Anarkistisk paradegren.

TRE LAG, TRE MÅL og potensielt kaos på banen. Selv om trelags-fotball ikke har nådd ut til de store massene, har idretten sine dedikerte tilhengere, og skriftlig nedfelte regler.

KULTFIGUR: Den tidligere England-spissen Luther Blissett er legendarisk blant entusiaster i trelags-fotballmiljøet. Men er det egentlig sant at han arrangerte trelags-kamper for ungdom på 80-tallet?

KULTFIGUR: Den tidligere England-spissen Luther Blissett er legendarisk blant entusiaster i trelags-fotballmiljøet. Men er det egentlig sant at han arrangerte trelags-kamper for ungdom på 80-tallet?
Photo: Hulton Archive / ALL OVER PRESS

Banen er sekskantet. Hvert lag har sitt eget mål å forsvare, mens de kan score på begge de to andre målene. Det handler ikke om å score flest mål, men å slippe inn færrest.

I praksis vil to av lagene kunne alliere seg for å score på det tredje laget. For det forsvarende laget er det da to oppgaver: De må selvsagt dekke sitt eget mål, men kanskje enda viktigere er det å forsøke å slå sprekker i alliansen mellom de to andre lagene.

- JEG HAR ALDRI hørt om at det har blitt spilt slike kamper siden jeg kom hit i 1984, sier lovsjef Thor Grønnerud i Norges Fotballforbundet til Dagbladet.no.

Han er mannen sentralbordet i NFF henviser til da Dagbladet.no varsler et litt sært spørsmål.

- Jeg har hørt noen snakke om fire lag på banen også, der to lag spiller på tvers og to på langs av banen. Da blir det nok en skikkelig maurtue midt på banen, sier Grønnerud.

Han har imidletid ingen opplysninger om at fotballkamper med mer enn to lag har foregått i praksis.

MEN DET FINNES de som vet. Den første kampen ble arrangert av London Psychogeographical Association (LPA) under Glasgow Anarchist Summer School i 1993, hevder Wikipedia.

Samme oppslagsverk kan imidlertid fortelle at Londons psykogeografiske forbund er et fiktivt forbund skapt av absurdister. Absurdismen som kunstform vil bryte med folks forventninger, slik at man blir provosert til å tenke annerledes.

- Trelags-fotball tilbyr unike problemer. Hvordan holder du laget ditt sammen? Hva er identiteten din? Grensene for hva et lag egentlig er kan sprenges, vi kan oppdage nye former for organisasjon, misjonerte Richard Essex, som hevdet å tilhøre LPA, i en reportasje fra det britiske fotballbladet Goal fra august 1996.

Reporteren Michael Hodges var med på et parti trelagsfotball i London under Hackney Anarchist Week.

SAMMEN MED - eller kanskje mot - psykogeografene spilte Association of Autonomous Astronauts (AAA), en nettbasert organisasjon som angivelig jobber for retten til å bygge sine egne romskip.

Goal-reporteren opplevde at de to andre lagene rottet seg sammen mot hans lag, som var preget av kaos og manglende forståelse av spillet og hverandre. De lå under 4-1-1 da en italiener kom gående forbi i parken der de spilte. I spillets ånd ligger det at tilfeldig forbipasserende er like berettiget til å spille som de som var med fra kampstart.

Italieneren, med masse konvensjonell fotball i blodet, slo seg løs og pøste inn mål. «Ettersom han ignorerer en tredel av banen er han enten en fascist, eller han ser ikke det tredje målet. Men siden det eneste han kan si på engelsk er «Goal! Goal!» er det vanskelig å finne ut,» skriver reporter Hodges.

Kort tid seinere var i alle fall stillingen snudd til oppsiktsvekkende 5-3-6.

DE AUTONOME ASTRONAUTENE i Øst-London har skrevet en introduksjon til trelags-fotball som er tilgjengelig på en rekke nettsteder. Den kan ikke anklages for å være enkel og grei i språket, men det skinner gjennom at idéen om trelags-fotball kanskje er viktigere enn selve utøvelsen av spillet for mange av tilhengerne.

«Spillet bryter ned den mytiske bipolare strukturen til konvensjonell fotball, hvor en oss-og-dem-strid med dommeren som mekler etterlikner hvordan media og staten plasserer seg selv som «nøytrale» elementer i klassekampen,» hevder astronautene.

Temmelig politisk. Og skal vi tro introduksjonsskrivet, bryter også spillet med etablerte seksuelle forestillinger i fotballen:

«Dersom ballen passerer gjennom et lags åpning (navnet de bruker på mål - journ. anm.), blir laget dømt til å ha sluppet inn et mål - så på en symbolsk måte befester dette de analretentive, homofobiske teknikkene i konvensjonell fotball, hvor homoerotisk spenning blir bygget opp, bare for å bli pyntet på og undertrykt.»

ET NAVN KNYTTES uløselig til trelags-fotball. Det er ikke Asger Jorn, den venstreradikale danske kunstneren som skal ha funnet opp reglene som en manifestasjon av sin filosofi.

Derimot er det Luther Blissett som er blitt det store navnet innen trelags-fotball. Den tidligere Watford, AC Milan og England-spissen har opplevd den tvilsomme ære at navnet hans har blitt et felles pseudonym for en rekke kunstnere i landskapet omkring absurdistene, situasjonistene og anarkistene.

Forvirrende? Heller ikke Luther Blissett selv forsto helt hva som foregikk da navnet hans plutselig dukket opp i de mest obskure sammenhenger.

Som da fire unge italienere ville ha et «psykogeografisk treff» på en buss i Roma, men ikke betalte for billettene. De nektet å oppgi sine opprinnelige navn, og ble stilt for retten under navnet Luther Blissett. Alle fire.

LUTHER BLISSETT-PROSJEKTET ble startet av revolusjonære, kunstnere, poeter og andre aktører på den politiske venstresiden i Italia i 1994. Utgangspunktet var at individene blir fortalt for mange løgner fra makthavere og media.

For å understreke poenget sitt, har Luther Blissett-bevegelsen blant annet fabrikert nyheter som skal ha blitt tatt for god fisk av store medier.

Det er også begått god kunst i den engelske fotballspillerens navn. Den italienske romanen «Q» ble skrevet av en postmann, en dørvakt, en bibliotekar og en sosialarbeider. Den ble utgitt i 1999 under navnet Luther Blissett, og det fødte enorme spekulasjoner om hvem som egentlig var forfatteren.

DET ER IKKE HELT KLART om Luther Blissett selv var provosert, smigret eller likegyldig til bruken av navnet hans. Først og fremst viste uttalelsene hans om temaet at han var maktesløs. Da «Q» var nominert til en engelsk bokpris i 2003, fortalte Blissett til The Guardian:

- Dette er noe jeg har styrt unna, du har ingen kontroll over denne typen ting. Folk sier til meg at jeg burde lese den, men hvorfor? Den har ingenting med meg direkte å gjøre. Ingen har spurt om tillatelse til å bruke navnet mitt eller noe slikt. Men hva kan jeg gjøre med det? De fortsetter, og jeg observerer det på avstand.

På det tidspunktet var forøvrig forfatterne bak «Q» ikke lenger Luther Blissett. Luther Blissett begikk «kollektivt selvmord» ved årsskiftet 2000/01. Forfatterkvartetten gjenoppsto som «Wu Ming», kinesisk (mandarin) for «intet navn».

På nettstedet wumingfoundation.com kan du laste ned bøkene deres, deriblant 1600-tallsthrilleren «Q», helt gratis.

MEN FORTSATT LEVER myten om at Luther Blissett, da han spilte i Watford på 80-tallet, organiserte en egen ungdomsliga i trelags-fotball.

Det er neppe noen som tror på den historien, men like fullt spilles spillet gjerne under navnet hans.

Psykogeografene, de autonome astronautene og kulturterroristene møttes i februar i fjor til det som regnes å være Australias første kamp i trelags-fotball, forteller bloggen Lowbagger World.

Det antas at stillingen ble et sted omkring 7-4-3, men kanskje viktigst av alt: «Luther Blissett, Luther Blissett og, selvfølgelig, Luther Blissett var alle i eksepsjonell form.»

• Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spilt trelags-fotball, eller har spørsmål og kommentarer, send epost til:

sigbjorn.strand@dagbladet.no