Hvorfor skal det absolutt bli andre boller?

ROSINBOLLER:  Konditoriets og kakefatets mest alminnelige innbygger.

ROSINBOLLER: Konditoriets og kakefatets mest alminnelige innbygger.

KANELBOLLER: Boller med pynt.

KANELBOLLER: Boller med pynt.

VI HADDE KJENT hverandre nesten hele livet, men temaet hadde aldri kommet opp tidligere. Det er ikke tall for hvor mange ganger vi har spurt hverandre om vi skal gå på bar, og for hvor mange ganger vi bare har endt opp der, eller for hvor ofte vi bare har sittet hjemme hos en av oss og gjort ikke no' spesielt og snakket om ingenting, eller klaget eller skrytt om damer eller jobb eller studier, eller snakket om bøker vi har lest og drømt om bøker vi skal skrive. Flere ganger har vi planlagt og gjennomført hasardiøse og dårlig finansierte utenlandsturer til mer eller mindre tilfeldig valgte utviklingsland på andre siden av kloden, hundrevis av ganger har vi trøstet og ertet hverandre når ting har gått trått.

Men så, etter at vi hadde kjent hverandre i nesten 25 år, en helt vanlig kveld uten noen spesielle planer - en slik som vanligvis ender opp med et snitt eller to eller tre og kanskje en eplekjekk på Robinet - var det en av oss som spurte «Skal vi bake boller?».

I ettertid klarer ingen av oss å huske hvem som spurte. Det virket umiddelbart som en så god idé - som om det var noe som hadde falt oss begge inn samtidig. Vi løp ut i butikken og rakk så vidt trøndersuper'n før de stengte. Og så sto vi der på kjøkkenet og bakte boller, to flotte, enslige mannfolk i vår beste alder, med deig oppover armene.

BAKING ER, nesten uansett hvordan man snur og vender på det, uhyre tungvint og tidkrevende. Selv den matlagingen som regnes som fancy - de store sausene, det halvkompliserte tilbehøret - handler nesten alltid bare om å følge konsentrert med og gjøre sitt beste i noen minutter. Men baking tar timer.

Bollebaking, viser det seg, byr på riktig mange andre små og store utfordringer også. Først gjelder det å finne en gammeldags oppskrift med riktig mye smør. Forbløffende mange moderne oppskrifter ber om to spiseskjeer margarin, eller andre tilsvarende absurd-asketiske mål, som om boller er noe man lager så ofte at det er det man blir tjukkas av. En liten stund er det tilløp til panikk når vi oppdager at det ikke finnes kardemomme i huset, før vi finner noen hele kardemommefrø, knuser dem med grundighet, kraft og brutalitet, og bruker en evighet på å fjerne de tynne, papiraktige belgrestene. Og så er det engstelsen som melder seg når ingrediensene ikke vil blande seg, og man står der med smør på henda og en hard klump deig i hånda og lurer på om ikke oppskriften burde ha presisert at dette var noe man skulle gjort i en kjøkkenmaskin, for kjøkkenmaskiner har ikke hender som får smøret til å smelte før det blir inkorporert i deigen. Og slik fortsetter det mens kvelden bikker midnatt og vel så det, mens leiligheten blir fylt av lun varme og bakelukt.

AV ALLE TING du kan bake, er boller noe av det mest ordinære. Boller er konditoriets og kakefatets mest alminnelige innbygger. Bollen er raus og søt og god, selv om den ikke pynter seg. Den trenger ikke å skryte og herse med andre. For selv lenge etter de melløse sjokoladekakene med de lange navnene har gått av moten, og den flotte, men kvalmende napoleonskaka har møtt sitt Waterloo, vil den upretensiøse rosinbollen alltid være her hos oss.

Det var langt på natt da vi omsider kunne ta de digre, til dels komisk klumpete bollene ut av ovnen. Vi spiste dem med en blanding av grådighet og andakt, og enda mer smør, kaldt smør som smeltet mot ganen. Etterpå var vi enige om at de smakte så godt som boller kan smake: Søtt, raust og vanlig - akkurat slik boller bør smake for at man ikke skal bli lei av dem.

ROSINBOLLER

Dette er en oppskrift som opprinnelig er hentet fra boka «Brød», med oppskrifter fra Åpent Bakeri - men litt bearbeidet av meg. Den opprinnelige oppskriften ber om 12 gram kardemomme, hvilket du nok vil finne er litt i meste laget, i hvert fall hvis du har fersk, god kardemomme. Med min nymalte kardemomme, var halvparten nok.

Oppskriften er nok til mange boller, og du kan bruke denne oppskriften til å lage kanelboller, hvetekaker eller kringeliknende kaker også.

Jeg lar rosinene trekke i litt portvin, sherry eller madeira før jeg blander dem inn i deigen, for da får de med seg litt ekstra god smak.

200 g rosiner


1 dl portvin


6 dl melk


50 g gjær


1 kg hvetemel


150 g sukker


3 ts salt


1- 3 ts malt kardemomme, smak deg fram


1 egg, lett pisket


150 gr smør, skåret i terninger


og romtemperert


egg til pensling


Bland rosiner og portvin og la stå og trekke så lenge du har tid til. Du kan eventuelt koke opp blandingen, så går det fortere.

Varm melka til om lag 37 grader. Bland inn gjær. Bland mel, sukker, litt kardemomme, rosiner og salt. Det enkleste er å gjøre dette i en kjøkkenmaskin. Kjør inn melk og egg til du har en jevn, smidig deig. Elt i om lag 5 minutter. Bland inn smør. Smak eventuelt til med mer kardemomme. Dekk deigen med plast og la hvile i en times tid.

Del deigen i passende store emner. Form dem til runde kuler. La hvile i 20- 25 minutter. Slå dem opp en gang til. Dekk med et kjøkkenhåndkle og la heve i en halvtime til. Pensle med egg og stek i ovnen ved 200 grader til de er gyllenbrune. Mine store boller tar mellom 15 og 20 minutter.

KANELBOLLER

Du kan bruke det samme deigemnet som over til å lage kanelboller. I så fall trenger du ikke kardemomme eller rosiner - samtidig gjør de liten skade.

Jeg lager kanelbollene mine på enkleste mulige vis, ved å rulle ut en lang deigpølse og pensle denne med smør, sukker og kanel. Ved å bruke normalsaltet smør, får bollene akkurat nok salt til at det fungerer som en liten smaksforsterker.

1 hvetedeig (se oppskriften over)


kanel


sukker


smeltet smør


La deigen heve i en halvtimes tid. Del den opp i passelige emner. Rull emnene ut til lange pølser, pensle dem med smeltet smør, strø over sukker og kanel og rull dem sammen. Pensle toppen med litt ekstra smør og strø over mer sukker og kanel. La heve en halvtimes tid. Stek i ovnen ved 200 grader i 12- 15 minutters tid.

 

Les også