Fram til nyttår skal vi presentere 20 byer fra boka «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

Paris er en av verdens desiderte metropoler. Fra toppen av Eiffeltårnet ser man byen bre seg ut i alle retninger. Det meste av byens severdigheter er konsentrert i sentrum, på Île de la Cité og langs Seinens bredder. Med unntak av Notre-Dame og noen få eldre bygninger stammer det meste av byens storslagne monumenter og brede bulevarder fra napoleonstiden og den industrielle revolusjonen. Paris har et mangfold av museer for kunst, historie og vitenskap. Broene er utsmykket med praktfulle statuer. Det er kirker og katedraler, interessante gravplasser og historiske minnesmerker. Byen har flere spisesteder enn noen annen by på tilsvarende størrelse, spesielt mange er det i Latinerkvarteret, og på de tradisjonelle forlystelsesstedene Moulin Rouge og Crazy Horse kan man fremdeles se can-can og spektakulære kostymer.
    Historie
De første skriftlige kilder som omtaler Paris, stammer fra romertiden, da «Lutetia Parisiorum» var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserne. Byen var basert på handel. Den lå på Île de la Cité, og broer førte til breddene av Seine. Da romerne tok byen, gjorde de Lutetia til provinshovedstad. De var der til slutten av 200-tallet e.Kr., da de ble jaget ut av germanere på plyndringstokt. På 800-tallet var det vikingene som herjet byen med voldtekt, plyndring og brann. Da de hadde rast fra seg, startet en ny oppgangsperiode. Munker, kjøpmenn og håndverkere slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli Seine-områdets viktigste havn. Fra og med Filip 1., omkring 1100, hadde kongene sin faste residens på vestsiden av Île de la Cité, og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kirker, klostre og universitet. Med Ludvig 14. ble hoffet flyttet ut av byen, til Versailles. Ludvig 14., brukte statsfinansene til å finansiere de kongeliges forlystelser, og gjorde Paris til et forbilde for resten av Europa. Konger og keisere bygde kopier av Versailles, og de kopierte det franske hoffs skikker, klesdrakt, språk og gastronomiske utskeielser. I 1789 brøt revolusjonen ut. De dramatiske hendelsene utspant seg i første rekke i Paris. Under mottoet «Frihet, Likhet og Brorskap» ble Bastillen stormet. Det ble etablert et konstitusjonelt monarki som snart etter ble avløst av den første republikk. Så kom Napoleon, den lille korsikaneren som lot seg utrope til keiser. Napoleon gjorde mye for byplanleggingen, og han beriket museene med mengder av kunstskatter som han tok med hjem fra sine mange felttog. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer.
    Eiffeltårnet
Eiffeltårnet, selve symbolet på Paris, ble bygd til verdensutstillingen i Paris 1889. Arrangørene hadde som mål å vise frem tidens store tekniske fremskritt. Et av de høye mål de satte seg, var å vise at Frankrike var i stand til å bygge et tårn i jern på tusen fot (305 meter). Byggingen av tårnet førte ikke til noen umiddelbar begeistring. Protestene fra parisborgerne tårnet seg opp fortere enn tårnet rakk å heve seg over byens kirkespir. Byens skribenter og artister fikk i stand underskriftskampanjer for å få byggingen stanset, og Eiffel måtte fullføre tårnet på egen kostnad og risiko. Køen til heisene som fører opp i Eiffeltårnet, kan bli meget lang. Heller enn å vente på bakken kan det lønne seg å gå de 359 trappetrinnene som fører opp til tårnets annen etasje, 115 meter over bakken.
    Notre-Dame
Katedralen Notre-Dame på Île de la Cité er beskrevet som middelalderens største arkitektoniske mesterverk. Den gotiske katedralen, som ble påbegynt i 1163, er kjent for sine enorme strebebuer, portaler og to usedvanlig vakre rosevinduer, hvorav det største er 13 meter høyt. Katedralen er kjent fra Victor Hugos roman Ringeren fra Notre Dame. Romanens hovedperson, den vanskapte Quasimodo, hadde femten klokker å passe på. For å komme opp til den berømte Emmanuel-klokken må man gå de 387 trinnene til toppen av sørtårnet.
    Kapellet med tornekronen
Det hellige kapell, Sainte-Chapelle, like i nærheten av Notre-Dame, representerer det absolutte høydepunkt i den gotiske arkitektur. Mellom kapellets slanke søyler er rekker av praktfulle glassmalerier. De 15 vinduene viser ikke mindre enn 1000 bibelske scener. Sainte-Chapelle ble oppført på 1200-tallet for å tjene som relikvieskrin for Kristi tornekrone og fragmenter av korset, som kong Ludvig 9. hadde kjøpt av keiseren i Konstantinopel. Kongen betalte tre ganger så mye for de verdifulle relikviene som for byggingen av selve kapellet.
    Louvre
Sentralt i Paris ligger Musée du Louvre, en av verdens største og rikeste samlinger av kunst og oldsaker. Samlingen av malerier strekker seg fra ca. 1300 til 1848. (Nyere malerier henger i Musée d’Orsay.) Museets avdelinger for egyptiske, greske, romerske og orientalske oldsaker inneholder en rekke usedvanlige statuer og vakre bruksgjenstander. Louvre var opprinnelig et firkantet borganlegg, oppført av Filip August ca. 1200. Siden ble bygningen brukt både som kongebolig, statsfengsel og befestning. På 1500-tallet ble det tilført et renessansepalass, den første av en rekke utvidelser som har gjort Louvre til et av Europas største bygningskomplekser. I 1793 ble slottet, som da huset de kongelige samlinger av malerier, gjort til offentlig museum. Blant museets malerier står Leonardo da Vincis Mona Lisa i en særstilling. Louvres mest interessante samlinger er de enorme skattene av oldsaker fra Egypt, Sumer og det gamle Hellas. Blant statuene fra disse landene er den 4500 år gamle Skriveren fra Egypt den absolutt mest levende, med et intelligent, oppvakt blikk og skrivesaker i fanget. Mer kjent er kanskje Venus fra Milo. Hennes navn skulle egentlig vært Afrodite fra Milos, ettersom den 198 cm høye marmorstatuen, funnet på Milos, forestiller den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite.
    Pompidou-senteret
Arkitektonisk sett er Pompidou-senteret det mest oppsiktsvekkende bygget i Paris. Trapper og ventilasjonsanlegg, rør og stålbjelker er malt i skarpe farger og plassert på utsiden av bygget, som med sin stillaslignende fasade virker høyst uferdig. Bygget ble innviet i 1977. Det var dimensjonert for å kunne ta imot fem tusen besøkende hver dag. Oppmerksomheten om bygget førte til en tilstrømning fem ganger så stor. Allerede etter tjue års drift måtte museet stenge dørene for en gjennomgripende oppussing. Innvendig er Pompidou-senteret fylt opp med store samlinger av Picasso, Matisse, Miró og andre moderne kunstnere.
    Picasso-museet
Pablo Picasso ble født i Málaga i Spania i 1881. Som 15-åring begynte han på kunstskole i Barcelona. Få år senere dro han til Frankrike, hvor han gjennom et langt liv utfoldet seg som maler, tegner, grafiker, billedhogger, keramiker og kvinnebedårer. Da han døde i Paris i 1973, tok den franske stat en firedel av hans kunstverk i arveavgift. Denne kunsten er nå stilt ut i Musée Picasso, som ligger i bydelen Marais, om lag én kilometer øst for Pompidou-senteret. Utstillingen er den mest omfattende samling av Picassos kunst som finnes. Den består av 200 malerier, 3000 skisser og graveringer og mengder med skulpturer og keramiske arbeider.
    Concorde-plassen
Place de la Concorde i sentrum av Paris het opprinnelig Place Louis XV. Navnet fikk den fra kongen, som anla plassen som et egnet sted for en rytterstatue av seg selv. Etter knapt 20 år, i 1793, ble plassen døpt om til Place de la Révolution. Statuen av kongen ble revet og erstattet av Den svarte enke, en giljotin som i løpet av kort tid gjorde det av med 1300 menneskers hoder. Da terroren tok slutt, fikk plassen sitt nåværende navn. Den egyptiske obelisken midt på plassen er 3200 år gammel. Den ble gitt som gave til Paris i 1829.
    Napoleons triumfbuer
