre. Strømløse hytter med utedo er ikke lenger typisk norsk: Nå vil vi ha samme komfort i ferien som hjemme. Vi er på reisetoppen i Europa, og velger stadig mer eksklusive reisemål. Vi bruker kort og godt stadig mer penger på å nyte livet.I ET BADEKAR fylt med rødt vann, med turban rundt hodet og fuktighetsmaske i ansiktet lener Inger Wilberg (74) seg tilbake med lukkede øyne. {ndash}
Luksus? Man må ta seg råd til slik deilig behandling. Jeg har gått her på Vestkantbadet hver uke i femti år. Inger har hengt fra seg den hvite skjorta på dørhåndtaket og ligger langstrakt som en primadonna i det røde fargebadet. {ndash}
Jeg begynte å gå hit da jeg fikk barn. For å få min egen lille stund. Kroppen trenger å renses for alle giftstoffer vi propper oss fulle av.Inger har hatt flere behandlinger i dag. Først var hun i tørr badstue. Så i et romerbad med høy temperatur på vannet.{ndash}
Vet du hvor myk og gjennomvarm jeg blir i kroppen etter en sånn bad- og badstukombinasjon? Du vet den fuktige finnes overalt, men tørr badstue gir en helt annen følelse.{ndash}
Hvor lenge sitter du der?{ndash}
Opptil en time. Da leser jeg ikke, jeg snakker ikke, jeg hører ingen mobiltelefoner, ingen masing fra folk. Dette gir en klassisk følelse av velbefinnende. Jeg avslutter dagens seanse med et fargebad.Hun blunker og dupper lett fra den ene siden til den andre.{ndash}
Nå er jeg fylt med kjærlighet og indre ro. Blir jeg ikke kvitt forkjølelsen i dag, blir jeg det aldri, sier Inger.Inger er slett ikke alene om å bruke penger på personlig pleie og velvære. Da Rondane Spa Høyfjellshotell åpnet i 1999, var de nærmest alene på markedet. I dag er det ca. ti spahoteller her i landet, og enhver by med respekt for seg selv har sitt eget velværesenter: Massasje, aromaterapi og ansikts- og gjørmebehandlinger er ikke lenger bare for eliten. {ndash}
Jeg tror den økende interessen kommer av at folk har bedre økonomi, at de reiser og har sett spa andre steder. De har bedre kunnskap om egen helse og ønsker å ta vare på den, sier daglig leder Berit Ljone ved Rondane høyfjellsspa på Otta. EN EGOISTISK NYTELSESKULTUR. Selvdyrkelse. Slik karakteriserer informasjonsrådgiver Steinar Lem i Framtiden i våre hender (FIVH) tida vi lever i. {ndash}
Jeg ser klare tendenser til at folk søker egoistisk selvnytelse, sier Lem til Magasinet. Unødvendig store biler og hus, kasting av nesten ubrukte klær bare fordi de har gått av moten, og mange flyreiser er luksus Lem mener vi ikke bør unne oss, fordi den bidrar til å ødelegge kloden vår. {ndash}
Dette er en velstandssykdom. Bare fem prosent av jordas befolkning har noen gang sittet i fly, men den lille andelen som flyr, er faktisk i ferd med å fly planeten vår i stykker, sier Lem. Andre typer luksus {ndash} som ikke skader kloden vår {ndash} synes han vi kan nyte med god samvittighet.{ndash}
God mat og god vin, gode opplevelser som massasje og forbruk som ikke skader kloden vår, det kan vi godt unne oss, mener han, men legger til at også det økologisk akseptable forbruket må nytes med varsomhet. {ndash}
For mange går det for langt. Det blir en slags selvutstilling: De vil vise hva de har råd til, for å få bekreftet hvem de er. Sånt skjer når en kultur får for mye penger på for kort tid, sier Lem. {ndash}
DET ER IKKE NYTT at vi realiserer oss gjennom forbruk. På 50-tallet gjennomgikk forbruket en kolossal utvikling, på 60-tallet skulle «alle» ha telefon, bil, tv og platespiller. På 70-tallet fant vi oljen og hadde den største forbruksveksten noen gang, og på 80-tallet kom jappetida. På begynnelsen av 90-tallet flatet utviklingen noe ut, men fra 93 økte forbruket igjen. Dagens forbrukersamfunn er preget av en kobling til postmodernismen. De integrerende institusjonene som ekteskapet, nasjonalstaten, kirken og kjønnsrollene er svekket. Derfor blir realisering gjennom forbruk kanskje enda viktigere, mener Trond Blindheim, sosiolog og førstelektor ved Bedriftsøkonomisk institutt i Bergen. Han har nylig skrevet boka «Hvorfor kjøper vi?», som kommer ut i disse dager. {ndash}
I takt med velstandsutviklingen har vi fått mer penger, og forbruket er blitt mer prangende og luksuriøst enn før, sier han. Han mener en form for «romantisk hedonisme» preger mange.{ndash}
Shopping har blitt en lek med symboler: Vi kjøper oss respekt, identitet, og ersonlighet, sier han. {ndash}
Blir vi lykkeligere av det?{ndash}
Når vi ser forbruket av såkalte lykkepiller, ser det ikke akkurat sånn ut, svarer Blindheim. EI ENSLIG LILJE sprer diskré duft i det lille rommet. Stearinlysene blafrer, lyden av bølger som skyller inn over stranda er akkompagnert av avslappende musikk. Vi er i hvilerommet på Artesia, treningssenteret på Majorstua i Oslo hvor det koster 25
000 kroner å melde seg inn. Rundt 250 Oslo-borgere har gjort det. De betaler i tillegg en månedsavgift på mellom 825 og 900 kroner for å trene i lokalene, som nylig ble pusset opp for 18 millioner kroner. Snøhetta står for designen: Glass, stål og fliser. Minimalistisk, moderne, eksklusivt. {ndash}
Å ta vare på seg selv er ingen luksus, men en nødvendighet. Vårt mål er at medlemmene skal glede seg til neste besøk. Designen øker velværet, sier gründer og eier Anne Sofie Stenmarck i Artesia. Magasinet fikk se hva man får for pengene i 25
000-kronersklubben. {ndash}
Velkommen hit. Ron Fraser tar imot med stort smil og kraftig håndtrykk. I garderoben er den ene veggen dekt av hvite håndklær og tjukke frottékåper. Man trenger ikke treningsbag når man trener på Artesia: For 1725 kroner ekstra i året kan du leie ditt eget skap. Der finner du treningstøyet ditt ferdig vasket før hver økt. Hvert fjerde medlem hos Artesia har dessuten sin egen personlige trener (350 kroner per time).{ndash}
To ganger i uka har jeg vekkerklokka på seks, slik at jeg kommer meg hit for å trene.Trebarnsmor og kommunikasjonsrådgiver Turid Solvang Bergersen (42) fikk medlemskapet i Artesia av sin mann til jul. Hun synes det blir galt å framstille Artesia som en rikmannsklubb. {ndash}
Det handler om å prioritere. Jeg har forsøkt mange ulike treningsformer før: Jeg har jogget, danset jazzballett og vært medlem i SATS. Men jeg har aldri klart å trene systematisk. Dette er et fristed. Jeg gleder meg til å gå hit, sier hun, og presser vektene enda en gang opp mot taket. I svømmehallen går filmen med de fargerike tropefiskene kontinuerlig på den hvitmalte veggen. Det er tid for vannaerobic.Ron og jeg «sykler», «spurter» og «bokser» gjennom vannet. Helt til jeg, fullstendig utslitt, tar på meg morgenkåpa og tusler inn for å få belønningen: massasje. {ndash}
