og glad som en sommerdag. Norges mestselgende nålevende forfatter venter på oss i Ula i Vestfold, hvor hun nyter den ultimate sommerferie på hytta til sin nokså ferske ektemann, Helge. Han følger henne galant til bilen og sier spøkefullt formanende: {ndash}
Bring henne hel tilbake!Snart suser vi gjennom et bølgende Tjølling-landskap, som ligger stille og uanfektet av bratte svaberg og salte bølger i kystidyllen bak oss. Sommerdagen er varm. Her er skog, grønne jorder og store gårder; det er markblomster, frukt i kart og modne bær.I dette området utspiller handlingen seg i årets roman, «Odel», som slippes 21. august. Der møter leserne en ny romanfigur, Tori Lande, på bygda litt hånlig kalt Tori til Lande fordi hun er så staut og kry. Hun er enebarn og vet at hun skal bli bonde. Ikke bondekone, men bonde. Som voksen slites hun mellom plikten ved odelen og kjærligheten til Halldor, som ikke er bra nok for foreldrene. {ndash}
Hvor ligger Lande? Den fine gården der borte, kanskje, med stort, hvitt bolighus, rød låve og stabbur?{ndash}
Kanskje der, kanskje der, svarer Elstad, som ikke har lagt ut flere spor enn at gården kan være mange steder i det frodige landskapet rundt Sandefjord, som hun er blitt kjent med etter at hun traff sin ektemann nummer tre.{ndash}
Det var spennende å flytte handlingen til Vestfold. Men jeg måtte samtidig trekke inn andre deler av landet {ndash} Trøndelag, og Nordfjord i form av en fargerik sjømann. Jeg liker dialekter. Det er språkets krydder.
FORRIGE GANG Anne Karin Elstad ble intervjuet i Dagbladet, uttalte hun at å gifte seg på nytt, nei, det var aldeles utenkelig. Etter to skilsmisser trivdes hun utmerket i eget selskap. Det var i 1995. Men se, mot kjærlighet og naturkatastrofer kjemper mennesket forgjeves, som en klok tante Stine sier i «Odel». Samme året traff hun arkitekt Helge Pran, og for snart tre år siden giftet de seg, i Seljord.{ndash}
Hvorfor giftet du deg en tredje gang?{ndash}
Huff, du får meg til å høres ut som en {ndash} en femme fatale, sier Elstad og stumper en av sine lange sigarillos. Spørsmålet gjør henne lettere irritert. {ndash}
Hadde vi fortsatt som samboere, hadde ingen reagert. Men et tredje ekteskap høres visst mye ut. Egentlig var det ingen av oss som hadde noe imot samboerskap, men da vi bestemte oss for å leve sammen, føltes det naturlig og riktig å gifte seg. Så det gjorde vi. Og vi har det veldig bra.{ndash}
Hvordan er det å bli nyforelsket når man nærmer seg 60?{ndash}
Jeg lover deg at det er helt fantastisk, kanskje kan det være en inspirasjon for noen å høre det, sier hun, smiler og lener seg fram i stolen. {ndash}
Jeg var 58, og ble bare boms forelsket, der og da. Den opplevelsen står ikke tilbake for noe jeg opplevde som 20- eller 30-åring. Det var minst like sterkt. Helge er en mann med mye glede og stor utstråling. Han sang og spilte gitar. Viser, jazz, blues {ndash} det var så vakkert.{ndash}
Han er ni år yngre enn deg. Er det et problem?{ndash}
Overhodet ikke! sier Elstad og slår en understrekende hånd i bordet. {ndash}
Det er et helt uinteressant tema. Vet du, alder er så forskjellig, én kan være 80 og ung, en annen er 40 og gammel. En annen ting er at når en møtes såpass opp i åra, så er det en del kanter som må slipes. Vi har godt med temperament begge to, selv om jeg kanskje ikke ser slik ut, men vi har stor respekt for hverandre. Vi har så mye felles. Jeg mistet min mor som 12-åring, Helge var 13 da hans far døde. Jeg tror det har gitt oss en felles sorg som følger oss. Og så er vi begge opptatt av rettferdighet.{ndash}
Er det vanskelig å være gift med en forfatter, tror du?{ndash}
Jeg tror det er vanskeligere å være to forfattere sammen. At Helge også har et skapende yrke, er en fordel. Da skjønner han hva jeg baler med når jeg må prioritere skrivingen.SIST VINTER MÅTTE HAN
