Sjøormen i Loch Ness er en av historiens mest omtalte myter. Eksperter tror den er en bløff, men for noen vil Nessie aldri dø.

Spørsmål om sjøormer, avskyelige snømenn, apemennesker eller fabeldyr? Send dem inn til nettmøtet med kryptozoologen! SAGNET OM

«Nessie»: Utallige øyenvitner har stått fram og fortalt at de har sett sjøormen. Mange har beskrevet en drakeliknende orm, som på tegningen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

«Nessie»: Utallige øyenvitner har stått fram og fortalt at de har sett sjøormen. Mange har beskrevet en drakeliknende orm, som på tegningen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

et uhyre i den skotske innsjøen Loch Ness går minst 1500 år tilbake i tid. Motiver hugget ut i stein tyder på at urbefolkningen i området trodde det fantes en sjøorm i dypet. I 565 ble den nevnt i biografien over St. Columbia, som fikk helgenstatus for å ha kristnet Skottland. Ifølge tilhengerne skal Columbia ha reddet en svømmende bonde fra å bli monstermat. Den moderne sjøormen dukket opp i 1933, da en ny vei langs innsjøen sto ferdig. Ifølge den offisielle Nessie-myten kan forstyrrelser under veibyggingen ha brakt sjøormen til overflaten den ettermiddagen et ektepar kjørte hjemover langs innsjøen. Fra veien skal de ha sett et enormt dyr som snodde seg langs overflaten. Ekteparet fortalte historien til en journalist fra avisa Inverness Courier, som brukte ordet monster om skapningen. Flere medier plukket opp historien. London-aviser og radiostasjoner sendte korrespondenter til Skottland, og interessen vokste. Medieyndlingen Nessie var født. DET TOK

Loch Ness: Den fire mil lange og 213 meter dype innsjøen i Skottland rommer en av historiens mest standhaftige myter. Foto: Scanpix/Reuters

Loch Ness: Den fire mil lange og 213 meter dype innsjøen i Skottland rommer en av historiens mest standhaftige myter. Foto: Scanpix/Reuters

ikke lang tid før kjempedusører ble utlovet til de som klarte å fange monsteret. Fiskere, speidergutter og villmenn kastet seg i båten, i håp om å trekke en sjøorm opp av den store innsjøen. Hysteriet nådde et høydepunkt da avisa London Daily Mail hyrte skuespilleren og eventyreren Marmaduke Wetherell til å spore opp beistet i desember 1933. Etter få dager kunne Wetherell skryte av at han hadde funnet ferske fotspor etter et minst 20 fot langt dyr med fire føtter. Reportere kastet seg over historien, og under blinkende blitzlamper fikk Marmaduke Wetherell laget kopier av fotsporene. Kopiene sendte han til Naturhistorisk Museum i London for nærmere granskning. Zoologene ved museet hadde imidlertid juleferie, så det tok ei tid før analysen av fotavtrykkene forelå. I mellomtida valfartet skuelystne til Loch Ness og byen Inverness. De lokale hotellene ble fylt opp, og lokale kjøpmenn kunne gni seg i hendene over tilstrømmingen. SJØORM-BOBLA brast en snau måned seinere. Da slo zoologene i London fast at fotavtrykkene var laget av mennesker, ved hjelp av en inntørket flodhestfot. Det ble aldri klart om det var Wetherell som sto bak bløffen, eller om han var offer for den. Uansett ble han latterliggjort av avisene, og historier om sjøormen havnet lenger bak i avisene. Nessie var ikke lenger førstesidestoff. Wetherell var bitter etter nederlaget, og som hevn fabrikkerte han det aller første sjøormfotoet i 1934. Han fikk den engelske kirurgen Robert Wilson til å si at det var han som hadde tatt bildet av «monsteret». Bildet ble sett på som det endelige beviset på at Nessie fantes. Forskere mente bildet viste at Nessie nedstammet fra plesiosauren, et krypdyr som forsvant fra jorda for 65 millioner år siden. I virkeligheten var det en sammensvergelse for å lure London-pressen. DE NESTE TIÅRA

