som tror at den blinde kua bare er en gimmick. At vi har funnet på alt sammen.{ndash}
Hvor er den blinde kua?{ndash}
Hun er på ferie. Alle norske kuer har krav på åtte ukers ferie. Det var i begynnelsen av juli at Inger Skjervold Rosenfeld var på den store matfestivalen Fancy Food i New York. Hun sto der på stand, blid, imøtekommende, entusiastisk, time etter time, dag etter dag, og delte ut smaksprøver av camembert fra sitt selskap, Den Blinde Kus Gårdsmeieri.{ndash}
Og alle spurte: «Why do you call it «The Blind Cow Cheese Company»?»Hun hermer etter slike amerikanere som snakker lyst, bredt og nasalt. For å si det mildt og forsiktig, er hun etter hvert blitt rimelig lei av å fortelle historien om den blinde kua Melissa. Men hun gyver likevel på og forteller om kua som hun fikk til sin 50-årsdag av sine to døtre og ektemann. Noen ganger bruker hun å fortelle den korte versjonen, andre ganger den litt lengre, der hun legger til at det er den dyreste gaven hun noensinne har fått. {ndash}
Jeg måtte jo bygge fjøs til den, så et meieri for å lage ost og til slutt butikk for å selge osten. {ndash}
Er kua virkelig blind?{ndash}
Den er blind på det ene øyet. Hun fikk en kvist i øyet som kalv.ÅS I AKERSHUS ble en gang kalt Norges svar på Toscana, og midt i dette milde, bølgende landskapet eier Inger og hennes tyskfødte forskermann, Hans, 20 mål jord. På eiendommen vokser det flere eksotiske planter enn noe annet sted i dette landet. Nå har Inger satt seg rastløst ned i drivhuset, som også funksjonerer som kafé. Hun har på seg en utvasket T-skjorte, på bordet foran henne ligger Nationen og Dagens Næringsliv. Uavlatelig trekker hun mobiltelefonen opp av lomma for å sjekke hvor mye klokka er. Det er mandag, og mandag er en av de tre dagene i uka da melkebilen svipper innom småbruket med 800 liter melk. Noen dager blir det camembert av melka, andre dager nøkkelost som eksporteres til USA, noen dager gouda med brennesler, og atter andre dager blåskimmelost som eksporteres til Frankrike. Mens de fleste av oss undrer oss over hvordan det er mulig å selge ost til ostelandet Frankrike, undrer Inger seg over hvorfor ikke flere norske bønder produserer ost.{ndash}
Jeg synes det er så rart med alle disse bøndene som depper over dårlige melkepriser og små kvoter. I stedet bør de jo videreforedle råvarene sine selv. {ndash}
Hvorfor er det ikke flere norske bønder som gjør det?{ndash}
Jeg vet ikke. Men når jeg ser all gårdsosten som produseres nedover i Europa, kan jeg ikke skjønne annet enn at det skyldes samvirkemodellen. Norske bønder har i alle år levert all sin melk til fellesmeieriene. De har vært sikret pris og avsetning, og overlatt all videre foredling til Tine.{ndash}
Har det ikke noe med klimaet vårt å gjøre?{ndash}
Nei, nei. Vi har minst like gode forutsetninger for å lage god ost som Frankrike. Og melka er minst like god. IFØLGE LEKSIKON er camembert en by nordvest i Frankrike og en myk hvit muggost med sjampinjongliknende aroma. Det var altså en variant av den Inger hadde med seg til den store gourmetfestivalen i New York. I løpet av tre dager smakte seks smaksdommere seg gjennom 3500 ulike matprodukter. Nær hundre av disse kom videre til ulike finaler, deriblant Ingers camembert, som var en av sju finalister i gruppa «Outstanding new product 2003». Camemås har hun kalt osten. Den nådde altså nesten til topps. Interessen fra USA begynte i fjor, da en amerikansk osteimportør stakk innom gården. Han tok med seg Ingers nøkkelost, og snart fikk hun telefon om at amerikanerne ville ha mer nøkkelost. Mye mer enn Inger kunne produsere på sitt lille meieri i Ås.{ndash}
Og i et avisintervju etterlyste jeg et meieri som kunne påta seg produksjon av nøkkelost. Dermed fikk hun nyss om et nedlagt meieri i Vikedal i Rogaland, og nå er produksjonen i gang. {ndash}
Vi snakker i første omgang om 20 tonn i året. Eksporten av blåskimmelost til Frankrike var like tilfeldig. Broren hennes flyttet til byen Clermont Ferrand i Frankrike og ble nabo med byens ostehandler.{ndash}
Ostehandleren likte osten, kundene hans likte den og dermed var vi i gang. {ndash}
Så nå skal du tjene penger?{ndash}
Jeg har jo tenkt det, ja. Jeg har ikke levd fett til nå, men jeg har tenkt å gjøre det.{ndash}
DET AVGJØRENDE når man yster er timing. Du kan få så uendelig mange varianter av den samme melka, bare ved å forandre på tid og temperatur. Når jeg først har fått til en ost, og den går greit, blir det rutine, og da vil jeg heller lage noe nytt. Jeg er ganske utålmodig. {ndash}
Hva er den verste osten du har laget?
{ndash}
Man kan jo putte hva som helst i ost: paprika, hvitløk, soltørket tomat. Det som har forundret meg mest, er hvor forskjellig smak og behag er. Jeg har hatt sånne kvelder der grupper testsmaker ulike oster. Jeg deler ut skjemaer, og når jeg får dem tilbake er det full spredning. Det er ingen logikk.{ndash}
Hva driver du med nå?{ndash}
Nå prøver jeg ut camembert med østerssopp.En dag kom en ung mann fra det vestafrikanske landet Togo inn på gårdstunet. Johnny, som han het, lurte på om han kunne få jobb, mens han skrev ferdig en oppgave om østerssoppdyrking ved Landbrukshøgskolen på Ås.{ndash}
Og jeg sa at det kunne han, dersom han lærte meg å dyrke sopp, forteller Inger. Etter åtte måneders venting fikk Johnny oppholdstillatelsen. Et nytt bygg ble satt opp, et lufttett laboratorium konstruert av bygningsdeler fra det gamle Rikshospitalet. Nå spretter all verdens gourmetsopper fram i de mørke, fuktige og kjølige produksjonslokalene. Kombinasjonen østerssopp og ost mener Inger kan slå an på det amerikanske markedet.{ndash}
Da vi delte ut smaksprøver der borte sa annenhver at de måtte være forsiktig med inntaket av ost på grunn av kolesterol. Østerssopp er kolesterolsenkende. Så ost som smaker godt og som beviselig senker kolesterol, må da bli en slager? HVER DAG SVINGER nysgjerrige av veien og kommer ned til gårdsbutikken. De rusler rundt i drivhusene og kikker på trær som bærer bananer, papaya, mango, fiken eller lime, de kjenner på gresset fra pampasen og nikker gjenkjennende til palmetreet fra Tenerife. Noen setter seg til i kafeen, mens andre finner veien forbi stallen, der datteren i huset driver oppdrett av galopphester, forbi der den enorme grisen Sylte hviler fornøyd i gjørma, helt bak til drivhusene der grønne vinranker blomstrer. Dette er mannens prosjekt, verdens nordligste vingård. Håpet er en gang å produsere ti tusen flasker i året. {ndash}
Så om noen år kan vi servere både egenprodusert ost og vin.{ndash}
Det er bare kjeks som mangler?{ndash}
Det var en god idé. Kanskje det blir det neste?{ndash}
Skal den blinde Melissa få dø av alderdom?Hun nøler et øyeblikk, før hun sier med et smil:{ndash}
Jeg bruker å fortelle det at den dagen hu dør, så må jeg blinde ei ny ku.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen