Vietnamesere straffes mer enn gjennomsnittet.

GJENGKRIMINALITET: Vietnamesere har fått en del fokus i media blant annet på grunn av gjengkriminalitet.

GJENGKRIMINALITET: Vietnamesere har fått en del fokus i media blant annet på grunn av gjengkriminalitet.
Illustrasjonsfoto: Linda Næsfeldt

Ifølge SSBs rapport «Innvandrere i Norge - Hvem er de og hvordan går det med dem?» var det flere straffede vietnamesere enn gjennomsnittet i 2002.

SKOLEN KAN HA SVARET: Vietnamesere flest jobber hardt i den norske skolen. Men noen faller utenfor og havner i kriminelle miljøer.

SKOLEN KAN HA SVARET: Vietnamesere flest jobber hardt i den norske skolen. Men noen faller utenfor og havner i kriminelle miljøer.
Foto: SCANPIX

I alt var 32 per 1000 vietnamesere straffet, dette er noe over gjennomsnittet for ikke-vestlige innvandrere sett under ett, som er på 30. For nordmenn var tallet 13,5.

Det er gambiere som kommer dårligst ut på denne statistikken med 70 straffede per 1000.

Til sammen 54 700 personer fikk idømt straff her i landet det året. 6200 var innvandrere, hvorav 5 240 (85 prosent) var fra ikke-vestlige land, 389 av dem var vietnamesere.

Andelen straffede økte i løpet av perioden 1998-2002 økte generelt mer i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen enn i befolkningen ellers.

- Norsk er et problem
Ifølge sosialantropolog og prosjektleder Whyn Uyen Lam har vietnamesisk ungdom blitt oversett fordi denne innvandrergruppa tradisjonelt har hatt få problemer.

Whyn jobber med vietnamesisk ungdom i det norske skoleverket og har vært med å kartlegge et ungdomsmiljø med 60 vietnamesiske ungdommer i Oslo mellom 14 og 23 år. 30 prosent av disse fikk merkelappen «tøffe byvankere» som ofte brukte narkotika og opplevde kriminalitet. 15 prosent av dem var blitt kriminelle.

Noe av grunnen tror Whyn er at flere ungdommer ikke føler seg velkommen i norske miljøer og at foreldrene deres ikke vet hvordan du ungdommer som faller utenfor skal følges opp.

- Det er enten eller. De som ikke klarer å bli leger eller ingeniører følges ikke opp. Foreldrene vet ikke hvor de skal gå med slike problemer, sier Whyn til Dagbladet.no. Hun beskriver et vietnamesisk miljø som er nokså isolert fra det norske.


Dårligere skoleresultater
Whyn er bekymret for skoleresultatene hos andre- og tredjegenerasjons vietnamesere.

- Vi ser nå at de som er yngre sliter med å få like gode resultater som før. Det er en nedadgående tendens, og nå skårer ikke vietnamesisk ungdom bedre på skolen enn annen innvandrerungdom, sier sosialantropologen.

Hun mener grunnen kan være at denne gruppa ikke er like motivert som de som kom først.

- Førstegenerasjon var motivert til å jobbe, de kjempet for å komme seg ut av landet. Andre- og tredjegenerasjon er kanskje ikke så motivert, de sammenligner seg med norske barn, men en må jobbe dobbelt så hardt som norske barn for å lykkes, mener Whyn.

Hun viser blant annet til at språket gjør det vanskelig for vietnamesisk ungdom. De snakker gjerne perfekt norsk uten aksent, men ordforrådet er dårlig.

- 10 - 13-åringer jeg jobber med vet for eksempel ikke hva en sveiser er. De skjønner ikke ordet «kritisere». Mange lærere finner ut at de ikke vet hva vanskelige ord som «nasjonalisme» betyr eller de kan ikke forklare forskjellen på «hav» og «innsjø».

Mange vietnamesere velger tekniske fag og klarer seg godt med et begrenset ordforråd i lege- og ingeniørutdannelser. Whyn mener skolevesenet må ta tak i dette problemet. De som ikke lykkes på skolen har lettere for å havne i dårlige miljøer.

- Dette ser vi ikke resultatene av før om 10 - 15 år, avslutter Whyn som selv kom til Norge fra Vietnam som båtflyktning.