Fram til nyttår skal vi presentere 20 byer fra boka «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

Det er lett å like Portugals sjarmerende hovedstad ved den kuperte bredden av Tejo. Lisboa er en blanding av mest gammelt og noe nytt. I Lisboa drar man på sightseeing i bratte gater med trikker som var modne for teknisk museum for femti år siden, og man kan ta heis fra en bydel til en annen. Byen er som skapt for langsomme vandringer i de ulike bydelers myldrende folkeliv. I sentrum ligger Baixa, den lave byen med sine rette gater, et resultat av gjenoppbyggingen etter jordskjelvet som rammet Lisboa i 1755. Den gamle bydelen, Barrio Alto, og den enda eldre Alfama er de mest pittoreske delene av byen, med restauranter der det spises bacalao mens man blir underholdt av tradisjonsrike fadosangere.
    Historie
Lisboa ble grunnlagt av fønikiske sjøfarere for om lag tre tusen år siden. Senere var både grekere og kartagere innom havnebyen på sine ekspedisjoner opp langs Europas vestlige kyster. 205 f.Kr. ble byen hovedkvarter for romernes vestligste provins, Lusitania. Etter oppløsningen av Romerriket tok vestgoterne over, inntil maurerne la Pyrenéhalvøya under seg. Muslimene var herrer over byen i fire hundre år. Fra denne tiden stammer mange av byens arabiskklingende navn som Alfama, Almada og de fleste andre navn som begynner på al. Det mauriske styret tok slutt i 1147, etter at kong Alfonso hadde holdt byen beleiret i fire måneder. Hundre år senere, i 1255, ble Lisboa gjort til hovedstad. Byens gullalder kom med de store oppdagelsene. Det begynte på 1400-tallet, da man begynte utforskningen av Afrikas vestkyst. Den ledende kraft bak de dristige sjøreisene var Henrik Sjøfareren. Selv holdt han seg mest på land, men takket være hans standhaftige innsats nådde Vasco da Gama India i 1498, og allerede i 1537 opprettet de kolonien Macau i Kina. På den andre siden av Atlanterhavet tok de hele Brasil. Inntektene fra krydder, silke, slaver og edle metaller gjorde Lisboa til en av verdens rikeste byer. Det meste av inntektene gikk til luksus, praktboliger og overdådige palasser. Lite av dette er bevart for ettertiden. Allehelgensdag 1755 ble det meste av byen lagt i grus, og nær 50 000 mennesker, nesten en femdel av befolkningen, døde under sammenstyrtede hus, i påfølgende branner, eller av flodbølgen som skyllet inn over havnen der mange hadde søkt tilflukt. Bare Alfama, den mauriske delen av byen, overlevde skjelvet uten større ødeleggelser.
    Praça do Comércio
Lisboas gamle sentrum, Baixa, ble fullstendig rasert under jordskjelvet i 1755. Under ledelse av ministeren Marquês de Pombal ble det utformet en ny byplan, visstnok den første av sitt slag i Europa, med rette, parallelle gater og store plasser. Den største og vakreste plassen er Praça do Comércio. Den ligger nede ved Tejo, der kongeslottet sto inntil jordskjelvet la det i grus. Midt på plassen står en statue av José 1., kongen som regjerte på den tiden da byen ble ødelagt og gjenoppbygd. Han er omgitt av klassiske bygninger med vakre arkader. Hans etterkommer, kong Karl 1., var lite populær. I 1908 ble han skutt og drept på Praça do Comércio. Hans sønn Manuel ble innsatt som ny konge, bare for å bli avsatt to år senere. Fra da av har Portugal vært republikk. Praça do Comércio ligger åpen mot Tejo. Før jordskjelvet var det hektisk aktivitet i denne delen av byen. Her lå bryggene, her bygde man karaveller, og her vendte sjøfarerne tilbake etter lange reiser rundt Afrika og til Sør-Amerika. I dag kan man gå ned på brygga og ta ferge over til den andre siden av Tejo. Utgangen fra nordsiden av plassen går gjennom en triumfbue i barokkstil. Den leder ut i Rua Augusta, en elegant gågate med motebutikker, mosaikkfortau, gateartister og gateselgere.
