Etter 12 sesonger med Først & Sist føler Fredrik Skavlan (38) seg som fange i sitt eget program. Han har aldri hatt det bedre.

DET ER TVILSOMT

Foto: LARS EIVIND BONES

Foto: LARS EIVIND BONES

om han noen gang vil komme til å vokse fra det. Dette oppsynet. Dette smilet som får bestemødre til å gripe etter lommeboka for å gi ham noen kroner til godteri. Dette lure glimtet i øynene som skinner av fersk faenskap - har han nettopp knust ei rute på Ullevål ungdomsskole? Sannheten om Fredrik Skavlan er imidlertid at han akkurat har fylt 38 år, og at han har vært det ganske lenge. 40-årskrisa inntraff allerede for snart ti år siden. Og åra de ruller av sted. Nå er det like før de eldste barna hans begynner å tenke på pensjonspoeng. Selv skal han muligens aldri gi seg. Det er kanskje slik at det blir med Skavlan og «Først & sist» som det er med Erik Bye og redningsskøyter. Skal de gå til bunns, så blir det sammen. - SE!Fredagskongen hviner.- Jeg har fått viker, sier han og drar opp panneluggen. Og ganske riktig. Under noen litt rufsete, men likevel godt tilrettelagte hårstrå, trenger alderen seg bakover. Men ikke så voldsomt som han selv vil ha det til. Er det 50-årskrisa?- Fra jeg var ti år til jeg var tretti vil jeg nok si at jeg var i veldig dårlig form. Jeg begynte plutselig å se ut som Woody Allen. Da kom vendepunktet. Jeg var på skitur med Harald Eia og Lars Hognestad. Vi ble kjørt til Ringkollen ved Sollihøgda og skulle gå tilbake til byen. Jeg hadde veldig dårlig utstyr. Smørefrie ski og lave staver. Jeg måtte nærmest gå tre mil på huk. Grusomt. Dagen etter kjøpte jeg nytt skiutstyr.SIDEN ER DET BLITT mye av alt. Akkurat nå herjer joggebølgen. Tre måneder har han holdt ut. Klatring og dykking er tilbakelagte stadier. Han har dessuten funnet ut av seloljens fortreffeligheter.- Jeg er blitt mer engstelig. Tenker på dårlig syn, kreft, sykdommer, magefett og vitaminer, sier han. Fredrik Skavlan er ivrig og avslappet på en gang. Han har denne vestkants-osloborgerens dannede tilbakelenthet - samtidig som guttungen i ham stadig spretter inn i samtalen med lekne utbrudd. Og hele tida er det en viss selvironisk snert der. En slags svigermors drøm og verste mareritt på en gang. Summen av det hele har vist seg å bli en seersuksess på sjette året. «Først & sist», flaggskipet i NRKs «Gullrekke», samler fortsatt rundt en million seere hver fredag kveld. Det er på tide å bringe inn halvårsspørsmålet: Hva skal han gjøre etterpå?- Det er ikke noe jeg kan gjøre. Jeg er fanget i programmet. Jeg er blitt et gissel, sier han og fortsetter:- Hele ideen bak «Først & sist» var å skape en arbeidsplass hvor jeg kan bli gammel. Og inntil videre aner jeg egentlig ikke hva jeg ellers skulle gjøre. Så sitter jeg der bare og later som ingenting og satser på at de ikke plutselig blir kreative oppe i NRKs ledelse. Men det er jo ikke uvanlig i utlandet at talkshow-verter holder på i årtier med det samme konseptet. Så lenge jeg klarer å få programmet til å handle mest om gjestene, og ikke intervjueren, er dette noe jeg har veldig sterk tro på. Hovedgrunnen til at vi har lyktes, er at vi er lite prangende, og at det dermed er et slitesterkt program.- Hva med pauser? Har du tenkt på det?- Jeg spurte Charlo (Halvorsen, prosjektleder, red.anm.) om å ta et sabbatsår i 2005. Men det kunne jeg visst bare glemme. Jeg må likevel legge til at det er utrolig gøy å lage dette programmet. Det er et fantastisk team jeg har med meg i arbeidet. Jeg tror det er dem jeg ville savnet mest.DA TENÅRINGSVERSJONEN AV FREDRIK SKAVLAN fikk sitte blant publikum i NRK-programmet «Diskuteket» på tidlig 80-tall, var det de færreste av seere som ville spådd en TV-framtid for den alvorlige, unge mannen som slapp til i noen sekunder. Hans stotrende hovedbudskap, «flere lensmenn burde settes inn på veiene», var av sorten bare en mor kunne falle for. Så var det også tegner han ville bli. Men også her gikk det galt.- Jeg søkte meg over til den prestisjetunge St. Martins tegneskole i London. Og fikk lov til å komme. Men jeg hadde bare noen vitsetegninger. De ønsket også akttegninger som opptaksmateriale. Så dro jeg til Arkitekthøgskolen og fikk delta i aktundervisningen de har der. Da jeg kom til London, ristet de bare på hodet over tegningene. De lurte på om dette var noe jeg hadde laget på flyet over.- Så jeg satt der på Angus Steakhouse på Picadilly helt alene med et digert dyr på tallerkenen og hadde mistet piffen fullstendig. Alt håp var ute. Journalistikk var eneste utvei, sier Skavlan og humrer.SER MAN PÅ GAMLE såkalte byline-bilder av Dagblad-journalisten Fredrik Skavlan, ser man en alvorlig representant for den norske pressen.- Jeg hadde en sånn fiks idé om at du måtte se sur ut for å bli tatt alvorlig.Lykkelig var han som Dagbladets TV-anmelder når han kunne bruke slaktekniven på sine framtidige kolleger. - Jeg var spesielt opptatt av at man lo så mye på norsk TV. De lo og lo og lo, syntes jeg.- Det har da ikke forandret seg?- Dette skrev jeg fordi jeg var sur selv. Jeg måtte sitte hjemme, se på TV og jobbe, ikke sant. Men det er ikke noe særtrekk at det blir ledd mye på norsk TV. Slik er det i utlandet også. Herregud, hvis du synes det blir for mye latter på TV, kan du da bare sette av en halvtime for å se på Viggo Johansen.- Hvordan synes du selv at du tåler kritikk om hvordan du er på TV?Det brer seg et underfundig smil over Skavlans ansikt.- Du vet... Jeg har studert litt dramaturgi og synes forholdet mellom tekst og undertekst er veldig interessant. Så det du sier egentlig der, er at jeg tåler kritikk dårlig?- OK. La oss omformulere spørsmålet. Hvordan går det da, Kåte-Fredrik, som er i lomma på kongeparet?Fredrik Skavlan ser øyeblikkelig mer fornøyd ut. Men vi skylder leseren en forklaring først. For av beskyldninger mot Skavlans TV-stil, er det to som skiller seg ut. Den ene dreier seg om et utspill fra historiker og journalist Jon Hustad i Samtiden, der han karakteriserer Skavlan som Kåte-Fredrik. «Ingen får kvinnene vakrare, flørten meir intens og sexpreiket meir subtilt enn Fredrik Skavlan på {lsquo}Først & sist'. Rolla til kvinnene under 40 er å vere garnityr for Skavlan sjølv. Unge kvinner må få sleppe å fungere som sexobjekt for Skavlans ekspansive kåtskap,» skrev Hustad i 2002. Det sies at Skavlan tente fullstendig på pluggene, og ringte sporenstreks til Hustad for å skjelle ham ut. Den andre episoden kom i 2001. Da programleder Erik Aasheim i «Nyhetsblikk» innannonserte et program med «Er Fredrik Skavlan kjøpt og betalt av kongefamilien, og forsøker han å gjøre oss alle til monarkister?». Bakgrunnen var at Fredrik Skavlan nettopp hadde gjort et eksklusivt intervju med Haakon og Mette-Marit. Også Aasheim fikk sin dose skarpkjeft fra Skavlan. Sistnevnte angrer ikke.- Ja, jeg slo tilbake. Og det er ikke fordi jeg ikke tåler kritikk. Men jeg blir så jævlig irritert når folk uttaler seg med liksom-tyngde uten å ha peiling. Jeg eksponerer meg selv for en million mennesker hver uke. Tror du ikke jeg har tenkt gjennom hva jeg gjør? At ikke hvert eneste spørsmål er gjennomtenkt? Og hva skal jeg svare på et slikt spørsmål om jeg er kåt eller ikke? Jeg kunne selvsagt valgt offentlig å avkrefte at jeg er kåt. Men jeg vil jo ikke framstå som om jeg har mistet potensen heller. Jeg blir bare oppgitt over slike utspill.MEN ER DET EGENTLIG PR-KÅT han er? Som vi lener oss tilbake i sofaen med et av de siste Her og Nå, leser vi om Skavlan at du nå er blitt tatt opp i Ari Behns gourmetklubb. Vi leser om programlederen at han tilhører den rette kretsen, og er nå innlemmet i en eksklusiv klubb av kjendiser som mesker seg over grytene hos Trond Moi.- Rino Rådahl! Skavlan spytter ut ordene. Gourmetfritt.- Det der er bare tull! Jeg aner ikke hvorfor Rino Rådahl og de folka i Her & Nå har funnet på dette. Det stemmer i hvert fall overhodet ikke.- Helt sant?- Selvfølgelig.- Men du frekventerer jo kongeparet. Arkitekten Thomas Thiis-Evensen har deg på ei liste...- Altså. Hør her. Jeg kjenner egentlig ikke Thomas Thiis-Evensen veldig godt, men han er en hyggelig mann. Hvert år i romjula pleide han å arrangere et middagsselskap der kongeparet var de faste gjestene. Og hvert år introduserte han noen nye. Og et år spurte han meg og kjæresten min. Og det var tross alt ganske eksotisk. Jeg mener, kongeparet. Jeg husket vi snakket om TV, og at kongen syntes TV2 og NRK var helt like. He-he. Men det er altså ikke slik at jeg har noen omgang med den familien, nei. Har møtt dem på fest hos Bård. Men det er alt. - Men kjendiser tiltrekker hverandre? Dine nærmeste venner synes å være Bård Tufte Johansen, Harald Eia og Thomas Giertsen.- Ja, de blir lett de synligste vennene. Men det må jeg si, at jeg synes jeg har hatt skikkelig flaks med venner i livet. Er det ikke slik at dere journalister også omgås hverandre? Vi fire jobber i TV og har mye felles. Thomas snakker jeg med mange ganger om dagen. Bård og Harald møtte jeg første dag på jobb. Jeg var «utterly lonely» da jeg kom til NRK. Bård og Harald satt på nabokontoret, tok seg av meg og viste meg rundt. Det er ikke noe verre enn det.- SATT CELINA MIDELFART på nabokontoret også?Fredagskongen stopper opp, rekker pekefingeren mot meg og trekker av.- Celina var gjest i et av programmene. Siden har jeg forsøkt å få henne som gjest igjen, og vi har drukket kaffe sammen og etter hvert blitt litt kjent. Men jeg kan ikke si jeg kjenner henne så godt. Det er ikke slik at jeg tør å invitere henne hjem til den sigøynercampingvogna av et hjem jeg har.- Så det er overdrevet alt dette kjendispratet?- Ja. En skadefro nevø konfronterte meg med en story i Se og Hør om at jeg skulle ha gått bort til et kafébord der hun Pia Haraldsen satt sammen med datteren til John Fredriksen og «på mitt sedvanlige nettverksbyggervis» introdusert meg selv med slimålbemerkningen «Vi har visst ikke hilst?». Sånt går hardt utover forfengeligheten min. Særlig fordi jeg ikke engang hadde sett disse damene, langt mindre snakket med dem. Det er sånt Se og Hør finner på når man ikke stiller opp i badebukse og sørger ved pappas grav. Men det er likevel et eller annet i oss som ikke helt klarer å slippe temaet.- Fra en av våre kilder sies det at du for eksempel på kjendisfest nummer én, Aschehougs hagefest, ikke klarer å feste blikket på den du snakker med. Du speider hele tida over skuldra deres for å finne noen det er mer opportunt å snakke med. Er det slik det er?