Hadde gigantiske planer for «Neue Drontheim».

TRONDHEIM:
Nasjonal Samling har møte på torget i Trondheim i 1940. 9. april 04.30 på morgenen 1940 inntok tyskerne byen.

TRONDHEIM: Nasjonal Samling har møte på torget i Trondheim i 1940. 9. april 04.30 på morgenen 1940 inntok tyskerne byen.
Foto: SCANPIX

TOK BYEN: Ilandsetting av tyske soldater 24. april samme år.

TOK BYEN: Ilandsetting av tyske soldater 24. april samme år.
Foto: SCANPIX

EN NY ESTETIKK: Her fra hirdmønstring i Trondheim i 1941. Hirden marsjerer i trikkelinjen.

EN NY ESTETIKK: Her fra hirdmønstring i Trondheim i 1941. Hirden marsjerer i trikkelinjen.
Foto: SCANPIX

SATTE IGANG STORE BYGGEPROSJEKTER: Her ser tyske soldater på utbedring av veien mellom Berkåk og Trondheim i 1940.

SATTE IGANG STORE BYGGEPROSJEKTER: Her ser tyske soldater på utbedring av veien mellom Berkåk og Trondheim i 1940.
Foto: SCANPIX

STORE PLANER: Trondheim skulle bli Det tredje rikets største marinebase. Ettersom tyskernes krigslykke snudde og tyske krigsskip ble senket, ble planene sakte tiet ihjel. Bildet viser en jager i Trondheims havn.

STORE PLANER: Trondheim skulle bli Det tredje rikets største marinebase. Ettersom tyskernes krigslykke snudde og tyske krigsskip ble senket, ble planene sakte tiet ihjel. Bildet viser en jager i Trondheims havn.
Foto: SCANPIX

ALLIERT FLYANGREP: Den tyske ubåthavnen i Trondheim angrepet i 1943. Oversikt som viser ødeleggelsene etter bombingen.

ALLIERT FLYANGREP: Den tyske ubåthavnen i Trondheim angrepet i 1943. Oversikt som viser ødeleggelsene etter bombingen.
Foto: SCANPIX

HITLERS YNDLINGSARKITEKT: Her ser Adolf Hitler og Albert Speer på modeller sammen. De delte interessen for arkitektur, og ble gode venner.

HITLERS YNDLINGSARKITEKT: Her ser Adolf Hitler og Albert Speer på modeller sammen. De delte interessen for arkitektur, og ble gode venner.

BERLIN: Modellen over Neue Drontheim er ødelagt. Slik så Speer for seg «Store Hall» i Berlin. Her er den dimensjonert i forhold til Riksdagsbygningen (i midten) og Brandenburger Tor.

BERLIN: Modellen over Neue Drontheim er ødelagt. Slik så Speer for seg «Store Hall» i Berlin. Her er den dimensjonert i forhold til Riksdagsbygningen (i midten) og Brandenburger Tor.
Foto: Boka «Berlin Moskva 1900-1950».

HAVNEBY: Den tyske flåteinvasjonen av den trønderske havna 9. april  1940.

HAVNEBY: Den tyske flåteinvasjonen av den trønderske havna 9. april 1940.
Foto: SCANPIX

MASJERTE I TRONDHEIMS GATER: Hadde tyskerne fått det som de ville kunne Trondheim sentrum fått en tvillingby som var mange ganger større. Her er tyske tropper utenfor sparebanken i Trondheim.

MASJERTE I TRONDHEIMS GATER: Hadde tyskerne fått det som de ville kunne Trondheim sentrum fått en tvillingby som var mange ganger større. Her er tyske tropper utenfor sparebanken i Trondheim.
Foto: SCANPIX

STORE ØDELEGGELSER:  Amerikanske flyangrep mot tyske mål førte til store ødeleggelser på bygninger ved havnen etter bombingen i 1943.

STORE ØDELEGGELSER: Amerikanske flyangrep mot tyske mål førte til store ødeleggelser på bygninger ved havnen etter bombingen i 1943.
Foto: SCANPIX

- NEUE DRONTHEIM - Man kan trygt si han var stormannsgal. De skulle kolonisere landet, og det er faktisk en krigsforbrytelse, sier lokalhistoriker Knut Sivertsen i Trondheim til Dagbladet.no. Hitler planla å bygge en firefelts autobahn fra Trondheim til Oslo og direkte videre til Berlin. Det var bare begynnelsen.

