Tre dager i uka presenterer vi en by fra reiseguiden «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

St. Petersburg er en av Europas nyeste byer, oppført på ordre av Peter den store på begynnelsen av 1700-tallet og navngitt etter himmelrikets vokter St. Peter. I to hundre år ble Russland styrt fra byens mest kjente bygning, Vinterpalasset. I kretsen omkring tsaren kaptes adelen om å bygge de største og vakreste palassene, å besørge de mest kostbare ball, de dyreste matorgier, de vakreste konserter og de mest kostbare kunstverk. Byens fremste severdigheter består i arven fra tsartiden. Kunstsamlingene. Museene. Kirkene. Peter-Paulus-festningen. Mariinskij-teateret med ballett og opera i verdensklassen. For ikke å glemme de enorme palassene langs breddene av Neva.
    Historie
Med sine 203 centimeter på strømpelesten raget Peter den store et godt hode over sine europeiske medregenter. I sin ungdom reiste han mye i Europa. Han interesserte seg for sjøfart, og gikk i lære på et skipsverft i Nederland. Han var opptatt av kunst og kultur og hentet store kunstnere til Russland. Han ville være hersker over en moderne stat og satte forbud mot skjegg og lange frakker. Han ville ha slutt på svenskens herredømme over landområdene omkring Finskebukten, gikk til krig og jaget dem hjem til Sverige. Han ville ha en ny, vestlig og vakker hovedstad og bestemte at den skulle bygges ved utløpet av Neva. I 1703 ble 40 000 svenske krigsfanger og livegne satt i arbeid med å drive solide pæler ned i den myrlendte grunnen. De fleste døde før man kunne starte oppføringen av byens monumentale palasser. Deler av byplanleggingen ble utført av den norske sjøoffiseren Cornelius Cruys, født Nils Olsen i Stavanger. Byen fikk veldige dimensjoner med store, åpne plasser og brede avenyer. Et hundretalls broer ble bygd over elven Neva og de mange kanalene som ble anlagt for at den nye hovedstaden skulle ligne på Venezia. Under første verdenskrig brøt revolusjonen ut i St. Petersburg. Den siste tsar, Nikolai 2., abdiserte frivillig, men ble fengslet av kommunistene og sendt til Jekaterinburg i Ural. På ordre av Lenin ble tsarfamilien henrettet i juli 1918. Under annen verdenskrig ble Leningrad, som byen nå het, beleiret i 900 dager av tyske og finske tropper. Det vedvarende bombardementet la store deler av byen i grus. Av byens befolkning døde nær én million, de fleste av sult. Etter krigen begynte det omfattende arbeidet med å utbedre skader og rekonstruere palassene og praktbygningene fra byens storhetstid. Og da Sovjetunionen ble oppløst, tok byen tilbake det gamle navnet St. Petersburg.
    Eremitasjen
Supermuseet Eremitasjen, St. Petersburgs toppseverdighet, var bolig for de siste russiske tsarene. Den største og vakreste av Eremitasjens fem bygninger er Vinterpalasset, et praktfullt slott i barokkstil oppført i årene 1754 til 1762. Grunnlaget for Eremitasjens utrolige samlinger ble lagt av Katarina den store, Russlands største enehersker etter Peter den store. Veien til tronen gikk gjennom giftermål. Da hennes mann, Peter 3., ble tsar, lot hun ham fengsle og dø. Gjennom kriger utvidet hun det russiske imperiet. Hennes appetitt på sex var umettelig, hun hadde minst 20 unge elskere, som alle ble rikelig belønnet for sine tjenester. Katarina hadde også en lidenskap for kunst. Hennes samlermani startet to år etter statskuppet mot mannen i 1762, da hun kjøpte mer enn 200 hollandske og flamske malerier. I årene som fulgte, sendte hun oppkjøpere til kunstauksjoner over hele Europa. Tross Vinterpalassets enorme størrelse med 1057 værelser og 117 trapper, ble det snart mangel på veggplass. I 1767 lot Katarina oppføre Den lille Eremitasje, og få år etter Den gamle Eremitasje. Da samlingene fortsatte å vokse under hennes etterfølgere, ble palasset utvidet med Den nye Eremitasje og tsarfamiliens private Eremitasje-teater. Med revolusjonen i 1917 ble det slutt på tsarveldet. Eremitasjen ble gjort om til museum. Samtidig ble rikfolks private samlinger konfiskert av kommunistene. Det førte til en ytterligere økning av Eremitasjens kunstsamlinger. På tross av 400 utstillingssaler har museet utstillingsplass for kun ca. ti prosent av de tre millioner gjenstandene i museets besittelse. For at flest mulig gjenstander skal få komme frem i lyset, er det hyppige endringer i utstillingene, som bare unntaksvis er tekstet på engelsk.
    Palassplassen
Den vakre Palassplassen, Dvortsovaja plostsjad, ligger mellom Vinterpalasset og den russiske hærs tidligere generalstabsbygning. Den klassiske bygningen ble opprinnelig oppført for å gi plass til tsarens utenriksdepartement. Den er oppført i to fløyer bundet sammen av en triumfbue reist til minne om tsar Aleksanders seier over Napoleon i 1812. Midt på plassen står Aleksander-søylen, 47,5 meter høy og laget av én blokk rød granitt fra et finsk steinbrudd. På toppen av søylen står en engel. Den står der som et symbol for seieren over det onde, i dette tilfellet Napoleon. Det sies at den har ansiktstrekkene til seierherren, tsar Aleksander.
    Nevskij Prospekt
Peter den store la selv opp traseen for Nevskij Prospekt, den fire kilometer lange og opptil 60 meter brede hovedgaten i St. Petersburg. Gaten starter ved Admiralitetet, like ved Vinterpalasset, og går snorrett til Moskva-jernbanestasjonen, hvor den gjør en sving før den fortsetter like rett frem til Aleksander Nevskij, klosteret som har gitt navn til gaten. På begynnelsen av 1900-tallet var Nevskij Prospekt en av verdens store bulevarder, på linje med Berlins Unter den Linden og Champs-Élysées i Paris. Langs denne gaten ligger noen av St. Petersburgs mest monumentale bygninger, som Stroganov-palasset, Beloselskij-Belozerskij-palasset og Russlands Nasjonalbibliotek, der Lenin en gang studerte. Strekningen fra Admiralitetet til Moskva-jernbanestasjonen er byens fremste shopping- og forlystelsessenter, stedet hvor man går for å se og bli sett. Her er byens største konsentrasjon av eksklusive motebutikker, parfymerier, restauranter, barer og gallerier.
    Dostojevskij
Fjodor Dostojevskij er en av Russlands mest betydelige forfattere. Han ble født i Moskva i 1821, men levde mesteparten av sitt voksne liv i St. Petersburg. I 1849 ble han arrestert for å ha deltatt i en revolusjonær gruppe. Etter åtte måneder i Peter-Paulus-festningen ble han tatt ut på rettergangsplassen for å bli skutt. Før skuddene falt, ble han «benådet» og sendt til Sibir. Etter ti års fangenskap kom Dostojevskij tilbake til St. Petersburg, hvor han gjenopptok sitt forfatterskap. I Opptegnelser fra det døde hus skildret han livet bak murene. I 1866 kom hans mest berømte roman, Forbrytelse og straff. Vel ti år senere, etter et utenlandsopphold for å unnslippe innpåslitne kreditorer, kom hans mest betydningsfulle verk, Brødrene Karamasov. Leiligheten der han bodde mens boka ble skrevet, i Kusnetsjnij pereulok 5, er nå museum, blant annet takket være Venneforeningen for Dostojevskij-museet i St. Petersburg, med utgangspunkt Oslo. Etter initiativ fra foreningen ga den norske regjeringen en halv million kroner til oppussing av museets teatersal, der Ibsens Et dukkehjem ble oppført ved innvielsen i juni 2003.
    Krysseren Aurora
Museumsskipet Aurora deltok i den russisk-japanske krig i 1904­05, patruljerte i Østersjøen under første verdenskrig og er berømt for én skuddsalve, avfyrt med løskrutt. Skuddene som gjorde Aurora berømt, ble avfyrt den 7. november 1917. Det var signal til bolsjevikene om å storme Vinter palasset og markerte innledningen på Oktoberrevolusjonen og kommunistenes maktovertakelse.
    Annet av interesse Peter-Paulus-festningen ligger på en liten øy midt i byen. De russiske tsarene brukte festningen som fengsel for politiske motstandere. De 69 cellene befinner seg i Trubetskoj-bastionen. Peter-Paulus-katedralen, i Peter-Paulus-festningen, er lett gjenkjennelig for sitt sylslanke spir, 112,5 meter høyt. Kirken er gravkirke for Peter den store og flere av hans etterkommere. Peter den stores hytte, noen hundre meter øst for Peter-Paulus-festningen, er St. Petersburgs eldste bygning. Den ble oppført på tre dager og siden brukt av Peter den store når han var i byen for å følge med på byggearbeidene. Katarina den store pakket hytta inn i et steinhus for å beskytte den mot vær og vind. Lokomotiv nr. 293 står innkapslet i et glassbur på Finland-jernbanestasjonen. Ved begynnelsen av Oktoberrevolusjonen var det dette lokomotivet som brakte Lenin tilbake til Russland fra eksil i Sveits. Mariinskij-teateret, mest kjent som «Kirov-balletten», to kilometer sør for Vinterpalasset, er kalt den russiske ballets vugge. Teatersalen er blant de vakreste i verden. Oppsetningene likeså. Billetter bør bestilles lang tid i forveien! Etnografisk museum på Kunst-plassen viser en interessant oversikt over mange av de til sammen 125 etnolingvistiske folkegruppene i det tidligere Sovjetunionen, fordelt etter de tidligere 15 sovjetrepublikkene. Bygningen ved siden av huser den fineste samlingen med russisk bildende kunst ved siden av Tretjakov-galleriet i Moskva. Peter den stores samling av kuriositeter befinner seg i Antropologisk og etnografisk museum like overfor Eremitasjen. Her finnes bl.a. et skap med tenner trukket av tsaren, som etter sigende fant stor fornøyelse i å opptre som tannlege. Museum for St. Petersburgs historie i Angliiskaja Nab legger særlig vekt på den 900 dager lange beleiringen under annen verdenskrig og gjenoppbyggingen etter krigen. Piskarevskoje-kirkegården, nordøst for sentrum, ble brukt som gravplass under beleiringen. 470 000 ofre ligger begravet i 186 massegraver.
    (Utdrag fra «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem)

Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Sydney.
 

Les også

Publisert fredag 26.12.2003 kl. 06:14, oppdatert 01:26