Populær: Anne Karin Elstad sammen med statsminister Kjell Magne Bondevik, Unni Lindell og forlagsdirktør William Nygaard i Aschehougs hageselskap i 2002. Foto: Scanpix
tåle at fruen bosatte seg på Island fra september til februar for å skrive ferdig romanen om Tori og Halldor. Tidsepoken i boka spenner fra før krigen opp til våre dager og har med EF-striden i 1972 så vel som terroraksjonen mot Twin Towers. I landbruket skjer det store omveltninger, og på Lande er det duket for generasjonsmotsetninger i kjent Elstad-stil.{ndash}
Du fant bygdedyret i Vestfold også?{ndash}
Bygdedyret fins overalt, også i byene, men siden det er mer gjennomsiktig miljø på landsbygda, blir kontrollen og presset større der. Kravet om å oppføre seg slik at en ikke bringer skam over familien, styrer samfunnet med en klam hånd. Temaet arv og odel er like problematisk enten det gjelder gård eller annen eiendom, et skipsrederi eller bare ei hytte, der snart ingen har råd til å løse hverandre ut. Det var enklere i gamle dager. Da fikk eldstesønnen gården og hadde nok med det. De andre fikk ingenting.I motsetning til de fleste av Elstads romaner, som har strukket seg over tre og fire bøker, er «Odel» en avsluttet roman.{ndash}
Det er mye stoff å få inn i én bok, å følge to livsløp, forsikrer hun. {ndash}
Tori har en overdreven stolthet i seg, hun er sterk, men helt god er hun ikke.{ndash}
Halldor er halvt islending. Var det derfor du dro til Island?{ndash}
Det var litt tilfeldig. Det viktigste var å bytte miljø for å skrive. Men jeg ble veldig fascinert av øya, folket og det nydelige språket deres, som minner mest om sognemål. Islendingene jobber bestandig og sprer energi. Jeg bodde i 5. etasje i Reykjavik med utsikt til havet over hustakene. Der kunne jeg nyte det vakre vinterlyset. Og jeg bodde ikke i isolat. Både barna og Helge kom på besøk.OPPHOLDET PÅ ISLAND fikk en dramatisk slutt. Dagen før hjemreisen trådte forfatteren feil i ei trapp i banken og stupte mot steingolvet med panna og nesa først, slik at fortennene ble slått løse. To hjerneslag har gitt en liten skjevhet i ansiktet og gått ut over balansen og synet.{ndash}
Jeg har ikke samsyn lenger, derfor er det lett å trå feil. Da jeg lå der, tenkte jeg: «Ja ja, Anne Karin, du lever iallfall!» Folk ville bringe meg til legevakta, men jeg trengte mest en tannlege. Det ble en dyr affære, for forsikringens avsnitt med småskrift tok ikke ansvar for uhellet. Verst var det å komme hjem og se ut som søstera til Dracula!Elstads skepsis til legestanden er kjent fra «Maria Maria», hennes mest selvbiografiske roman, bygd på egne erfaringer med østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen. {ndash}
Endelig opplever jeg å få medhold hos legestanden, som tidligere bare lo av mine påstander. I september er jeg invitert til å snakke til en kongress av nevrologer, og det er noe jeg gjør med stor glede. Kvinner har altfor lenge vært prøvekaniner for et farlig prosjekt. Ingen ting av det legene lovet, at østrogen skulle holde oss unge, rynkefrie og avverge beinskjørhet, viste seg å stemme. Og prisen har jeg fått betale. Jeg har hatt to slag med til dels store lammelser og påfølgende krevende opptrening, og jeg har hatt brystkreft.{ndash}
Men du overlevde. Måtte du fjerne et bryst?{ndash}
Ja, det var noe jeg valgte selv. Jeg ville ikke ta sjansen på noe annet, og slapp dessuten cellegift. Men det reduserte skrivingen. Håndskriften er blitt uleselig, og i to år kunne jeg ikke nærme meg PC-en på grunn av musearm. Så jeg har jo fått noen opphold i skrivingen også av helsemessige grunner, sier Elstad og tenner en ny sigarillo. Hun er oppvokst i en røyksky på en gård der fire mannfolk røykte {ndash} og nekter å underlegge seg fanatismens diktat.{ndash}
Jeg er ikke så lite intelligent at jeg ikke skjønner at røyk er skadelig, men det er viktig å kose seg med livets goder, forklarer hun.{ndash}