Byen var rasemessig midt i blinken for nazistene. Og i tillegg skulle Trondheim prioriteres på grunn av sin strategiske betydning.

Nazistene planla å bygge «Neue Drontheim». En helt ny by.

- En salig blanding av norrøn mytologi, ispedd det religiøse og kvasiideologi, sier Sivertsen, som peker på at Trondheim også var populær for sin Nidarosdom og den religiøse betydningen.

Om Hitler hadde vunnet krigen
ville Norge antakelig blitt innlemmet i et storgermansk rike. Og Trondheim skulle etter nazistenes planer bli helt sentral i dette tyskstyrte diktaturet.

MEKTIG. Hitlers folk planla å etablere en marinehavn og by ved Trondheimsfjorden. Hadde planene blitt til virkelighet hadde Trondheim blitt den største marinebasen i Det tredje riket. Den tilhørende nye byen skulle ligge delvis i Melhus kommune og delvis i det som i dag omfattes av Trondheim kommune, Leinstrand.

- Den skulle ligge i lia ved Leinstrand og på Øysand, rundt 2 mil utenfor Trondheim sentrum. De begynte å sprenge i fjellet der ute i 1943, forteller Sivertsen.

Tyskerne overtok store jordområder på Øysand og forberedte seg på å bygge oppover i de bratte liene. Hitler og hans menn ville sende mellom 250 000 og 300 000 tyskere til den nye byen. Her skulle mennene som jobbet i Trondheim, deres familier og administrativt personell få bo i rundt 55 000 nye hus og leiligheter.

Den tyske byen ved Trondheim skulle være en mønsterby, som ville stille «Singapore helt i skyggen og gjøre den til en barneleke i sammenlikning», skriver Gabriel Brovold i sin bok om temaet. Drontheim skulle bli mye større enn moderbyen.

- Han hadde store planer Hitler, sier 80-år gamle Brovold, som minner om at det i hans guttedager bare bodde 50 000 i Trondheim. Folketallet steg til rundt 100 000 etter at krigen brøt ut.

ALBERT SPEER. Hitlers planer om å bygge grotesk pompøse bygninger og bulevarder i Det tredje riket er velkjente. Berlin skulle gjørs om til Germania med en gigantiske triumfbue som ville ha fått Paris sin til å se stusselig ut.

Planene Hitler hadde for Trondheim har ikke fått like mye oppmerksomhet. De kom først fram i boka «Erinnerungen» som Hitlers sjefsarkitekt og rustningsminister Albert Speer ga ut i 1969. Det var Speer som var øverste ansvarlig for utbyggingen av Drontheim.

- Dette var en del av det byggeriet som ble gjort i området som skulle manifestere det som sentralt i riket, sier historiker Roy Åge Håpnes til Dagbladet.no.

Gjennom Speer får vi et storslagent bilde av hvordan trønderbyen skulle se ut i nazistenes øyne. Selv kom han aldri til Trondheim, planene for byen styrte han fra Tyskland. Han skriver om det i sine erindringer.

«Hitler overga planleggingen til meg. 1. mai 1941 fikk jeg de nødvendige opplysningene om rammebehovet til en stor by fra viseadmiral Fuchs. 21. juni holdt storadmiral Raeder og jeg foredrag for Hitler i Rikskanselliet om prosjektet. Avslutningsvis fastla Hitler plasseringen av byen.»

«I umiddelbar nærhet av den norske byen Trondheim, på grunn av den gunstige strategiske plasseringen, skulle det bygges en by for 250 000 tyskere. Den skulle innlemmes i Det tyske riket.»

«I Trondheim ble det planlagt å bygge 55 000 leiligheter for mennene og deres familier og administrasjon på et område på 700 hektar.»

Selv husker ikke Speer dette nøyaktig, og oppgir i boka som kilde sin brevveksling han hadde med den tyske marinen som han nylig har funnet igjen. Boka skrev han i fengselet.

HAN BLE YNDLINGSARKITEKTEN. Speer hevdet selv at han ikke var interessert i politikk, og at han bare hadde en teknisk rolle i Hitler-Tyskland. Han meldte seg inn i NSADP I 1931. 28 år gammel nådde han toppen, da Hitlers yndlingsarkitekt døde. Speers var i perioder rikets nest mektigste mann på grunn av sitt nære forhold til føreren.

Hitler sa selv at de hadde et varmt forhold fordi de hadde beslektede sjeler, kunstnere var de begge to. Med Speers hjelp kunne Hitler fortsette å jobbe med sine enorme planer for Det tredje riket. De to planla sammen praktgater, triumfbuer og gedigne representasjonsbygg.

«Vi vil skape et stort rike. Alle germanske folk skal være med i det. Det begynner i Norge og går til Nord-Italia,» sa Hitler til Speer før krigen brøt ut.

Da krigen kom tenkte Speer at det var gjenoppbygging han skulle konsentrere seg om, veier og bruer. Men Hitler beordret at alle praktbyggprosjektene skulle fortsette med uforminsket styrke. Og Trondheim var med.

Oppbyggingen av norske byer etter krigshandlingene fulgte Det tredje rikets byplan-ideologi. De første planene som kom i 1940 i regi av etaten Brente Steders Regulering, ble kritisert. Den var under ledelse av Speer, men i Berlin mente man at de tok for mye hensyn til lokale forhold og til eiendomsgrenser. Personale ble sendt til sjefsarkitekten i Berlin for å læres opp.

Etter direktiver fra Berlin ble planene endret. Bykjernene i Norge skulle gis en «verdig og autorativ karakter», hovedgater og torg ble formet som «oppmarsjgate og appell-plass», og en stram, klassisk, monumental symmetri ble innført. «Tysk mentalitet» skulle gjenreises på de norske branntomter, ifølge NorgesLexi.

- Planene ble lagt i Berlin. Det ble bygget en modell av hele Trondheim, men den forsvant under bombingen av Berlin i 1945, sier Sivertsen.

Gabriel Brovold har sett bilder av modellen.

- Modellen var på mangfoldige meter. Boligområdet skulle bestå av et villastrøk. Det var planlagt i detalj hvilke hus som skulle være offentlige bygninger. Rådhus og forsamlingshus for politiet var med. Den sydvendte Ringvollskråningen skulle bygges ut til beboelse, husker han.

BYGGEVIRKSOMHET. Neue Drontheim skulle bli hovedbasen for den tyske marinen i Nord-Atlanteren. Det skulle komme dokker, verft og ubåtbåse her under Speers ledelse.

Men krigslykken snudde for tyskerne, som la byplanene på is uoffisielt. Det hang også sammen med et regimeskifte i den tyske marinen.

- Det var ikke det samme behovet for dokk lenger, slagskipene ble senket og planene skrinlagt, sier Sivertsen. Tidligere hadde tyskerne slitt med slagskip som Tirpitz, som måtte helt til Frankrike for å gå i dokk. Det var for nærme fienden, og Trondheim ville ha passet bedre. Men Tirpitz ble senket.

De rakk likevel, godt hjulpet av norske firma og tvangsutskrevne norske arbeidere, å foreta store utbygginger i Trondheim og på kysten utenfor. Byen ble en viktig flåtehavn.

Den såkalte Atlanterhavsvollen, som gikk fra Pyreneene i sør til Nordishavet i nord, var tyskernes festningslinje, og den besto av et stort antall betonginstallasjoner. Langs Norgeskysten ble det oppført over 300 kystbefestninger.

Mye materiale ble beslaglagt av politiet da krigen sluttet, blant annet som bevis mot tyske krigsforbrytere.

- En viktig årsak til at det ikke ble noe av utbyggingen var at krigen gikk motsatt vei. Men planene om byen lå på en mer ideologisk plan. De militære var opptatt av det rent faglige, de var mer realitetsorienterte i planene, mener Sivertsen.

FORTSATT I DAG kan du se restene den spede begynnelsen på omgivelsene rundt det som skulle bli Neue Drontheim. På Øysand ble det bygget krigsfangeleir og en reserveflystripe. Ved sjøen mellom Øysand og Buvika står en liten rest av «den store kransen», en enorm beskyttelseskrans på over 600 meter i diameter. Den skulle beskytte havna mot sabotasje.

Kjører du veien fra Trondheim mot Orkanger i dag står flere fundamenter fortsatt i sjøkanten. Begynnelsen på stormannsgalskap er støpt inn i betongkolossene. De utviklet seg ikke til annet enn rust.

- Hitler sa at alle skulle ha sol, forteller forfatteren Brovold.

Men de solfylte trønderliene fikk tyskerne aldri innta.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål og kommentarer, send epost til: