Sophie Ellis Bextor (24) er konservativ, skyr tabloidaviser og snakker mye om manerer. Men truse bruker hun ikke. I hvert fall ikke under dette intervjuet.

- OOPS, sier Sophie Ellis Bextor og drar ned kjolen. Jeg er blitt sendt inn til popdama som ga oss «Groovejet» med Spiller og «Murder On The Dancefloor» ti sekunder for tidlig. Slik møter jeg det engelske bakspeilet til det som kan bli popens nye diva.Resten, som må handle om dårlig tid, en forglemmelse eller rett og slett det faktum at Sophie Ellis Bextor synes det er bedre å gå uten truse, oppdages heldigvis ikke før bildene gjennomgås seinere.Det som derimot vites er at dama har gått en god skole. Sophie Ellis Bextor gikk nemlig på den prestisjetunge jenteskolen Goldolphin i London, der også kjendiser som Nigella Lawson og Kate Beckinsale ble oppdratt. Og hun likte det skreddersydde og strenge regimet fordi krav til individet er viktig.Sammen med muligheten til å få utfolde kreativiteten gjennom drama og låtskriving. {ndash}DÅRLIGE MANERER GJØR MEG trist, sier Sophie. {ndash}Det er viktig å være høflig, føre seg ordentlig og si takk. Og derfor tror jeg at jeg kommer til å bli ei flott gammel dame. Jeg ser ikke meg selv som en som driver med dette når jeg 50 år.Dette, ja. Pop. Platesalg. Hype. Berømmelse. Og misunnelse. Og følelsen av at man alltid er et objekt bare man stikker nesa utenfor døra. For London er slik {ndash} Sophie Ellis Bextor og alle andre popstjerners London er slik at du havner i bladene og tabloidene bare du går ut for å lufte bikkja. Bortsett fra Sophie.{ndash}Jeg trenger det ikke. Og derfor er jeg bevisst på det og prøver å unngå oppmerksomhet så mye jeg bare kan. Men det er vanskelig med CD-lanseringen {ndash} nå må jeg jo stille opp. {ndash}Men du er jo popstjerne, du har jo allerede et par superhiter i bagasjen og da skal du jo synes? Eller?{ndash}Jeg tror ikke på det å være berømt. Det er skummelt, det vil gjøre meg gal {ndash} jeg vil være anonym. Og fordi jeg ikke går på fester, gjøre ukebladintervjuer eller søker oppmerksomhet så har jeg et privatliv.{ndash}Jeg er heldig, sier hun.OG SOPHIE KLARER DET. Merkelig nok klarer hun å være tilnærmet usynlig i et blad- og avismarked som daglig overdoserer kjøperne med korte skjørt, høye hæler, store pupper, små skandaler, gigaskandaler {ndash} alle kjendisenes siste desperate skrik. Hun klarer det fordi hun driver med sitt og ikke har noen agenda ut over det at hun skriver og synger poplåter.Slik hun har gjort på sitt andre album {ndash} som kommer ut i Norge 3. november.{ndash}Profesjonelt er jeg ikke interessert i noe annet enn musikk. Jeg skal ikke bli skuespiller, jeg skal ikke på TV {ndash} jeg trenger ikke den greia der. Og så langt det er mulig forbyr jeg meg selv å snakke om meg selv som popstjerne. {ndash}Hjernen min er ikke klar for det.Men hjernen hennes er klar for å skrive musikk. Og denne gangen skyter Sophie Ellis Bextor fra hofta. Men hun trekker langsommere i «Shoot From The Hip» der hun har med seg eks. Suede-gitarist Bernard Butler og Blurs Alex James. Som beskriver henne slik:{ndash}Ei ordentlig jente {ndash} en tenker med fantastisk utseende hvis sang kan assosieres med det å klø seg.Alex James om det.Kløen, mener jeg.{ndash}MITT FØRSTE ALBUM VAR som en dating-prosess. «Shoot From The Hip» er mer som å flytte sammen. Men ekteskap {ndash} nei, det er for tidlig. Husk at jeg bare er 24 år {ndash} det er fortsatt mye som skal utforskes, sier hun.Den beste musikken kommer veldig ofte fra de som aldri fikk Sophies oppvekst og muligheter {ndash} fra arbeiderklassens spark og rop mot urettferdighet og snobberi. Så hva gjør ei velutdannet og konservativ jente med modellansikt i en bransje som denne?{ndash}Selv om det i utgangspunktet ser ut som om jeg har fått store muligheter, og det har jeg, så må det også være noe med meg, sier hun. {ndash}Og det er merkelig det der {ndash} du stiller deg i rampelyset med tanken «jeg er flink, jeg burde stå på en scene». Og så står du der og det neste du tenker er «liker dere meg?». Kanskje det har noe å gjøre med at jeg er enebarn og at foreldrene mine er skilt.«Mixed Up World», singelen fra albumet som kommer til uka, har med politikk å gjøre. Og uro.{ndash}Det føles rart. Jeg skrev sangen før jul i fjor, det var over ett år etter 11. september og det lå en ny krig i lufta. Det er ikke dermed sagt at den er et politisk manifest. Men i ei tid med krig og politisk uro handler den om {ndash} spesielt for alle som er i ferd med å bli voksne {ndash} at du må ta ansvar for deg selv framfor å søke trygghet og forsikringer hos andre. {ndash}For å være helt ærlig betyr sangen enda mer nå enn da den ble skrevet.Og det er Sophie Ellis Bextor veldig glad for. Strengt oppdratt som hun er, setter hun nemlig veldig store krav til seg sjøl.{ndash}JEG SKRIVER BRA, sier hun uten å blunke. {ndash}Jeg skriver bra fordi jeg setter meg under press. Men om jeg får en ny hit {ndash} en som kan matche «Murder On The Dancefloor» {ndash} det er ikke min jobb å avgjøre. Det eneste jeg tenker på er å skrive best mulig, og at det må føles riktig.Det hun har på seg, eller har glemt å ta på seg, må også føles riktig. Og dermed er vi ved enda et Sophie-paradoks. For popstjerna hater moter. Og Pels.{ndash}Jeg skjønner du har sett kampanjen der jeg holder opp en død rev. Greit, jeg står for den {ndash} revejakten er grusom. Men jeg er ingen dyreelsker, jeg synes bare at pels er unødvendig. Det irriterer meg.{ndash}Akkurat som moter?{ndash}Ja, det er stilen og moralen som er viktig {ndash} ikke moter. Man kan ikke la andre bestemme hvordan en skal kle seg. {ndash}Og du har...{ndash} ...min stil som jeg trives i og som gjenspeiler den jeg er. Og:{ndash}Den kan ofte være veldig forførende.
    morten.pedersen@dagbladet.no