KASTER STEIN: Kosovoalbanere raser mot NATOs fredstyrke. Foto: AP Photo/Visar Kryeziu
SKUDD PÅ NYTT. I går begynte våpnene å smelle i Kosovos delte by Mitrovica. På sørsiden av elven, som deler kosovo-albanere fra kosovo-serbere, samlet det seg en rasende folkemengde. Ut fra mengden med kosovo-albanere, steg en mann med maskinpistol.
Våpenet ble rettet mot den andre siden av elva, og magasinet ble tømt mot en serbisk folkemengde.
Dermed eksploderte den etniske volden i alle større byer i Kosovo. Og med det druknet fredshåpet sammen med to små barn.
JAGET I ELVA. Dagen før ble gnisten tent til det som har blitt det blodigste opprøret i Kosovo siden 1999. Da fant politiet og KFOR-soldater likene av to små kosovo-albanske barn som hadde druknet i elven Ibar, like ved landsbyen Cabra.
Et tredje barn er fortsatt savnet, og har trolig druknet i de frådende vannmassene.
Så kom beretningen til 13-åringen Fitim Veseli, som hevder han var sammen med de tre andre barna.
- Vi ble jaget av to lokale serbere, og de slapp løs en hund som jaget oss mot elven. Vi måtte hoppe uti for å slippe unna, hevdet gutten.
Barnet som fortsatt er savnet, er Fitims lillebror Florent. Opplysningene bekreftes av FN-politiets talskvinne Angela Joseph, men de har langt i fra gått god for den lille guttens forklaring om at serbere drev dem i vannet.
FN-politiet etterforsker fortsatt historien, og om beretningen til 13-åringen er sann.
UNNSKYLDNING. Men knallharde nasjonalister i den kosovo-albanske befolkningen trengte ingen etterforskning for å rette skytset mot den serbiske minoriteten i Kosovo. Spenningen mellom folkegruppene var allerede på bristepunktet etter at en 19-årig serbisk gutt ble skutt ned av en forbipasserende bil mandag.
Da nyheten om barnelikene nådde ekstremistene blant den kosovo-albanske befolkningen, var det unnskyldningen de trengte for å blåse liv i den etniske krigen som hele tiden har boblet under overflaten i provinen.
Kosovo i brann. Mye har endret seg etter at NATO rykket inn i provinsen juni 1999. Fra å ha vært en undertrykt folkegruppet under et knallhardt serbisk regime, er det nå kosovo-serberne som lever under konstant frykt for overgrep. De siste årene har flere tusen serbere blitt fordrevet fra sine hjem i den urolige provinsen.
Kosovo-albanske ekstremister har utført en rekke angrep mot serbiske sivile. En av de vanligste metodene har vært å brenne ned serbiske hus for å tvinge dem til å flytte ut av provinsen. Granatangrep og sporadiske attentater er også dagligdags for minoriteten.
Den serbiske befolkningen er under konstant beskyttelse av soldater fra KFOR-styrkene, og de må ofte eskorteres i pansrede kjøretøy til og fra skole, arbeid, og famile.
FREDEN DRUKNER. For den gemene kosovo-albanske befolkningen er det utenkelig å leve side om side med sine kosovo-serbiske naboer. Den nasjonalistiske fanesaken «fritt Kosovo uten bånd til Serbia» har fått slå ut i full blomst etter at NATO rykket inn og fjernet Slobodan Milosovics blodige tyranni.
Det var i Kosovo den krigsforbrytertiltalte ekspresidenten startet blodbadet på Balkan. På en balkong i Kosovo Polje erklærte han til den serbiske befolkningen at «Ingen vil noen sinne slå dere igjen». Det tente gnisten som fikk Jugoslavia til å falle sammen.
I dag, 15 år seinere, renner blodet fortsatt i provinsen etter gårsdagens opptøyer som har kostet 22 mennesker livet, og skadet over 600.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til:
kristoffer.egeberg@dagbladet.no
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
