Men hvorfor bruker vi ikke jetpakker til og fra jobben?

SVEVE OVER BYEN: Eric Scott setter verdensrekord med jetpakke over Londons hustak.
Foto: Reuters/Scanpix

SVEVE OVER BYEN: Eric Scott setter verdensrekord med jetpakke over Londons hustak.
Foto: Reuters/Scanpix

TAR AV: Eric Scott er verdens fremste rakettmann.
Foto: Reuters/Scanpix

TAR AV: Eric Scott er verdens fremste rakettmann.
Foto: Reuters/Scanpix

SÅ JETPAKKER: Fysiker Otto Øgrim, som er kjent fra NRK-programmene «Fysikk på roterommet». 
Foto: Scanpix

SÅ JETPAKKER: Fysiker Otto Øgrim, som er kjent fra NRK-programmene «Fysikk på roterommet».
Foto: Scanpix

OPTIMISME: Springtail fra Trek AeroSpace kan bli et reelt alternativ også for privatpersoner. Foto: www.trekaerospace.com

OPTIMISME: Springtail fra Trek AeroSpace kan bli et reelt alternativ også for privatpersoner.
Foto: www.trekaerospace.com

MINI-HELIKOPTER: Masumi Yanagisawa i Engineering System viste fram helikopteret Gen H-4 i mars 2000.
Foto: AFP/Scanpix

MINI-HELIKOPTER: Masumi Yanagisawa i Engineering System viste fram helikopteret Gen H-4 i mars 2000.
Foto: AFP/Scanpix

SOM EN FUGL: Yves Rossy er verdens første menneske som flyr horisontalt som en fugl. Foto: AP/Scanpix

SOM EN FUGL: Yves Rossy er verdens første menneske som flyr horisontalt som en fugl.
Foto: AP/Scanpix

PARAMOTORING: Med paraglider og propellmotor over Salt Lake i USA. Foto: Trond N. Aarre

PARAMOTORING: Med paraglider og propellmotor over Salt Lake i USA.
Foto: Trond N. Aarre

MOTOR OG ENKEL PROPELL: Virkelighetens svar på Karlsson på taket har ikke dobbel propell, men i stedet en paraglider.

Foto: Trond N. Aarre

MOTOR OG ENKEL PROPELL: Virkelighetens svar på Karlsson på taket har ikke dobbel propell, men i stedet en paraglider.
Foto: Trond N. Aarre