    Fra Baixa til Barrio Alto
Fra Baixa, den lave byen, fører bratte bakker opp til den høye byen, Barrio Alto. Her er gatene trangere og mer pittoreske og fulle av liv om kveldene når restaurantene fylles og sangen lyder fra fadohusene. Det er fullt mulig å gå opp fra Baixa. Heldigvis finnes det også andre muligheter. Den eldste, Elevador da Bica, er en bakkegående trikk fra 1882. I de første årene ble den drevet med vannkraft. Siden 1914 har den vært elektrisk drevet. Elevador da Glória er en annen museumsgjenstand, fra 1885. Mens Elevador da Bica ligner en bergensk Fløibane av aller første modell, er Glória-banen som en ordinær trikk med den ene enden høyt hevet over skinnegangen. Den tredje muligheten er heisen Elevador de Santa Justa, bygd for ca. hundre år siden. Den nygotiske heisen har to elegante heisgondoler i tre og messing. Når man stiger av heisen, kan man enten følge strømmen over gangbroen inn til Largo do Carmo i Barrio Alto eller fortsette opp en spiraltrapp til kafeen over heistårnet.
    Et minne fra skjelvet
Det første bygget man kommer til i Barrio Alto, etter å ha tatt heisen opp fra Baixa, er ruinene av kirken Igreja do Carmo. Kirken ble oppført i tiden etter svartedauden. Den var Lisboas største. Under skjelvet i 1755 raste taket ned over en fullsatt kirke. Fremdeles strekker noen gotiske buer seg opp over veggene. Ved enden av det åpne kirkerommet er koret, den eneste delen av kirken som fremdeles er intakt. Det brukes som arkeologisk museum. Blant utstillingsgjenstandene er en romersk grav og noen mumier av inkaindianere fra Peru.
    Alfama
Alfama er Lisboas eldste bydel. Under maurerne var Alfama selve byen, og selv om ingen mauriske bygninger er bevart, har bydelen, med sine trange gater og kompakte bebyggelse, fortsatt et preg av en arabisk kasbah. Alfama var lenge preget av forfall. Det var et sted man ble anbefalt å unngå, i hvert fall på kveldstid. Nå åpnes stadig flere fadorestauranter, barer, suvenir- og antikvitetsbutikker. Blant Alfamas mest interessante severdigheter er Casa do Fado e da Guitarra Portuguesa, det portugisiske hus for fado og gitar. Fado betyr skjebne. Sangene handler ofte om det tragiske i livet, om skuffelser og sorg, lengsel, smerte og savn. Det tragiske innholdet formidles med sterke gester, innlevelse og lidenskap, og akkompagneres av gitar. Alfamas mest kjente kirke, São Vicente de Fora, har navn etter Portugals skytshelgen, St. Vicente. Kirken huser levningene etter en rekke portugisiske konger og dronninger. En steinskulptur av en sørgende kvinne kneler over sarkofagen til Karl 1., den upopulære kongen som ble skutt på Praça do Comércio. Over Alfama ligger den gamle festningen Castelo de São Jorge. Fra festningsmurene har man den beste utsikt over byen.
    Azulejos og bacalao
Noe av det første man blir slått av under en reise i Portugal, er den store variasjonen i utforming og bruk av keramiske fliser. Bruken av glaserte fliser er en tradisjon fra tiden da maurerne hersket over landet. Portugiserne utviklet teknikken. På slutten av 1500-tallet tok man i bruk fremstillingsmetoder som gjorde det mulig å benytte flere farger, og det utviklet seg en tradisjon med store bilder og kunstverk laget som mosaikk av individuelt malte fliser. Museu Nacional do Azulejo, i den sørøstlige delen av byen, har en omfattende samling med fliser. Navnet «azulejo» (asurblått) kommer fra blåfargen på de eldre flisene. Et av byens fineste keramikk-kunstverk er på restauranten Cervejaria da Trindade, som ellers er kjent for sin utmerkede bacalao. Den portugisiske nasjonalretten tilberedes av klippfisk som for en stor del importeres fra Norge. Portugiserne har flere oppskrifter på bacalao enn det finnes dager i året. Klippfisken kan stekes, bakes eller kokes. Den kan skjæres i strimler og blandes med løk, egg, fløte og poteter. Og den kan serveres med tomater, paprika, pepper og olivenolje og hva man ellers har for hånden. Cervejaria da Trindade ligger i Rua Nova da Trindade. Bygningen har tidligere vært brukt både som bryggeri og kloster, og derav navnet, «Treenighetens ølstue».