- Jeg er riktignok utålmodig og rastløs av meg, men det der er nok mest et tegn på at kilden din er kjedelig å snakke med. Jeg kan tåle alle slags mennesker, slemme og snille, men akkurat de kjedelige sliter jeg med. Hovedproblemet med slike fester er imidlertid at det til stadighet kommer folk bort til deg som vil være med i programmet. Godt voksne damer som krafser etter deg som trærne etter Snøhvit når hun løper gjennom skogen. Krokete hender som klorer seg fast i jakka din, mens de sier: «Jeg vet du er i Jomfruens tegn, Fredrik, jeg føler det på meg» - og prøver å prakke på meg ei bok om astrologi. Det er utidig, synes jeg. Da er det langt mer hyggeligere blant «vanlige» folk på gata. De maser ikke om slikt.MEN HVORDAN BLE Fredrik Skavlan Fredrik Skavlan? Den som kunne gitt et svar. Det vi i alle fall vet, er at han er minst i en søskenflokk på fire. Fra sikre familiekilder vet vi at han var en observatør, som sugde til seg kunnskap i de situasjonene foreldrene sa nei til de største - slik at veien lå åpen for en unggutt som hadde lært triksene i boka «Hvordan oppdra et barn». Slik at han fikk et ja der de andre før ham fikk nei.- Det stemmer at jeg ikke er vant til å få et nei. Det førte til problemer da jeg møtte damer. For de sa jo nei. Men jeg var bekymrende lite aggressiv da jeg vokste opp. Familien lurte på om det var noe galt med meg. - Som minstemann lærte jeg to viktige ting: hvor stort privilegium det er å vokse opp med avslappede foreldre. Det er noe jeg har forsøkt å ta videre med i oppdragelsen av mine tre barn. Den andre viktige lærdommen var at hvis du skal ta ordet, så må du ta det. Du slipper ikke til om du ikke er frampå. Sånn er det nok i mediene også. DET ÅRET FREDRIK SKAVLAN fylte 23, mistet han faren sin.- Vi hadde et svært hyggelig forhold. Vi ante det vel noen måneder i forveien, at han skulle dø. Uten at vi snakket om akkurat det. Men jeg klarte ikke å gråte da han døde. Ikke før to-tre uker seinere. Da brast det skikkelig. Det er to ting jeg ikke klarer: det ene er å gråte. Det andre er å kaste opp. Jeg har et irrasjonelt forhold til gråting. Da Brasil vant VM-gull i fotball i 2002, ble Ronaldo båret på gullstol av lagkameratene. Jeg fikk plutselig et voldsomt anfall. Jeg gråt som en tilbakestående. Så sendte de scenen i reprise på i Kveldsnytt - og dermed var det på'n igjen. Og jeg er ikke engang interessert i fotball. Skjønner du?- Ja, men vi snakket om...?- Jo, faren min. Jeg ble plutselig mer voksen etter det. Jeg tror slike ting skjer brått. Plutselig får du dårligere syn. Det skjedde forresten med meg etter hagefesten i forrige uke. Jeg våknet opp og så dårligere.- Ja, men vi snakket om...?- Jo, faren min. Det skjedde altså. Jeg fikk et behov for en egen familie. Og ni måneder etter at far døde, ble min første sønn født.Skavlan bor ikke lenger sammen med moren til sine tre barn. Men de bor vegg i vegg.- Jeg har barna annenhver uke. Og det har funka fint i flere år. Før skilsmissen jobbet jeg mye mer og så barna mye mindre. Men det er på en måte to tilværelser. Jeg er 18 den ene uka, og 38 i den andre, sier han.- Du var far til tre før du var 30. Prøver du å ta igjen ungdomstida nå?- Det nytter ikke å prøve ut russetida når du har rundet 30. Det blir for trist. Men jeg giftet meg tidlig og levde som en 40-åring fra jeg var 20. Spiste middag med andre par, så på TV om kveldene, gikk på søndagsturer. Jeg føler at jeg først nå nærmer meg den alderen jeg lenge har vært. Mellom 35 og 40.
    sgh@dagbladet.no
 

Les også