Du var nyforelsket da du fikk fjernet brystet. Var det vanskelig?{ndash}
Helge var til stor trøst og hjelp, som er viktig i en slik situasjon. «Puppene dine har gjort nytta si, de har fødd opp tre barn,» sa han. EI NY BOK FRA ELSTAD er en begivenhet i Bok-Norge. Hun ligger på salgstoppen i forlaget, og i bokklubbene er hun bare slått av Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter». At over hundre tusen kjøpere og enda flere lånere nå venter på «Odel», er neppe noen overdrivelse. Både de fire bøkene om «Folket på Innhaug» og seriene om Lena og Julie har oppnådd store salgstall. I alt har hun solgt over 1,6 millioner bøker her i landet. Men Anne Karin Elstad er fortsatt minst like alminnelig som romanskikkelsene sine.{ndash}
Jeg føler meg priviligert som får holde på med det jeg liker best, og bruke den tida jeg trenger, sier forfatteren.{ndash}
Det sies at du litterært er i slekt med Olav Duun?{ndash}
Jeg har lært mye av Duun, jeg kunne aldri skrevet slik jeg har gjort uten hans innflytelse, både i tema og form. Ingen kan skildre menneskers ondskap så djevelsk godt som ham. Som nordmøring føler jeg et sterkt slektskap med Duuns rike i Namdalen. Det er ikke så langt imellom, sjøveien. I neste uke skal hun selv til Jøa, på Olav Duun-stevne, hvor hun skal snakke om kvinnen i Duuns diktning.{ndash}
Når oppdaget du Duun?{ndash}
Det gjorde jeg alt som lita jente. Jeg vokste opp i et hjem der lesing hadde en sentral plass. Vi lånte og leste mye av de samme bøkene. Etterpå diskuterte vi dem. Slik kom jeg tidlig inn i voksenlitteraturen. Duuns «I eventyre» {ndash} den første boka om Odin {ndash} gikk rett under huden på meg. Han er en modig forfatter. Det må man være om man skal formidle en troverdig historie. Man må tørre å kaste loss og ikke ha noen dregg ute.HESTNES VAR PIKENAVNET, og på gården i Valsøyfjord på kysten av Nordmøre fikk Anne Karin ansvar for husstellet for faren, tre brødre og lillesøsteren da mora døde. 14 år gammel var det hun som sto for matlaging, baking, vannbæring og vasking. Hun vet hvor kaldt det er å skylle sengeklær i bekken en vinterdag.{ndash}
Hvordan klarte du jobben?
{ndash}
Jeg hadde lært å koke mat av mor. Sildball, potetball, blandaball og bacalao, blant annet. Mor var flink med urter av alle slag, fant timian vilt i naturen. Vi jenter hjalp alltid til i huset, det var forventet av oss. Jeg fikk tidlig en uro for at noen skulle ha noe å utsette på arbeidet mitt, og fikk merke litt til bygdedyret allerede den gang. Nå er alt forandret i Valsøyfjord, en nevø driver gården fremdeles, med fellesbeite og vaktturnus og bare grasproduksjon. Jeg savner alle dyra fra min oppvekst, men utviklinga på landsbygda lar seg ikke stoppe. Jeg håper bare det ikke blir full avvikling, det ville være trist. {ndash}
Du har navnet Elstad fra din første mann. Tenkte du aldri på å bytte det?{ndash}
Jeg har tenkt på det, selvfølgelig, men jeg hadde alt gitt ut to bøker om Innhaug da vi tok ut separasjon. Da var det egentlig for seint. Dessuten protesterte barna, de ville ikke at jeg skulle hete noe annet enn dem. Det er uproblematisk også i forhold til eksmannen, vi har jo felles barnebarn.{ndash}
Er det noe du angrer i livet ditt?{ndash}
Nei, sier Elstad og rister energisk på hodet. {ndash}
Når jeg tenker etter, er det vel noe som kunne vært ugjort, men det som er gjort, har likevel vært med på å forme livet mitt. Angrer gjør jeg ikke.{ndash}
Så hvis du skulle levd om igjen, ville du gjort de samme valgene?{ndash}
Det ville jeg nok. Det eneste man kan lære av er egne erfaringer, viser det seg. Da må livet leves uten etterpåklokskap. {ndash}
Hva er du lei?{ndash}
Journalister som alltid spør: «Det er vel ditt eget liv du skriver om?» {ndash}
Hva svarer du da?{ndash}
At et så langt og spennende liv har jeg ikke levd. Jeg har hatt et fint liv, spennende og helt vanlig.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen