Norske slaktere gjør det på muslimsk vis. - Snik-islamisering, mener Tore Stubberud.

POPULÆRT PRODUKT: Ved halal-slakting leser en muslim velsignelse over dyrene før strupen skjæres over på dem. Her fra en halal-slakter på Grønland i Oslo.

POPULÆRT PRODUKT: Ved halal-slakting leser en muslim velsignelse over dyrene før strupen skjæres over på dem. Her fra en halal-slakter på Grønland i Oslo.
Foto: ALEKSANDER NORDAHL

Bryr du deg om kjøttet er halal-slaktet?
Ja, jeg er muslim, jeg spiser bare halal-kjøtt
 783  (8.4 %)
Ja, jeg synes det bør opplyses om dette!
 4374  (47.1 %)
Nei, det smaker jo likt uansett
 4120  (44.4 %)
0 50 100 %


HALAL OG HARAM.
Muslimer spiser bare såkalt halal-slaktet kjøtt og norske kjøttprodusenter så for flere år siden potensialet i de rundt 75 000 muslimene som bor her i landet. Storstilt kjøttproduksjon der dyrene ender sine liv på halal-måten ble satt igang på begynnelsen av 2000-tallet. Det kreves at dyrene får strupen skåret over mens de fortsatt er i live for at kjøttet skal være halal.
SYMBOLFRIHET: Bonde og forfatter Tore Stubberud skriver i en kronikk at han vil ha den samme retten som muslimer til å velge symboler. Han ønsker ikke at dyrene han har på gården skal halal-slaktes.

SYMBOLFRIHET: Bonde og forfatter Tore Stubberud skriver i en kronikk at han vil ha den samme retten som muslimer til å velge symboler. Han ønsker ikke at dyrene han har på gården skal halal-slaktes.
Foto: LARS EIVIND BONES

POPULÆR FORBRUKSVARE: Halal-pizza har slått an i hele verden, ikke minst har det vært en salgssuksess for Rema 1000.

POPULÆR FORBRUKSVARE: Halal-pizza har slått an i hele verden, ikke minst har det vært en salgssuksess for Rema 1000.
Foto: SCANPIX

75000 MUSLIMER: For noen år tilbake så norske kjøttprodusenter potensialet som ligger i muslimene som bor i Norge. Nå er det ikke bare innvandrerbutikker som selger halal-kjøtt lenger.

75000 MUSLIMER: For noen år tilbake så norske kjøttprodusenter potensialet som ligger i muslimene som bor i Norge. Nå er det ikke bare innvandrerbutikker som selger halal-kjøtt lenger.
Foto: METTE RANDEM

På Rema-1000 er halal-pizzaen blitt en salgssuksess. Halal-kjøtt er etterspurt, og flere slaktere har fått leveringsavtaler med sykehus, barnehager, skoler og flyselskaper. Det er ikke lenger bare i innvandrerbutikker man finner kjøttet, de store dagligvarekjedene har hengt seg på for lengst. For norske bønder og fiskere kan tjene over halvannen milliard kroner på å tilby kjøtt, fisk og grønnsaker tilpasset innvandrermarkedet, mener forskere, ifølge Adresseavisen.

Dette har ikke bonde og forfatter Tore Stubberud noe imot. Men i kronikken «Tilbords med muslimene» i dagens Aftenposten uttrykker han bekymring over at at store mengder av kjøttet norske forbrukere spiser hver dag er halal-kjøtt uten at vi vet om det.

Grunnen er ren logistikk, bedriftsøkonomi ligger bak. Det er billigere å halal-slakte alle dyrene enn bare noen få. Flere slakteri innrømmer at de har begynt å halal-slakte alt kjøttet fordi det er mest praktisk.

- Jeg står for det som jeg har skrevet i kronikken og viser til den, sier Stubberud til Dagbladet.no. Han ønsker ikke å kommentere utspillet nærmere nå.

ØKONIMI I HALAL. Stubberud er opptatt av er det han kaller en «snik-islamisering».

Gildes anlegg på Gol velsigner ifølge Stubberud alle dyrene på muslimsk vis. Her slaktes rundt 110 000 sauer årlig, men bare 13 prosent går til halal-markedet.

Resten av halal-kjøttet selges til ikke-muslimske forbrukere, og det merkes ikke med halal-kjøtt. Det er for å spare penger på sortering man gjør dette.

- Norske slakterier og de norske matvarekjedene står bak en snik-islamisering av det norske matfatet ved at vi får halal-produkter vi ikke har bedt om. Bak vår rygg har slakteriene derfor laget en ordning hvor enhver som kjøper en kylling eller et lam i Norge, uten å vite det risikerer å spise halal-mat, skriver Stubberud.

Disponent Torleif Bjella ved slakteriet, avviser overfor Dagbladet.no at halal-slaktingen er noe problem.

- Den eneste forskjellen er at det leses en bønn før dyret slaktes, ellers er det likt. De velsignes av rent praktiske grunner, sier han til Dagbladet.no. Bjella forklarer at bedriften velsigner et større antall dyr enn det som går til halal-salg for å være sikker på å fylle opp de ulike klassene.

Bjella her én muslim ansatt til å velsigne og kutte strupen på dyrene. Hvert år slaktes 110 000 lam her, og hvert halal-slaktede lam velsignes først. Bjella avviser at alle dyrene velsignes.

- Det går hele dager uten at noen dyr velsignes, andre dager velsignes alle.

Bjella ser absolutt ingen problemer med at halal-kjøttet selges uten halal-merking i butikkene, og har ingen planer om å innføre halal-merking på alt kjøttet som er halal-slaktet.

HUMANT. Det er kravet om at dyret skal være levende når det slaktes på halal-måten som er omstridt.

Norge er et av få land som krever at dyrene bedøves før de halal-slaktes. Mange muslimer mener slaktingen er en relativt smertefri prosess også uten bedøvelse. I noen muslimske miljøer er det omdiskutert om dyret kan bedøves først.

På Gol slakteri måtte det tre døgns intensive forhandlinger til, men man ble til slutt enig om at dyr som er bedøvet kan sies å være levende.

Andre mener likevel at dyrene utsettes for større smerte enn vanlig på denne måten. I Europa foregår mye halal-slakting uten bedøvelse. Dette har utløst debatt, der spørsmålet er om en slik type avlivning er mindre human.

«Bedøvelse av dyret før slakting er greit nok så lenge bedøvelsen i seg selv ikke dreper dyret», heter det på Islam.no.

ANDRE REGLER. Muslimer kan kun spise mat som er halal, som betyr tillatt. Dyreartene som muslimer kan spise er for eksempel sau, okse og fjærkre.

«Haram» - som betyr forbudt - er det motsatte av halal. Haram karakteriserer den maten som muslimer ikke kan spise. Dyr som er forbudt som mat er for eksempel firbente dyr som spiser andre firbente dyr, for eksempel tiger. Dyr som brukes til transport, og dyr som slikker vann, som hunder og katter, er også forbudt. Forbudet som håndheves strengest blant muslimer er forbudet mot svinekjøtt.

Og når dyren skal slaktes finnes det altså et eget sett med regler. I følge Islamsk råd skal dyrenes strupe, hovedpulsårer, luftrør og spiserør skjæres over med en skarp kniv for at slaktingen skal kunne godkjennes. I tillegg skal dyrets hode være rettet mot Mekka og slaktet i Guds navn.

Om for eksempel en kristen står for slaktingen, er ikke kjøttet rent og kan ikke brukes.

Ifølge Islam.no finnes det imidlertid visse unntak. Om et dyr rømmer og man ikke får sjanse til å slakte det, har man rett til å skyte det og dyret er likevel halal. Det legges til at læren om slakting på muslimsk vis ikke er begrunnet i noe konkret.

UTBREDT. Stubberud gir eksempler fra Priors halal-slakteri på Elverum, hvor seks muslimer arbeider på skift med å slakte rundt 150 000 dyr i året. Halal-kravet er ikke oppfylt med den vanlige metoden med avliving ved gass som gir rask hjernedød før en sag fjerner kyllinghodet.

Slakteriet bruker istedenfor et system med vannkar og elektrisitet slik at kyllingen er bedøvet, men levende når en godkjent muslim skjærer. Trønder-kylling har et tilsvarende anlegg. Og selvsagt er dette ressurskrevende. Noe som gjør det lettere å halal-slakte alle dyrene.

Stubberud har ringt mange slakterier og fått den samme historien. Praksisen med å halal-slakte store mengder dyr er helt vanlig. Ved et Prior-slakteri i Elverum velsignes kylligene, men halvparten sendes til forbrukere som ikke er ute etter halalkjøtt. De vet imidlertid ikke at de kjøper kjøtt slaktes på muslimsk vis, fordi det ikke merkes.

- IKKE MINE DYR. Stubberud bemerker at mange vil innvende at dette slett ikke er problematisk, og at kjøttet smaker likt uansett. Men dette synes han ikke er et holdbart argument.

- Det er nå engang slik at europeiske teologer og filosofer i et par tusen år har undret seg over hvilken verden som er den virkelige, uten at vi dermed kan forutsette at svaret gis av en norsk slakteri-økonom. Her har skjedd en beklagelig sammenblanding av handel og religionsfrihet.

Selv leverer Stubberud dyr til slakteriene, men inntil nylig ante han ikke at disse dyrene kunne ende opp med å bli slaktet på halal-måten. Dette vil han ikke gå med på.

- Jeg vil aldri akseptere halal-slakting av mine dyr, selv med forsikringer om bedøvelse. Jeg er ikke kulturrelativist, og min endelige begrunnelse for denne utidsmessige anfektelse skyldes det for meg helt reelle, men usynlige avtrykket etter dyrehodet som orienterer meg i en verden av symboler. Og jeg vil ha samme rett til symboler som en hvilkensomhelst muslim, avslutter han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send en mail til: