Fram til nyttår skal vi presentere 20 byer fra boka «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

Dublin er en av Europas fremste pub-byer. Hva byen måtte mangle av store severdigheter, tar den igjen i uteliv. De beste pubene, restaurantene og nattklubbene finnes i kunstnerkvarteret Temple Bar, et sjarmerende område med smale brosteinsgater der vikingene en gang slo seg ned. Sang, dans og musikk står sentralt i byens uteliv. Irlands folkelige tradisjoner ble popularisert av gruppa The Dubliners. Siden har artister som U2, Chieftains og Enya banet veien for det irske på internasjonale hitlister. Noe av det mest særpregede ved byen er dens dører. De gregorianske rekkehusene er ofte grå å se til. Men inngangsdørene, som ofte er kronet med et lite vindu, er nesten uten unntak malt i sterke farger, og utstyrt med en dørhammer i messing.
    Historie
Dublin ligger ved elven Liffeys utløp i Irskesjøen. I vikingtiden rant også en annen elv, Poddle, ut i havet på samme sted. Der de møttes, ble det dannet et svart basseng, «dubh linn». Ordet går igjen i byens navn, Dublin. Det har vært bosetning på stedet i minst tre tusen år. I 795 gikk de første vikinger på plyndringstokt i land. Noen år senere, i 841, kom de tilbake for å grunnlegge kongeriket Dublin. Den første kongen, Torgjest fra Norge, lot bygge en borg ved munningen av Liffey. Fra denne borgen dro nordmennene ut for å avkristne landet. I stedet ble det irene som kristnet vikingene. I 1030 startet de byggingen av Christ Church-katedralen, Dublins eldste bygning. På tross av stadige kamper med irske konger holdt vikingene byen gjennom tre hundre år, inntil engelskmennene under Henrik 2. inntok byen i 1171. Siden den gang har Irlands historie vært preget av en lang og bitter kamp mot engelsk overherredømme. Dublin ble senter for den irske frihetskampen. I 1914 oppnådde de at Parlamentet i London vedtok en lov om Home Rule. Da det samtidig brøt ut krig, ble iverksettelsen av loven utsatt. I 1916 førte dette til det store påskeopprøret i Dublin. Britiske tropper slo ned opprøret og henrettet lederne. Irenes organisasjon, Sinn Féin, fortsatte kampen, og i 1919 proklamerte de den irske republikk. Tre år senere blir Irland delt i to, og Dublin blir hovedstad i Den irske fristat.
    Puber
I det katolske Dublin er det aldri langt til nærmeste bardisk. På 1600-tallet ble det etter sigende solgt alkohol i hvert femte hus, og fortsatt har byen rundt 1000 puber og skjenkesteder. Byens eldste pub, Brazen Head i Lower Bridge Street, åpnet dørene i 1198. Pubens nåværende lokaler er fra 1750-årene. Interiøret er preget av mørkt trepanel og gamle fotografier. Et annet «hode» er Stag’s Head i Dame Court fra 1770. Stedet er kjent for sin gastronomiske spesialitet, skinkerett med kål, og et malerisk interiør. Byens mest populære pub er, etter tilstrømningen å dømme, Jonny Fox’s Pub. På en av pubens mange vegger henger en beklagelse fra tidligere president Clinton. Han fikk ikke tid til å stikke innom. Men det har Václav Havel, danske prins Joachim med Alexandra og svært mange andre gjort. The Dublin Literary Pub Crawl tar turen innom stedene byens store diktere frekventerte når de var ute på byen for å samle inntrykk og inspirasjon. I løpet av pubrunden får man ­ i tillegg til øl ­ servert irsk lyrikk, drama, sanger og anekdoter.
    Temple Bar
Da vikingene kom til byen, slo de seg ned på sørbredden av Liffey, området som nå kalles Temple Bar. I seilskutetiden var det tvilsomme kneiper og prostituerte som holdt til i området. Siden ble det slum og forfall. Så sent som i 1980-årene var det planer om å rive samtlige bygninger for å gjøre plass til en bussterminal. Mens planene tok form, ble de falleferdige husene leid ut til kunstnere, artister, designere og rockeband. Man begynte å se hvilke muligheter som fantes i det sentrale byområdet, og etter sterkt påtrykk på myndighetene ble planene gjort om. Etter omfattende rehabilitering fremstår Temple Bar som byens fremste kulturelle område med intime kafeer, puber, restauranter, kunstgallerier osv.
    Guinness og Old Jameson’s