Etter å ha vunnet sin største seier, ved Austerlitz i 1805, lovet Napoleon sine soldater at de skulle komme hjem under «triumfens buer». Byggearbeidene ble påbegynt året etter, men triumfbuen ble først ferdig 1836, 15 år etter Napoleons ensomme død på St. Helena. Arc de Triomphe, som den egentlig heter, er 50 meter høy og dekorert med overdådige relieffer. Under den enorme buen ligger graven til en ukjent soldat fra første verdenskrig. Fra plattformen på toppen er det praktfull utsikt over byen. Også den lille triumfbuen i Paris, Arc de Triomphe du Carrousel, som står mellom Louvres to fløyer, ble reist for å feire Napoleons militære seirer i 1805. De fire hestene på toppen er kopier av hestene i Markuskirken i Venezia, som Napoleon stjal under et felttog i Italia.
    Militærmuseet i Paris
Musée de l’Armée, på sørsiden av Place des Invalides, er et av verdens mest innholdsrike militærmuseer. Utstillingene strekker seg fra steinalderen og frem til annen verdenskrig, som bl.a. er representert med en modell av landgangen i Normandie i 1944. Det meste handler imidlertid om Napoleon og hans felttog. Her kan man se den store hærførerens felttelt, med feltseng og feltutstyr og en voksdukke av hans personlige tjener. Hans hvite golden retriever er utstoppet. Det samme er hans hest Vizier. Hans uniform er utstilt, og mengder med utstillingsdukker viser hans offiserers og soldaters uniformer, våpen og øvrige utrustning. Det store høydepunktet er Napoleons kroningsdrakt i gull og kongeblått. Men så går det nedover. Et stort maleri viser den tidligere keiseren tykkfallen og desillusjonert etter å ha falt fra maktens tinder. I et rom for seg selv er en rekonstruksjon av soverommet med sengen han døde i på St. Helena i 1821.
    Napoleons mausoleum
Invalidedomen like ved militærmuseet ble opprinnelig oppført som Solkongens personlige kapell. I dag fungerer den vakre kirken som Napoleons personlige mausoleum. Napoleons lik ble ført tilbake til Frankrike 20 år etter at han døde ensom på St. Helena. Hans legeme ble lagt i seks kister inne i hverandre. Disse ble deretter plassert i en enorm sarkofag av rød porfyr i den åpne krypten under Invalidedomens veldige kuppel.
    Latinerkvarteret
Latinerkvarteret har gjennom generasjoner vært tilholdssted for studenter, bohemer, kunstnere og intellektuelle. Navnet kommer av latin, som tidligere ble benyttet av studentene ved Frankrikes prestisjeuniversitet, Sorbonne,. I Boulevard St.-Michel, eller Boul’Mich, som lokalbefolkningen sier, er en livlig konsentrasjon av kafeer, bokhandlere, nattklubber og eksperimentelle kinoer. Latinerkvarterets fremste severdighet er gravkirken Panthéon. Kirken ble påbegynt under Ludvig 15. etter at han var blitt frisk av en sykdom. Den sto ferdig i 1790, en urolig tid med konge- og kirkefiendtlig revolusjon. Enda en kirke var det siste de revolusjonære ønsket seg. Den vakre bygningen ble i stedet gjort til tempel for alle guder. Derav navnet, Panthéon. Senere ble Panthéon viet til kirke på nytt. Det «ukristne» navnet er beholdt, og bygningen brukes som gravsted for store franskmenn. I krypten under kuppelen hviler Rousseau, Voltaire, Hugo, Marie Curie og andre fremragende kvinner og menn.
    Noen gravsteder i Paris
Cimetière du Père Lachaise, noen kilometer øst for sentrum, er et vakkert gravsted med fredfylte gangstier mellom store monumenter, mausoleer og statuer. Kirkegården er stor, og det kan være vanskelig å finne frem. Mange går rundt med kart og leter etter kjente graver. Ikke minst graven til vokalisten i The Doors, Jim Morrison, blir daglig oppsøkt av et stort antall besøkende. Hans grav er dekket med tårevåte avskjedshilsener, blomster og stearinlys, sigarettesker og ølflasker, LP-plater, bilder og kulørte figurer. Blant andre kjente personer som hviler på den prestisjefylte kirkegården, er Oscar Wilde, Édith Piaf, Sarah Bernhardt og Frédéric Chopin. På Cimetière du Montparnasse, et par kilometer sør for sentrum, ligger andre berømtheter. Mellom statuer, monumenter og minitempler finnes gravene til filosofene Sartre og Simone de Beauvoir, forfatteren Maupassant og bilprodusenten André Citroën. Sør for sentrum ligger også byens mest makabre turistseverdighet. Katakombene i Paris er et underjordisk steinbrudd fra romertiden. Likrestene er av nyere dato. Gangene er fylt opp med bein, skaller og råtnende lik, som i 1780-årene ble flyttet fra den overfylte kirkegården i Les Halles.

Foto: Mette Randem/Dagbladet

Foto: Mette Randem/Dagbladet

    Annet av interesse Sacré-Coeur, med den karakteristiske hvite kuppelen, er det nest høyeste punkt over Paris etter Eiffeltårnet. Pont Neuf, Nybroen, er på tross av sitt navn den eldste broen i Paris. Den krysser Seinen på vestsiden av Île de la Cité. Midt på broen står en statue av Henrik 5., som innviet broen i 1607. Versailles, i den vestlige utkanten av byen, ble gjort om til museum i 1833. Slottets største attraksjonen er den 70 meter lange Speilsalen med dekor i gull, store krystall-lysekroner og vegger dekket av speil. Musée de la Mode et du Costume, det franske motemuseum, ligger noen hundre meter øst for Triumfbuen. Museet har en samling på mer enn 100 000 antrekk og annet motetilbehør. Bibliothèque Nationale de France, det franske nasjonalbiblioteket, er formet som fire oppslåtte bøker stående på høykant. Bygningene, som ligger i den sørøstlige delen av byen, rommer mer enn ti millioner bøker. Colonne de Juillet på Place de la Bastille er 52 meter høy. På toppen står Frihetens ånd, en gyllen kvinneskikkelse med utslåtte vinger. Musée de l’Érotisme, det erotiske museum mellom sexbutikkene i Pigalle, har utstillinger som fokuserer på sex og erotikk i såkalte primitive samfunn fra ulike deler av verden. Point Zéro, nullpunktet som alle avstander i Frankrike måles fra, befinner seg på plassen utenfor Notre-Dame. La Grande Arche, utstillingsgalleriet og konferansesenteret utenfor sentrum av Paris, er bygd som en hul kube i hvit marmor. Høyden er 112 meter, tilstrekkelig til at Notre-Dame kunne fått plass i det enorme hulrommet. Forum des Halles, hvor de gamle hallene en gang lå, er blitt Europas største innebygde forretningskompleks. Saint Quen-loppemarkedet, nord for sentrum, gjør krav på å være verdens største i sitt slag. Men loppene er for lengst byttet ut med mer kostbare antikviteter.
(Tekst og kart er hentet fra boka «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. Gjengitt med tillatelse av Kagge Forlag.)

Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Praha.
 

Les også

Publisert fredag 19.12.2003 kl. 06:14, oppdatert 01:27