85 mennesker døde da et jødisk kultursenter i Buenos Aires ble sprengt i lufta i 1994. I dag sitter Irans tidligere ambassadør til landet i britisk arrest, og kjemper mot å bli utlevert til Argentina. Iran har allerede erklært diplomatisk krig.

DEN 18. JULI 1994 ble en varebil kjørt opp til AMIA, det jødiske kultursenteret i Buenos Aires. Inni bilen lå sprengstoffet som litt seinere sprengte den sju etasjer store bygningen i biter. 85 mennesker ble drept, og mer enn 200 ble skadd. Det verste terrorangrepet i argentinsk historie var et faktum. TERRORANGREPET sendte sjokk og frykt inn i det jødiske samfunnet i Argentina. Dette er Sør-Amerikas største jødiske befolkning, som bor i et land beryktet for å huse nazi-forbrytere etter annen verdenskrig. Og dette var ikke første gang jødiske mål ble utsatt for terror. To år tidligere ble en bombe plassert ved den israelske ambassaden i byen, der 28 mennesker ble drept. Sinnene sto nå i kok. Ennå er ingen stilt til ansvar for å stå bak terroren. I løpet av de ni åra som har gått, er flere teorier lansert. Noen mener terrorangrepene var rettet mot Argentina etter at landet hadde støttet USA under Golf-krigen i 1991. Andre - og hetere - teorier peker i retning Midtøsten og Iran. Ifølge en iransk avhopper skal iranske toppdiplomater i Argentina ha samarbeidet med islamistiske grupper i Midtøsten i angrepene mot de jødiske målene. I tillegg hevder avhopperen at Argentinas daværende president, Carlos Menem, fikk 10 millioner dollar for å sabotere etterforskningen. Menem hadde fått mange fiender da presidentperioden hans utløp i 1999. Ryktene om en Iran-forbindelse var tuftet bygget på at Menems foreldre i sin tid utvandret til Argentina fra Syria. Han vokste opp som muslim, men konverterte tidlig til katolisisme da han fikk teften av politisk makt. Menem fikk raskt suksess i det peronistiske partiet, og pleiet nære kontakter til storkapitalen. Som president førte han en markedsliberal og USA-vennlig politikk, samtidig som han hadde forbindelser til det libanesisk-syriske miljøet i Argentina. Tilhengerne av «Iran & Menem»-sporet fikk vann på mølla da storavisa New York Times fikk tilgang til dokumenter som avslørte at Carlos Menem hadde skjulte bankkonti i Sveits. Presidenten hadde ved flere tidligere anledninger benektet dette, i forbindelse med anklager om ulovlig våpenhandel og korrupsjon. JØDISKE organisasjoner i Argentina, Israel og USA har i årevis beskyldt politiet for å ikke følge opp saken ordentlig. Ifølge kritikerne var etterforskningen uforståelig treg, og preget av at sentrale vitner forsvant. De mener mektige argentinere har skjermet de skyldige, og i kjølvannet av kritikken måtte flere politifolk og politikere ta hatten og gå på tampen av 1990-tallet. Men spekulasjonene fortsatte, og først i september 2001 nådde AMIA-bombingen et rettsoppgjør. Da startet en maratonrettssak mot tjue argentinere, som ble tiltalt for medvirkning. Fem av de tjue skal med vitende og vilje ha skaffet til veie bilen som ble brukt i attentatet. Rettssaken pågår ennå, og så langt har 1200 mennesker vitnet i en godt voktet rettssal. I år tok saken en dramatisk vending. I mars utstedte dommer Juan Jose Galeano en internasjonal arrestordre gjennom Interpol på fire iranere. De var alle toppdiplomater i Argentina da den dødelige AMIA-bomben gikk av. For to uker siden utstedte dommeren arrestordre på ytterligere åtte iranere. Alle tolv er mistenkt for å stå bak ugjerningen. I arrestordren skrev Galeano han anser det som hinsides enhver tvil at «ytterliggående elementer» fra Iran står bak terroren. FORRIGE TORSDAG