Mellom 25 og 30 prosent av medlemmene bruker spa-avdelingen regelmessig. Men det kommer som et tillegg i prisen. Spaet er også åpent for andre, forklarer gründer og eier Anne Sofie Stenmarck. På den hvite benken finner fysioterapeut Ronny Skogø alle muskelknutene som har gjemt seg i ryggen. Såkalt triggerpunktmassasje er sikkert sunt, men alt annet enn behagelig. Den siste halvtimen er imidlertid rein nytelse: Rachel Bøs fingrer masserer ansikt og hodebunn så man glemmer verden der ute.SØKEN ETTER NYTELSE er slett ikke noe nytt. Platon definerte lykke som noe som oppnås gjennom kunnskap og innsikt. Han beskrev den som ei krukke som man bare behøver å fylle opp én gang. Streben etter øyeblikkets nytelse omtaler han som ei krukke full av hull, som må etterfylles hele tida. {ndash}
Krukka full av hull betegner den hedonistiske tradisjonen, som reduserer lykken til øyeblikkets umiddelbare nytelse, forklarer førsteamanuensis i filosofi Petter Omtvedt ved Universitetet i Tromsø til Magasinet. Han mener at den hedonistiske tradisjonen lever i beste velgående i Norge i dag. {ndash}
Den stadige søkenen etter nye opplevelser er en forlengelse av den hedonistiske arven, mener han. {ndash}
En god vin holder liksom ikke. Man skal også ha den rette stemningen rundt bordet, gjerne med gode venner på en piazza i Italia. KREATIV LEDER ANNE BREMNES i Pran & Torgersen appellerte til hedonisten i oss da hun laget reklamen for shoppingsenteret Paléet i Oslo. Under et stort bilde av russisk kaviar sto det «Vi har det du egentlig vil ha». Slagordet for Trekanten kjøpesenter i Asker ble kort og godt «Shopping hjelper». {ndash}
Slike konsepter fungerer her i landet, fordi nøysomheten fremdeles står sterkt. En måte å få oppmerksomhet på er å gå imot den gjeldende normen, mener Bremnes.Samtidig er hun ikke i tvil om at luksus har blitt stuereint.{ndash}
Men jeg tror ikke nødvendigvis at alle som bruker penger på å gå på spa, gjør det fordi de liker det. Alle produkter sender ut signaler, og ulike typer forbruk sender signaler om hvem vi ønsker å være. Du signaliserer én ting ved å si «Jeg var på spa med venninnegjengen i helga», noe annet med «Jeg var på shopping med bestemor i Sverige i helga», sier Bremnes. {ndash}
Det er litt synd hvis man bare gleder seg utenpå, ikke inni. Men jeg synes det er helt greit at folk unner seg en stor bit parmesan {ndash} så lenge det ikke tipper helt over. Jeg tror det er en sammenheng mellom å sette pris på vakre detaljer og gode ting i hverdagen, og det å være et godt menneske. Men det er veldig trist hvis folk bare tenker på sin egen nytelse. Jeg kan bli litt deppa når jeg ser at enkelte bare tar og tar {ndash} for eksempel kaster kjæledyrene sine når de skal på ferie. {ndash}
Dette er en bakside av nytelseskulturen som vi kanskje vil få se mer av, sier hun. FRISØR LENE SØRENSEN (28) har bestilt hvitvinsmarinerte blåskjell med alioli, rød pesto og ferskt hjemmelaget brød. Sessenheim riesling glitrer i glasset.{ndash}
Jeg bruker ca. 2000 kroner i måneden på restauranter. Taxiregningene og ut-på-byen-og-drikke-drinker-regningene kommer i tillegg. Jeg spiser ute tre ganger i uka, fordi jeg liker de små, gode opplevelsene i hverdagen.{ndash}
Får du dårlig samvittighet av å bruke så mye penger på deg selv?{ndash}
Nei, herregud, hvorfor skal jeg det? Hva skal man gjøre da? Sitte hjemme og spinke og spare? Jeg har ikke bil, ikke lappen, ikke hus, ikke lån. Jeg er fri til å bruke pengene mine som jeg vil. Vi dypper brød og utveksler alioli og rød pesto. {ndash}