    Museu Calouste Gulbenkian
Museu Calouste Gulbenkian, i den nordlige utkanten av byen, er et must for alle kulturinteresserte besøkende til denne delen av Europa. Armenieren Calouste Gulbenkian slo seg opp som oljemilliardær på basis av gode forretninger i Baku, Aserbajdsjan. Som flyktning fra bolsjevikenes Sovjet ble han kjent i det internasjonale oljemiljøet som «Mr. Five Percent», og på den ene prosenten skapte han en av verdens fremste private kunstsamlinger.
    Krydderklosteret
Mosteiro dos Jerónimos i Belém ble påbegynt kort etter at Vasco da Gama kom tilbake fra sin første reise til India. Det rikt utsmykkede klosteret ble i hovedsak finansiert med penger fra den innbringende krydderhandelen. Vasco da Gama er gravlagt i klosteret. Hans praktfulle sarkofag er utsmykket med tauverk og sjøfartssymboler. Lokket har en liggende statue av oppdageren med foldede hender. Vestfløyen av klosteret, der sjøfarerne gikk til messe før de la ut på langferd, huser Sjøfartsmuseet i Lisboa, Museu da Marinha. Her er modeller av båtene som ble benyttet under de store oppdagelsene. Datidens primitive navigasjonsutstyr er også utstilt, sammen med noen kart som viser hvordan man forestilte seg verden på den tiden da de store oppdagelsene fant sted.
    Oppdagelsesmonumentet
I Lisboas havn, Belém, står et 52 meter høyt monument over Portugals store oppdagelser. Monumentet har form som en karavell. Fremst i baugen står en samling statuer med fremstillinger av Portugals fremste oppdagere, sjøfarere og kongelige beskyttere. Monumentet ble reist i 1960, på 500-årsdagen for Henrik Sjøfarerens død. Henrik Sjøfareren står som den første blant statuene, med et kart i ene hånden og en karavell i den andre. Bak ham kneler Alfons 5. Under hans styre ble den afrikanske kysten utforsket. Den tredje i rekken er Vasco da Gama, og dernest Cabral, som oppdaget Brasil, og Magellan, den første jordomseiler.
    Annet av interesse Belém-tårnet i Tejo er Portugals vakreste festning. Vakttårnet fra 1521 er oppført i maurisk stil og er prydet med tauverk hogd i stein og brystvern formet som skjold dekorert med Kristusordenens kors. Cristo Rei er en 28 meter høy Kristus-statue på sørsiden av Tejo. En heis leder opp til toppen av statuens 82 meter høye sokkel, hvorfra det er praktfull utsikt over Tejo og Lisboa. Museu da Cidade holder til i Palácio Pimenta, et palass fra 1700-tallet. Utstillingene viser byens utvikling fra forhistorisk tid til nåtid. Pavilhão dos Oceanos utenfor Lisboa ble bygd til EXPO 98. Den enorme paviljongen har store bassenger med fisk og sjødyr og tilhørende planter og korallrev fra økosystemene i Atlanterhavet, Sørishavet og Indiahavet. Palácio da Pena i Sintra, utenfor byen, er en av Europas flotteste slottsbygninger med murer, portaler, tårn og spir i en blanding av tusen og én natt og europisk middelalderstil. Palasset i Mafra, nord for Lisboa, ble oppført på 1700-tallet, mens rikdommene strømmet inn fra gullgruvene i Brasil. Biblioteksalen med bokskap i rokokkostil har en boksamling med 40 000 verdifulle bøker innbundet i skinn med gulltrykk.
(Tekst og kart er hentet fra boka «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. Gjengitt med tillatelse av Kagge Forlag.)

Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: London.
 

Les også

Publisert fredag 12.12.2003 kl. 06:42, oppdatert 01:26