Dagens ungdom kan oppleve å få skjedeproblemer på sykkeltur.
DET ER DE UNGE SOM LEDER AN: Når de først har bestemt seg for at «sjino» er kulest, er det lite «sjino»-hatere kan gjøre. Det er de unge, trendy som sørger for at språket endres. Her vår lille prinsesse Ingrid Alexandra, som sannsynligvis tar i bruk den nye lyden når hun lærer å snakke.
• Bli med på nettmøtet om språk
KINO: Halvparten av videregåendeelever i Oslo sa i 2000 «sjino.» I dag er det antakelig enda flere som velger den mer nymotens uttalen. Sjinogjengerne har ikke vanskelig for å si kino på «riktig» vis, om de vil. Man sier gjerne «sjino» fordi alle vennene gjør det.
SJØTTKAKER: De fleste forstår hva det er snakk om selv om «kjøtt» har blitt til «sjøtt». Politiker Karl Eirik Schøtt Pedersen har fått et mellomnavn med ny betydning.
Foto: BJØRN ERIK RYGG LUNDE
SJOLE: Mange irriterer seg over at de unge ikke snakker rent, men ifølge språkforskerne er det bare å la det gå sin gang.
Foto: ESPEN RØST S.
BERGEN: Et språklig laboratorium. Det var her skarre r-en slo seg ned, som en av de første stedene i Norge. Også sj-lyden på kj-ord ble først registrert her.
Foto: SCANPIX
SKJEDEPROBLEMER: Anita Valen kan i framtiden risikere at noen faller for fristelsen til å tulle med henne om sykkelkjedet faller av.
Foto: SCANPIX
TAKK FOR KYSSEN: Disse tropiske fiskene kysser hverandre og ser ikke ut til å misforstå noe som helst.
Foto: SCANPIX
PEACE AND LOVE: Opprørsk ungdom på 60-tallet kjempet for helt andre ting enn trendsetterne av 2005. I dag er en kjapp «love-in» ganske akseptert, mens «sjino», det er vi ikke like glad i.
Foto: SCANPIX
THAK: På norsk het det thak før. Ingen irriterer seg over at vi har sluttet å lespe på norsk lenger. De husker det ikke en gang.
Foto: SCANPIX
«SJÆRSTE»: Kronprinsesse Mette-Marit har blitt kalt mer høytidelige ting.
Foto: SCANPIX
SÅ SJØTT. Til og med kronprins Haakon har gjort det. Det var i et ubevoktet øyeblikk i forbindelse med Mette-Marit-sagaens start han sa han hadde fått seg «sjærste».
Det var antakelig en glipp i forelskelsens rus.
For generasjonene etter kronprisen er det imidlertid ingen glipp. Sj-lyden har fått status blant de unge. Det er den som er kul. Og da er det ingen vei tilbake. Selv om de fleste klarer å si begge lydene, både kj- og sj, så velger de å si «sjole.»
Så når Ingrid Alexandra en gang finner seg en make er det ganske sikkert en «sjærste.» Og nyttårstalen starter med «Sjære landsmenn». Og landsmennene, de løfter antakelig ikke et øyebryn.
INGENTING ER SOM «SJØTT». Nei da, vi sprer om oss med sjylling, sjole, sjevle, sjelke, sjetting og sjøttkake alle sammen.
Men «sjino»- og «sjøtt»-lyden er ikke godlyd for alle. Mange er irritert, mens språkforskerne liker den. De vet nemlig at den både er trendy og innovativ.
- Lyden er et byfenomen som de motebevisste ungdommene står bak, nå sprer den seg landet rundt, sier Arne Kjell Foldvik som er førsteamanuensis ved NTNU til, Dagbladet.no.
Ungdom i byene går foran, også når det gjelder språkendringer. Bygdefolket er ikke trendy nok, språklig sett. I de trangeste avkrokene er det nemlig ikke helt sjørt ennå.
Men det er i sannhet ingen grunn til at vi mer møllspiste skal irritere oss over at vår måte å uttale kino og kjøtt på er på vei ut. Sjino-språket er et opprørsk språk, ungdommens eget. Og derfor irriterer vi oss, selvsagt.
I 2000 fant språkforskerne ut at halvparten av alle elevene på videregående skole i Oslo ikke bruker kj-lyd i det hele tatt, de sier sjino og sjole.
SKJEDEPROBLEMER. Mange av dem som er opptatt av at den gammeldagse «kino»-lyden skal leve sier at det ikke går an å forstå norsk lenger.
Foldvik er uenig og ber meg sporenstreks med på sjino.
- Det er bare vrangvilje om du ikke skjønner hva det betyr, sier han og forteller om jenta på sykkelen som kjeden falt av på. Hun hadde fått et skjedeproblem.
Ut fra sammenhengen skjønner alle hva vi vil fram til. Og gjør vi ikke det reparerer språket seg selv. I stedet for å si skjede (kjede), så blir det lenke.
Logopedene gidder ikke å ta i sj-lyden lenger. De gir foreldrene beskjed om å kule'n, og forteller dem at dette er en interessant del av språkutviklingen.
- Men det er det jo mange som ikke tåler å høre, de blir eitrende forbanna, sier Foldvik.
BERGEN er skjedeproblemets opphav. Det var her man første gang, i 1978, fant den nye lyden.
- Det var i et stort prosjekt om talemålet hos ungdomsskoleelever man oppdaget fenomenet. De sa «kjipsreder» og blandet altså sammen sj- og kj-lyden, sier Helge Sandøy, som er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen.
I dag er kjipsrederen i Bergen borte. Nå sier ungdom sjino og uttaler skipsreder «riktig» igjen. De som deltok i undersøkelsen i 1978 var rundt 15 år og bare 2,5 prosent av dem blandet lydene.
- Ungdom fortalte at de syntes det var jålete å si skjønn (om pen), derfor sa de kjønn i stedet, sier Sandøy.
KAOTISKE PÅ VESTFRONTEN, ALTSÅ. Men der hvor én solstråle betyr sommer, har man også snudd sjino-trenden til noe positivt. Da det for et par år siden kom fram at det hele startet i Bergen, trykket Bergens Tidende en leder der de skrøt av å være arnestedet for sjøtt-trenden.
For «sj» ble snart en gruppenorm, en sosial kraft drev lyden fram. Sj-seiret, og nå betyr «takk for kyssen» to ting.
LA MOTE. I 1991 var sammenblandingen av de to lydene kommet opp i 8,5 prosent blant ungdommen i Bergen som var 15 år og oppover.
Så eksploderte det. Midt på 90-tallet ble undersøkelsen gjort på nytt. Da var det rundt 60 prosent som blandet kj - og sj-lyden. Hva skjedde?
- Dette er helt normalt for språkendringer. Det går tregt i starten, så skjer det i rasende fart, før det går tregt på slutten igjen, sier Sandøy, som tegner en S-kurve i telefonen.
THE END. Sandøy tror den siste bergenseren som gjør forskjell på sj- og kj fødes, i 2010, senest i 2020.
I 2100 begynner det altså å bli lite kino igjen der borte. Kj-lyden dør ut i Bergen i 2120.
- Overgangen tar 150 år fra ytterpunkt til ytterpunkt. Når det gjelder hele landet så er det annerledes, understreker Sandøy, og håpet for kj-entusiastene lever. De kan flytte på seg.
- De fleste steder i Norge har ikke dette startet ennå en gang, sier Sandøy. Vi snakker altså langt fram før kj-lyden er helt utryddet. Kanskje er den borte i 2200.
FOR 450 ÅR SIDEN var de eldre antakelig like forbannet. Da forsvant lespelyden i norsk.
- Et «tak» het et «thak». Ordet ble uttalt med den samme th-lyden som finnes i tallet 3 på engelsk, three.
Men så ble det slik at de unge ikke gadd å si thak mer, for de skjønte hverandre likevel. De gamle mente antakelig da som nå at det var en ulykke at de unge ikke snakket rent lenger. Språkforskerne legger seg ikke borti saken:
- Det er bare gøy det. Det er ting som endrer seg helt tiden, det er derfor språket lever. Men ingenting irriterer foreldre mer enn at vi legger ned våpnene, avslutter språkekspert Arne Sjell Foldvik.
- Språket reparerer seg selv, sier Helge Sandøy, som forteller at det er tilfeldig hva folk legger merke til. At man på Vestlandet har begynt å uttale ordet mange på østlandsk måte, nei, se det, det er det ingen som gidder å bry seg om.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål og kommentarer, send epost til:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen