Smia Galleri

• Mat:
• Miljø:
• Service:
• Totalt:
• Foretter: kr. 75 - 95
• Hovedr.: kr. 175 - 175
• Desserter: kr. 66 - 75
• Adresse: Opplandgata 19, Oslo
• Besøkt: 06.09.2003

Ny på Vålerenga: Huset er fra 1878 og bevaringsverdig. - Det kunne vært en kulisse til Kardemomme by, sa Fredag.
Foto: ALEKSANDER NORDAHL

RESULTATET ER BLITT en rustikk kafé med mursteinsvegger, golv med fliser og betong og en lun, personlig atmosfære. Utvendig kan det lille, gule murhuset, som tidligere var bakeri, fortone seg som en kulisse til Kardemomme by, noe som kler småhusbebyggelsen i strøket godt. En smie hører fremdeles til i en fløy, mens de matglade smeder bor i etasjen over kafeen.
Veggene er fylt av store, fargesterke bilder som dekorasjon og salgsutstilling for to forskjellige kunstnere. Et piano og lydanlegg i en krok forteller om forventninger til litt jamming, og på tirsdager er det fast jazzkveld.
En ung servitør kom med menyen limt på en jernplate. Hun var ny, erklærte hun, og det var mye hun måtte løpe og spørre kokken om, men på bordet kom iallfall to glass lunkent vann og husets hvite vin, som viste seg å være en Frithjof Nicolaysen til 46 hyggelige kroner for et fullt glass.
Det var fremdeles sommer i lufta, og Robinson bestemte seg for en kald agurksuppe, mens Fredag gikk for tunfisk til forrett. Brød og aioli hørte til begge.
- Se på den fargen, utbrøt Fredag imponert, og prøvde kniven på en lillarød, rå skive tunfisk, bare med en tynn stekerand ytterst.
- Det er både mørt og deilig, lekkert smaksatt med bønnespirer, aprikossaus, pepperrot og basilikum. Robinson svelget unna misunnelsen, dyppet skjeen i den kremete, hvite suppa og smakte fornøyd:
- Friskt og godt, med smak av yoghurt og agurk, tilsmakt med dill, hvitløk og med reker. Kunne vært en hvilerett etter sterk mat, svalende og frisk for ganen.

SIDEN VAR DET TID FOR KJØTT. Smia bød på to slag, indrefilet av okse og ytrefilet av lam. Denne gang vant lammet over oksen. Tredje alternativ, bakt laks, hadde kanskje falt heldigere ut.
- Kjøttet er rosa, mørt og saftig, plassert oppå en flat, ovnsstekt potet. Sausen er ingen sensasjon, men ratatouillen står godt til lammesmaken, sa Fredag tilfreds.
Robinson hadde fått samme gode potet i bånn, men pirket fortvilet i indrefileten, som var langt fra «rare», og som knapt ville gi etter for en sagekniv. Begge retter var raust pyntet med basilikum.
- Hva er dette? Et gjennomstekt, seigt endestykke?
Robinson var skuffet, og grep til den smakfulle vinen, en Gran Feudo 1999 Navarra (til 238 kroner som er 2,5 gang polpris) og fant trøst i det.
- Gå til flaska med din glede, ikke med din sorg, belærte Fredag og bød fram en bit av lammet.
- La oss tro dette var en arbeidsulykke. De skryter jo sånn av biffen her, sa Robinson oppriktig lei seg.
- Historien om kjøkkensmedene er god, men de må jo gjøre seg fortjent til et godt ry.

AVRUNDINGEN GJORDE ROBINSON glad igjen: lett smeltet chèvre på ei brødskive med selskap av honning og nøtter. Fredag unnet seg sommerens siste runde med jordbær og vaniljeis, syrlig smaksatt med saus av lime og kiwi. Nye gjester strømmet inn og ble hjertelig mottatt av smedene og det øvrige personalet. Smia er alt etablert som strøkskafé på Vålerenga.
- Dette tror jeg Enga har ventet på lenge, hvisket Fredag.
- Smia er noe ganske annet enn en fotballpub. Og se - her er ingen storskjerm!