Funn: Pensjonisten Gerald McSorley holder opp fossilen han snublet over ved Loch Ness i juli i år. Levningene er trolig etter en 150 millioner år gammel rovdinosaurus kalt pleiosaurus. Forskere avfeier at funnet har noe med sjøormen å gjøre, men det demper ikke Nessie-fans. Les mer her. Foto: Scanpix/Reuters

Funn: Pensjonisten Gerald McSorley holder opp fossilen han snublet over ved Loch Ness i juli i år. Levningene er trolig etter en 150 millioner år gammel rovdinosaurus kalt pleiosaurus. Forskere avfeier at funnet har noe med sjøormen å gjøre, men det demper ikke Nessie-fans. Les mer her. Foto: Scanpix/Reuters

ble innsjøen saumfart av forskere og entusiaster. Lykkejegere satset alt på å finne sjøormen, mens skeptikerne lette etter noe som kunne slå myten ihjel. Turistene strømmet til Loch Ness, som ble et begrep verden over. Ifølge BBC-researcher Nicholas Witchell, som har skrevet boka «The Loch Ness History», kom det inn mer enn 4000 sjøorm-observasjoner. Nye bilder av «noe» fant veien til avisene, og letingen fortsatte. I 1962 ble granskningsorganet LNIB (Loch Ness Investigation Bureau) opprettet. Formålet var å samle beviser for at sjøormen fantes. Moderne teknologi som sonarer, miniubåter og ekkolodd ble tatt i bruk. Det ble funnet et vell av spor etter noe stort, men Nessie glimret likevel med sitt fravær. I 1975 inviterte LNIB 200 framstående forskere, journalister og politikere til å studere deres omfattende bevismateriale. Zoologoer fra blant annet Harvard-universitetet konkluderte med at et stort sjødyr levde i Loch Ness. Forskerne ved Britisk naturhistorisk museum mente imidlertid at dette ikke var tilstrekkelig bevist. De delte meningene var bensin på bålet for både troende og tvilende. Begge sider satte i gang undersøkelser, og Loch Ness ble på ny gjennomsøkt på kryss og tvers. FØRST I 1994 ble Wetherells bildebløff avslørt. De to Loch Ness-forskerne Alastair Boyds og David Martins fant ut at «monsteret» i virkeligheten var en leketøyubåt pålimt en nakke og et hode av formtre. En 90 år gammel modellskaper innrømmet på dødsleiet i 1993 at det var han som laget «uhyret». Avisa Sunday Telegraph kalte det falske bildet «en av de største bløffene i det 20.århundret». Til tross for avsløringen lever Nessie-myten videre. Fortsatt strømmer fans og troende til det skotske høylandet med drømmen om å se glimt av uhyret. Så mange at Skottlands naturvernforbund har måttet lage retningslinjer for sjøormjakt. Det er strengt forbudt å bruke agn for å få napp. Garn kan brukes, men bare på grunt vann, slik at sjøormen ikke skal bli kvalt før den blir oppdaget. - Nessie er en del av Loch Ness og av Skottland, og dermed ukrenkelig, uttalte Jonathan Stacey i forbundet. Den internasjonale foreningen av Nessie-entusiaster mener naturvernernes krav er byråkratiske og overdrevne. De mener regelrytteri kan sette sjøorm-forskningen i fare. FANSEN LETER fortsatt etter et uhyre i Loch Ness. Eksperter avviser ikke at det finnes digre sjøormer, men stiller seg tvilende til at det lever en i Loch Ness. - Sjøormen i Loch Ness er avkreftet, sier zoolog Torfinn Ørmen til Magasinet på Nett. Ørmen er en av få nordmenn som har medlemsskap i Den internasjonale kryptozoologiske forening. Han er mer enn gjennomsnittlig interessert i kryptider - dyr vi ikke med sikkerhet vet finnes eller ikke. - Vi vet mer om månens bakside enn om livet i havet, har Ørmen tidligere uttalt til Dagbladet. - Men det er kjempegøy å finne en teori som avslører at mennesker har blitt lurt. Da får vi oss en god latter.
    (Kilder: NTB, Dagbladets tekstarkiv, BBC, Sunday Telegraph, diverse Loch Ness-nettsider)
Spørsmål om sjøormer, avskyelige snømenn, apemennesker eller fabeldyr? Send dem inn til nettmøtet med kryptozoolog Ørmen på fredag klokka 18!
    [email protected]