- DET ER SÅ VANSKELIG å beskrive følelsen. Det er som en drøm som samtidig er virkelighet. Det sa Eric Scott etter sin 46 meter høye flytur da han satte verdensrekord med «jetpakke» i London i april i år. Han startet karrieren som rakettmann under Michael Jacksons Dangerous-turne i 1992. Nå er han en av to piloter som får lov til å fly rakettbeltene. Selv så jeg det for første gang under åpningsseremonien til OL i Los Angeles i 1984: Amerikaneren Bill Suitor kom flyvende inn på stadion (video) med motor på ryggen. Karlsson på taket ble aldri det samme igjen. DRØMMEN OM Å FLY uten å sitte inne i en cockpit hadde eksistert i mange tiår allerede. Først i tegneserier fra 1920-årene, så i Walt Disney-produksjoner og James Bond-filmer. Heltene fløy med rakettbelter eller jetpakker på ryggen. Og det var ikke bare innen underholdning troen på en flyvende framtid eksisterte. Omkring midten av forrige århundre var det ikke uvanlig å regne med at alle skulle jette rundt i lufta ved årtusenskiftet. - Jeg var 20 år gammel på 30-tallet. Jeg trodde nok da at man i framtida ville ha sin egen flymaskin, sier Otto Øgrim, fysikeren som er kjent fra NRKs programmer fra «Roteloftet». - I stedet har vi for eksempel fått datamaskiner. Det hadde vi jo ikke engang tenkt på da, sier Otto Øgrim. Øgrim så to piloter demonstrere jetpakker i Chicago i 1963, da han reiste rundt på amerikanske universiteter og holdt fysikkforedrag. - Det var en internasjonal utstilling. To mann fløy omtrent 200 meter ved hjelp av tanker med jetstrøm på ryggen, forteller han. DET BLE DREVET SERIØS forskning på personlige flymaskiner i mange tiår. Den amerikanske hæren startet å finansiere utviklingen av det de kalte «small rocket lift devices» (små rakettflyvemaskiner) på 1950-tallet. Ryktene sier at tyskerne under andre verdenskrig eksperimenterte med små rakettanordninger til å løfte soldater over gjerder eller minefelt, men det finnes ingen rapporter om at de noengang ble brukt i strid, skriver nettstedet Unreal Aircraft. Heller ikke de amerikanske forsøkene ble noen umiddelbar suksess, men tidlig på 60-tallet løsnet det: Ingeniøren Wendell F. Moore i Bell AeroSystems utviklet Rocket Belt, en ryggsekk som inneholdt to hydrogenperoksid-tanker. Den ble styrt ved hjelp av to håndtak som kunne minne om styret på en motorsykkel. Pilotene kunne fly oppreist med lett bøy i knærne, og kom opp i hastigheter på 100 kilometer i timen. Men den slo aldri an til millitær bruk. For det første ville brølet fra motoren fjerne enhver mulighet til å snike seg innpå noe som helst fra lufta. Dessuten var rakettbeltet tungt å slepe med seg, og det slukte drivstoff. Med full tank kunne man holde seg flyvende i 20 sekunder. JETPAKKA ENDTE SOM en science fiction-effekt som i åpningssekvensen til James Bond-filmen «Thunderball» fra 1965. Det var selvsagt ikke Sean Connery selv som fløy, men Bill Suitor, samme mann som svevde inn på OL-stadion i 1984. 19 år gammel var Suitor naboen til Wendell F. Moore da han utviklet Rocket Belt for Bell. Suitors første år som arkitektstudent var ingen suksess, og i stedet ble han kapret av Moore som testpilot. Han har siden vært verdens mest kjente rakettmann, før scenen de siste årene er overtatt av Eric Scott. Etter at Bells Rocket Belt ble forkastet av militæret i USA, kjøpte Williams Research Corporation rettighetene. De fortsatte utviklingen, og kom opp med WASP (Williams Aerial Survey Platform), som seinere fikk navnet X-Jet. Den hadde et særegent utseende - piloten sto i noe som liknet ei søppelbøtte - og kunne fly i 100 kilometer i timen i en halvtime. Militæret i USA avviste X-jeten i 1989, mens grunnene ble hemmeligstemplet. Trolig kan forsøkene med disse maskinene stå bak flere påstander om UFOer over amerikansk territorium. EN PERSONLIG JETMOTOR i ryggsekken til hver og en av oss ser ut til å være en drøm som blir knust av manglende lønnsomhet. Men det finnes andre måter å fly på. En løsning det er knyttet store forventninger til, er Springtail. Dette er ikke en jetpack, men snarere to rotorer drevet av en bensinmotor. Den produseres av selskapet Trek Aerospace i California. Prosjektet startet i 1996, da under navnet SoloTrek, og har fått støtte fra NASA. Mikrohelikopteret GEN H-4 er et annet alternativ. For 200 000 kroner kan du kjøpe et eksemplar. Foreløpig er det en forutsetning at du bor i USA, og at du er villig til å være med på de avsluttende testene, ifølge hjemmesiden til den japanske produsenten Engineering System. Kanskje like greit å vente litt, altså. PARAMOTORING ER EN KJAPP måte å komme seg til værs på er tilgjengelig for en overkommelig pris også her til lands. Man flyr med paraglider og en propellmotor festet på ryggen. Du kan ta av fra bakken, alt som trengs er en åpen plass og utstyr for under 50 000 kroner. Farkosten klatrer fire meter i sekundet, og kan fly i en høyde på 4000 meter. Trond N. Aarre var pionér for paramotoring allerede på 80-tallet. Han beskriver følelsen av å fly med paraglider og motor som den totale uavhengighet. - Det er deg sjøl og elementene som bestemmer om du kommer ned i live. Det å kjenne vinden i neseborene gjør noe med deg - det er nesten som en ut-av-kroppen-opplevelse. For meg er dette poesi, forteller Aarre. KICKET VED Å FLY er drivkraften for mange av hans medentusiaster. For andre er det harmonien og hvordan man kommer i kontakt med seg sjøl som er det viktige. - Jeg hører definitivt til den siste kategorien. Jeg hoppet en del fallskjerm før også, men det ble nesten for mye rush, sier Aarre. - Men gi meg sjansen til å fly en F-16, og jeg slår til med en gang. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: sigbjorn.strand@dagbladet.no