Kontroversiell president: Carlos Saùl Menem var Argentinas president fra 1989 til 1999.  Foto: Scanpix/AFP

Kontroversiell president: Carlos Saùl Menem var Argentinas president fra 1989 til 1999. Foto: Scanpix/AFP

ble iranske Hade Soleimanpour (47) pågrepet i England. Soleimanpour tar for tida en doktorgrad i miljøstudier i England, men var i 1994 Irans ambassadør til Argentina. Soleimanpour er siktet for å ha medvirket til massedrap, og ble dagen etter pågripelsen framstilt for britisk forhørsrett. Den vedtok at han må sitte i varetekt mens det engelske rettsvesenet behandler Argentinas begjæring om utlevering. Noe som kan ta måneder. - Han har hele tida benektet disse anklagene på det sterkeste og fastholdt at dette er en politisk vendetta, sier Soleimanpours forsvarer til Reuters. Iranske myndigheter raser over utviklingen i saken. De har hele tiden benektet ethvert kjennskap til terrorbomben i 1994, og mener pågripelsen av Hade Soleimanpour er juridisk grunnløs. Iran har allerede hentet hjem sin ambassadør i Argentina, og finstiller nå det diplomatiske skiktet mot England. Nylig ble britenes charge d'affaires i Iran, Matthew Gould, kalt inn på teppet i Teheran. - Jeg gjorde det klart at arrestasjonen av Soleimanpour på ingen måte var politisk motivert. Gould forklarte at saken var en politisak, som vil gå sin gang uavhengig av britiske myndigheter. STATLIG styrte iranske medier lar ikke saken gå upåtalt hen: - En ny sammensvergelse rettes mot Iran, fra triangelet USA, Storbritannia og Israel, med hjelp fra Argentina, lyder en radiokommentar melder Reuters.

Nye takter: Argentinas nåværende president Nestor Kirchner (til venstre) har i løpet av sine tre måneder i topposisjon fått en enorm popularitet i skakkjørte Argentina. Han har engasjert seg personlig for å løse AMIA-saken. Her i et møte med et jødisk samfunn i New York tidligere i år. Foto: Scanpix/AP

Nye takter: Argentinas nåværende president Nestor Kirchner (til venstre) har i løpet av sine tre måneder i topposisjon fått en enorm popularitet i skakkjørte Argentina. Han har engasjert seg personlig for å løse AMIA-saken. Her i et møte med et jødisk samfunn i New York tidligere i år. Foto: Scanpix/AP

- Disse tiltakene er politisk motivert, og har blitt utført under innflytelse av sionister, skal en talsmann for Irans utenriksminister ha uttalt ifølge CNN. – Jeg håper den britiske regjeringen raskt vil omgjøre denne feilaktige beslutningen og be om unnskyldning. Den islamske republikken vil aldri godta denne ondsinnede og løgnaktige konspirasjonen mot Iran, sa president Khatami ifølge iransk fjernsyn. Den diplomatiske krigen tilspisset seg da belgiske politi på onsdag pågrep den iranske diplomaten Sahiet Bajhban på den internasjonale flyplassen i Brüssel. Bajhban er èn av de 12 som dommer Galeano vil ha fatt i, men ble seinere på dagen løslatt fordi han nyter diplomatisk immunitet. ARGENTINAS nåværende president, Nestor Kirchner, har engasjert seg sterkere i AMIA-saken enn sine forgjengere. Like etter at han tiltrådte i vår, sørget han for at dommer Galeano fikk tilgang til hemmelige etterretningsrapporter. I tillegg har han hevet forbudet mot å la sikkerhetsagenter vitne i saken, noe han kalte «en nasjonal skam» under en minnestund på niårsdagen. Siste ord i saken er ikke sagt. (Kilder: Reuters, BBC, CNN, Associated Press, NTB, NRK)
    solvi.glendrange@dagbladet.no