Etter at jeg begynte å spise ute, er ganen blitt mer følsom for smak. Jeg merker om brødet ikke er helt ferskt, eller hvis en saus ikke er helt som den skal. Jeg har lært meg å spise blåskjell. Jeg drikker vin til maten, men det spørs hvilken dag det er, og hva jeg gjorde dagen i forveien. Lene ler mye. Hun lager grimaser og snakker om livet «utenfor leiligheten», som hun kaller det.{ndash}
Det går jo litt penger på å leve utenfor leiligheten, men jeg synes jeg får mye igjen. Når jeg jobber seks dager i uka, er det deilig å spandere litt på seg selv.Om det er Jamie Oliver, Nigella Lawson og Lars Barmen som har skylda, vites ikke. Men vi nordmenn unner oss stadig oftere litt ekstra når vi handler mat. Nær halvparten av oss prioriterer kvalitet før pris, viser en holdningsundersøkelse fra Matforsk. {ndash}
Folk er villige til å bruke mer penger på mat med kvalitet, mener forskningsdirektør Einar Risvik ved Matforsk. {ndash}
Vi er mer livsnytere enn noen gang. Forbrukerne er blitt mer kvalitetsbevisste. De vil ha større utvalg, sier informasjonssjef Kari Raunedokken i Tine til Magasinet. {ndash}
HER ER MORRABRØDET! Kjetil Jørgensen (29) slenger en gedigen loff inn mellom champagneglassene. Gjengen rundt kafébordet i Grimstad svarer med latter. Morrabrødet er laget spesielt for Nytelsesfestivalen, som går av stabelen I byen fra 6. til 10. august. {ndash}
Stadig flere kaster seg på. Bakeren skal lage morrabrød, sportsbutikken arrangerer puttingkonkurranse for golfnyterne, og Landvik kirke arrangerer sanselig messe under festivalen, forteller festivalgeneral Kjetil Jørgensen. Tanken om å lage en nytelsesfestival i Grimstad ble født en førjulskveld i 2001. Restauranteier Kjetil syslet egentlig med en matfestival, men så kom han i prat med ekteparet Elsa Almås (49) og Esben Esther Pirelli Benestad (54) som spiste i restauranten den kvelden.Et utall kreative komitémøter seinere så den første Nytelsesfestivalen dagens lys i fjor sommer. Med erotikktelt på torget, konserter, utstillinger, god mat og nytelsesball. Blant annet. Ikke alle likte at Grimstad ble lansert som nytelsesbyen. 24 innbyggere, med byens varaordfører i spissen, skrev brev med bønn om at festivalen skulle skifte navn. De mente ordet «nytelse» hadde en negativ klang, og var synonymt med selvtilfredsstillelse og egoisme. {ndash}
De fryktet overdrikking, overspising, overknulling og overdrivelse. Alle som har overdrevet nytelse, vet at dét ikke er noen nytelse. Vi ønsker å utvikle folks nytelsesevne, forklarer Esben Esther. EROTIKKTORG, GOLFNYTELSER OG BILNYTELSER. Barnenytelser, matnytelser og kunstnytelser {ndash} er noe av det som står på programmet når den andre Nytelsesfestivalen går av stabelen i år. {ndash}
Nytelse er jo så individuelt. Vi vil ha noe for enhver smak, forklarer Elsa Almås. {ndash}
Er det ikke egoistisk bare å søke nytelse, hele tida?{ndash}
Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom nytelse og ytelse. Nytelsen fyller opp dine kamre, og øker yteevnen, mener Esben Esther. {ndash}
Dette handler også om å bli bevisst hvor godt vi har det, og glede seg over det, mener nytelsessekretær Annette Meyer (61). {ndash}
Mange forbinder nytelse med bruk av penger. Nytelse handler også om å bruke sansene, mener Elsa.{ndash}
Og det skal man ikke ha dårlig samvittighet for?{ndash}
Jeg får svare som Peer Gynt: «Er man skapt til nytelse, så skal man nyte,» sier Esben Esther og ler.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen