Amsterdam ble til i den gylne tiden da Nederland var senter i et verdensomspennende imperium, da rikdommene strømmet inn fra koloniene, løk fra sjeldne tulipaner var verdt sin vekt i gull og velstående borgere kaptes om å bygge de flotteste fasadene ut mot byens kanaler.
Det er som byens innbyggere har avfunnet seg med at byens storhetstid
for lengst er forbi. Livet i Amsterdam er avslappet. Selv bruker de
uttrykket «gezellig» - koselig. Byens innbyggere er også kjent for sine
liberale holdninger. Hasj og marihuana er legalisert, uføre får sex på blå
resept, og Red Light District er en av byens store severdigheter.
Historie
Amsterdams historie går tilbake til 1200-tallet, da det vokste frem en
fiskerlandsby ved munningen av elven Amstel. Landsbyens lokalisering viste
seg å være gunstig med tanke på handel, og allerede på 1300-tallet hadde
bebyggelsen fått et bymessig preg.
Hundre år etter oppdagelsen av sjøveien til India opprettet Nederland
sine første kolonier. I Asia sikret de seg kontrollen over det meste av
Indonesia. I Sør-Amerika lyktes de for en periode i å dominere deler av
Brasil, og i Nord-Amerika bosatte nederlandske nybyggere seg på Manhattan,
som de kalte Nieuw Amsterdam.
Rikdommene fra koloniene, og da spesielt fra pepper, kanel og andre
krydder fra Østen, ga Amsterdam et økonomisk oppsving som den dag i dag
preger byen. Bykartet viser at Amsterdam er en planlagt by. Det gamle sentrum er omkranset av fem halvsirkelformede kanaler. Langs kanalene
oppførte byens borgerskap sine praktfulle boliger med kunstferdige gavler.
På 1600-tallet utviklet Amsterdam seg til verdens finansielle hovedstad.
Rikdommen førte til spekulasjon. Det fremste spekulasjonsobjektet ble
tulipaner. Prisene på tulipanløk blåste seg opp. Da krakket kom i 1637, ble
sjeldne løk omsatt til en pris som tilsvarte løkenes vekt i gull.
Allerede på denne tiden var Amsterdam kjent som en av Europas mest
liberale byer, noe som førte til innvandring av annerledes tenkende og
religiøse minoriteter, blant annet jøder. Ved utbruddet av annen verdenskrig
utgjorde jødene én tidel av byens befolkning. Etter krigen var få tilbake.
Blant de mange som mistet livet, var Anne Frank. Huset hvor hennes familie
gjemte seg, er blitt en av byens mest besøkte severdigheter.
Kanalene
Anne Frank: Huset der den jødiske familien gikk i dekning har blitt museum. Foto: Scanpix
Amsterdam bør oppleves fra båt. Byen har 165 kanaler med en samlet lengde på 75 kilometer. Opprinnelig fungerte kanalene som veier. Fremdeles er det
båttrafikk på kanalene. Sommerstid kan det bli temmelig trangt om plassen på
Amsterdams vannveier. I de senere år har byens myndigheter forsøkt å
begrense trafikken av lystbåter. De har også forsøkt å redusere antall
husbåter, uten å lykkes i særlig grad.
2500 husbåter ligger forankret langs kanalene. De beste stedene å se dem
er langs kanalene i Grachtengordel og i Amstel, og dessuten i havneområdet
mellom sentralstasjonen og Sjøfartsmuseet. I Prinsengracht ligger en husbåt
som er gjort om til museum. Her kan man se hvordan en gammel lekter er
omgjort til en lun og praktisk kanalbolig.
Som fotgjenger i Amsterdam opplever man stadig å måtte ta omveier på
grunn av alle kanalene. Men omveiene blir sjelden lange ettersom kanalene er
krysset av hele 1281 broer. De fleste broene er utstyrt med lys som viser
konturene når mørket senker seg over byen om kvelden. Noen av broene er
laget for å kunne heve seg, slik at større båter kan passere. En av disse er
Magere Brug, regnet som byens vakreste bro.
Sykkelbyen Amsterdam
Amsterdam har to gatenett, ett for biler og ett for syklister. Det
offisielle tallet for antall sykler er 400 000. Bare København har
tilnærmelsesvis like mange sykler i forhold til folketallet. Alle slags
mennesker tar seg frem på sykkel. Der er unge, gamle, damer i kåpe og hatt
og menn i dress med stresskoffert på bagasjebrettet.
Når man kommer som fotgjenger fra et land uten den samme sykkelkulturen,
gjelder det å passe seg. På samme vis som bilistene forventer at gående
holder seg på fortauet, forventer syklistene at man holder seg langt borte
fra deres sykkelveier. Langt fra alle sykler er utstyrt med ringeklokke
eller annen alarm. Det samme gjelder bremser.
De fleste av Amsterdams sykler er gamle. En ny sykkel i Amsterdam blir
stjålet før dagen, eller i hvert fall natten, er omme. I de sentrale delene
av byen kan man ikke regne med å beholde en sykkel i mer enn én uke.
Omsetningen ligger i hendene på byens
fargede narkomafia. Når en sentrumsbeboer har behov for en sykkel, er det
bare å henvende seg til en av disse som selger narkotika og ellers fikser
det meste. Handelen foregår helst etter midnatt, og prisen begynner på 5
euro. Spanderer man 10 euro, kan man få en sykkel med både for- og bakbrems.
Brune kafeer og «coffee shops»
Amsterdam er kjent for brune kafeer og
coffee shops. De brune kafeene, som 't Doktertje i Rozenboomsteeg og Het Molenpad i Prinsengracht, har en intim
stemning med mørke vegger og lavt tak og altfor mye tobakksrøyk. Egentlig er
det misvisende å kalle dem kafeer, ettersom de fleste kommer for å drikke
øl. Heineken, Columbus, Amstel og de andre lokale
ølsortene drikkes i store mengder. Men ikke av store glass. Glassene må være
små. Ellers blir ølet dovent før glasset er tomt, og det er å vanære ølet, mener nederlenderen, som heller tømmer bånsken av glasset på gulvet enn å
drikke dødt øl.
Heller ikke Amsterdams coffee shops er hva de gir seg ut for. I 1996
fikk den første coffee shop lisens for salg av hasj og marihuana. I en
coffee shop kan man altså kjøpe lettere narkotiske stoffer, om enn i mindre
kvanta. Hvis man også kjøper en øl eller en kopp kaffe, kan man sette seg
ned og røyke sin hasj på stedet.
Rembrandt
Rembrandt (1606-69) var sønn av en møller i Leiden. Han utdannet seg til
maler, utviklet tidlig sin egen stil, ble oppdaget, og flyttet til
Amsterdam. Her fikk den unge Rembrandt oppdrag for de fremste i samfunnet,
han giftet seg med Saskia, en velstående kvinne, og flyttet inn i et stort
hus i Oude Zijde, byens gamle sentrum.
Dette huset, hvor han bodde og malte, er gjort om til museum, Museum Het
Rembrandthuis. Det mest interessante å se i huset er hans atelier, hvor han
underviste sine elever, og hvor en stor del av hans største verk er blitt til.
Rembrandt-museet inneholder lite av hans kunst. Hans malerier er spredt
omkring i verdens fremste kunstgallerier. Det mest kjente av hans bilder i
Amsterdam er Nattevakten, som henger i Rijksmuseum. Maleriet som mer enn noe
annet bidro til hans berømmelse, Dr. Tulps anatomiforelesning, henger i
Mauritshuis i den Haag.
I 1656 gikk Rembrandt konkurs. Sine siste år tilbrakte han i Amsterdams
fattigkvarter. Og da 1600-tallets betydeligste maler døde, 63 år gammel, ble
han gravlagt i en av Nederlands mest fornemme kirker, Westerkerk, i den
vestlige delen av sentrum. Men graven ble aldri merket, og nå er det ingen
som vet hvilken grav som er hans.
Van Gogh
Vincent van Gogh (1853-90) var sønn av en prest. Som ung forsøkte han å gå i
farens fotspor. Da han mislyktes som predikant, begynte han å male. Han var
grepet av impresjonismen, omformet den etter egne behov, og endte som en
banebryter for det moderne maleriet.
I dag regnes van Gogh for å være en av de fremste blant verdenskunstens
store malere. I sin samtid var han et null. Han solgte ikke et eneste maleri
i levende live.
Etter et opphold i Paris dro van Gogh til Arles i Sør-Frankrike. Her
fikk han selskap av maleren Gauguin. Samarbeidet mellom de to fungerte
dårlig. Etter en heftig krangel skar van Gogh av seg ene øret, hvoretter han
malte et av sine mest berømte bilder, Selvportrett med avskåret øre. Øret ga
han til en prostituert.
900 malerier rakk han å male før han døde i brorens armer den 29. juli
1890, etter å ha skutt seg med et gevær to dager tidligere. 200 av hans
malerier og en stor mengde tegninger befinner seg i det modernistisk
utformede Van Gogh-museet i Museumskvarteret.
Anne Frank og Jødisk museum
Anne Frank er kjent for sin dagbok, skrevet i Amsterdam under annen
verdenskrig mens hennes familie levde i skjul for nazistene. Den jødiske
familien gikk i dekning i et lagerhus ved Prinsengracht sommeren 1942. To år
levde Anne Frank og hennes familie i lagerhuset. Mat og andre forsyninger
fikk de gjennom en hemmelig dør, dekket av en bokhylle. Mot slutten av
krigen ble skjulestedet røpet, og bare én uke før tyskernes kapitulasjon
døde Anne Frank og hennes søster av tyfus i konsentrasjonsleiren Belsen.
Kafèkultur: Etter en båttur langs kanalene kan du besøke de mange brune kafèene. Foto: Henning Lillegård
Rommene der familien Frank søkte
tilflukt, står som da krigen sluttet. Køen utenfor Anne Franks hus kan bli
lang, for tilstrømningen er stor, og den trange inngangen til de små rommene
skaper visse kapasitetsproblemer.
I det gamle sentrum, Oude Zijde, ligger Jødenes historiske museum.
Opprinnelig var dette fire synagoger. Frem til annen verdenskrig sto disse
synagogene i sentrum av jødenes liv i Amsterdam. Etter omfattende
restaurering og ombygging ble synagogene åpnet som museum i 1987.
Annet av interesseNederlands Scheepvaartmuseum, Sjøfartsmuseet, øst for det gamle sentrum, er
nødvendig å få med seg for den som vil forstå byens gullalder, 1600- og
1700-tallet, da handelsflåten seilte inn verdiene som finansierte
oppbyggingen av byen.
Amsterdam er en fullskalakopi av et seilskip med samme navn, som i
kolonitiden fraktet krydderi, keramikk og andre varer fra orienten. Det
ligger ved brygga utenfor Sjøfartsmuseet.
Den forgylte klokke på jernbanestasjonen har visere som en klokke, men viser
vindretning i stedet for tid. «Klokken» er en arv fra tiden da byens
inntekter kom med seilskipene.
Red Light District ligger i den mest pittoreske delen av gamlebyen. Her
sitter de prostituerte bak store vinduer og venter på sine kunder. Prisen
for et nummer er ifølge turistbrosjyrene om lag 50 euro.
Vondelpark er Amsterdams grønne lunge, med idylliske gangstier mellom trær
og sjøer. Midt i parken ligger Café Vertigo, et perfekt sted å slappe av med
en øl.
Museum Willet-Holthuysen ved kanalen Herengracht viser hvordan overklassen i
Amsterdam levde omkring 1800.
Nøklene til Amsterdam, som ble presentert for Napoleon da han tok byen, er
utstilt i Amsterdams Historisch Museum i sentrum av byen.
Koninginnedag. Dronningens dag. 30. april feires fødselsdagen til dronning
Beatrix med en løssluppen gatefest med opp til to millioner deltakere.
Egentlig er dronningens fødselsdag om vinteren. For å øke sjansene til
godvær på festdagen bestemte man seg for å flytte dagen hennes til 30.
april, som er morens fødselsdag.
Nationale Molendag, den nasjonale vindmølledagen, avholdes hvert år andre
lørdag i mai. Over hele landet settes vindmøllene i gang, og publikum får
anledning til å se hvordan de fungerer.
(Tekst og kart er hentet fra boka «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. Gjengitt med tillatelse av Kagge Forlag.) PÅ ONSDAG: BANGKOK