Da Arthur Guinness dro i gang sitt bryggeri i 1759, hadde han neppe noen tanker om at hans beskjedne virksomhet skulle bli Europas største bryggeri, og dertil stå for utgivelsen av en rekordbok som i salgstall har slått alle rekorder. I Guinness Storehouse i St. James Gate får man lære om bryggingen av det mørke ølet, og mens man nyter en pint Guinness i Sky Bar, blir man underholdt med kunnskap om hvordan ølet markedsføres, om dets utbredelse i 120 av verdens land, om transport av ølet og om pubene hvor det drikkes. Også whiskey produseres i Irland. Ikke whisky som i Skottland, men whiskey med e foran y-en. Også fremstillingen skiller det irske destillatet fra det skotske. Mens byggkornet i Skottland blir tørket med røyk fra torvild, blir det irske tørket med ren luft. I Old Jameson’s Distillery, I sentrum av gamle Dublin, kan man følge de ulike stadiene i fremstillingen av irsk whiskey.
    En litterær by
Blant store diktere som har trått sine barnesko i Dublins gater, er George Bernard Shaw, James Joyce, William Butler Yeats og Samuel Beckett. De litterære tradisjonene strekker seg tilbake til tiden da Romerriket falt fra hverandre, da munkene i de forblåste, kalde klostrene på de ytterste utposter av den grønne øy reddet Europas kulturarv ved å kopiere de kristne skriftene som barbarene på kontinentet lot brenne. Irlands største samling av gamle håndskrifter og bøker befinner seg i Trinity College, landets eldste universitet. Her oppbevares Book of Kells, det mest dekorerte av alle Irlands middelaldermanuskripter. Dette nasjonalklenodiet inneholder de fire evangeliene skrevet på latin, og ble til i tiden før vikingene kom til landet. Universitetsbiblioteket, det såkalte Long Room, er et av de vakreste biblioteker i verden. Den hvelvede biblioteksalen er 64 meter lang og inneholder 200 000 bøker i to etasjer.
    James Joyce
Ulysses er boka som fremfor noen har satt Dublin på det litterære verdenskartet. Romanen var ikke bare diktning. James Joyce baserte Ulysses på virkelige dublinere. I James Joyce Cultural Centre i North Great George’s St. finnes en samling biografier om rundt 50 skikkelser fra den kjente byromanen. Blant de utstilte gjenstandene er den originale døren fra 7 Eccles Street, hvor Joyce diktet inn hovedpersonen Leopold Bloom. Senteret organiserer også turer i Joyces fotspor gjennom Dublin. Ekte Joyce-fans tar også turen ned til landsbyen Sandycove sør for Dublin. Her står tårnet fra Ulysses’ åpningsscene. Joyce bodde en ukes tid bak de tykke murene, hvor det nå er innredet et lite museum for hans gitar, spaserstokk og personlige brev, samt en rekke fotografier og førsteutgaver av hans bøker.
    Annet av interesse George Bernard Shaws barndomshjem i Synge Street er gjort om til museum for Irlands motstykke til Ibsen. «Forfatter av mange skuespill», står det på en plakett ved inngangsdøren til huset. Custom House fra 1790 var opprinnelig en engelsk tollbygning. I 1921 ble den brent av tilhengere av Sinn Féin. Etter omfattende restaurering fungerer det praktfulle bygget ved bredden av Liffey som regjeringsbygning for Irland. Dublin Castle i sentrum av byen, like ved Temple Bar, var symbol på engelsk styre gjennom 700 år. I annen etasje ligger St. Patrick-salen, med noen utrolige takmalerier og bannere for de nå oppløste riddere av St. Patrick. Phoenix-parken vest for sentrum er Europas største bypark. I parken er hjorder av hjort, presidentbolig, joggestier, grønne plener og storslåtte monumenter. Ha’penny Bridge forbinder Liffey Street med Temple Bar. Den sto ferdig i 1816 og er laget i smijern. Navnet kommer av at det kostet en halv penny å passere broen. National Botanic Gardens i Glasnevin, nord for sentrum, ble åpnet i 1795. Den botaniske hagen inneholder over 20 000 forskjellige planteslag, bl.a. store samlinger av vannliljer, kaktuser og orkideer. Molly Malone, en bronsestatue fra 1988 av den kjente gateselgeren fra sangen «LINK http://ingeb.org/songs/indublin.html>Molly Malone» står i Grafton Street. St. Patricks dag. Den 17. mars er dagen for Irlands skytshelgen. I Dublin varer festen for St. Patrick i fire dager, med fargesprakende parader, fyrverkeri, musikk og festligheter.
(Tekst og kart er hentet fra boka «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. Gjengitt med tillatelse av Kagge Forlag.)

Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Helsinki.
 

Les også

Publisert mandag 01.12.2003 kl. 06:42, oppdatert 01:26