VEGTRAFIKKSTØY: 80 prosent av all støyen som plager oss kommer fra vegtrafikk.
Foto: SCANPIX

HØRSELSVERN: Støyen som skader oss skader ikke nødvendigvis hørselen. Da skal du opp på rockekonsertnivå som gjerne er over 100 desibel.
Foto: SCANPIX

DEPRESJON, høyt blodtrykk, stress og hjerte- og karsykdommer kan bli konsekvensene av støyen. Pluss at man kanskje sovner på jobb, som denne kvinnen.
Foto: SCANPIX

SOVER MER UROLIG: Støy om natta ser ut til å være mest skadelig. Folk som bor utenfor trafikkerte veier sover dårligere, og det er vanskelig å venne seg til.
Foto: SCANPIX

STILLHET: Parker og andre stille områder hjelper oss med å tåle støyplagene i dagliglivet.
Foto: SCANPIX

STØY PÅVIRKER FØDSELSVEKTEN: Denne gutten har det fint. Men støy ser ut til å påvirke både fertilitet og fødselsvekt.
Foto: SCANPIX

FLYSTØY: Rundt 50 000 nordmenn plages av støy fra fly.
Foto: SCANPIX

BRÅ-Å-Å-K!

Støyen utenfor soveromsvinduet kan være der uten at du tenker på den. Kanskje sover du hele natta igjennom, men likevel, støyen gjør at du blir mer utsatt for trafikkulykker og hjemmeulykker. Støy fører til fysiologiske forandringer i kroppen, som for eksempel økt blodtrykk og økt produksjon av stresshormoner.

Vi kan forlenge lista: Søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er mer hyppig i områder med mye trafikkstøy.

Langtidseffekten av støy er økning i hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Støy gjør oss til og med mindre hjelpsomme og surere, støy øker aggresjonen.

- Hittil har vi bare sagt at støy er «plagsomt». Det betraktes som et komfortsak. Noen plages av det, men det må vi finnes oss i, er synet, sier støyforsker Truls Gjestland ved Sintef til Magasinet på nett.

Nå vil han plage oss enda mer med støyen. Ny forskning fra Europa viser at støy øker risikoen for tidlig død. Gjestland understreker at det ikke er gjort forskning i Norge, men mener det er liten grunn til å tro at forholdene her er veldig forskjellige fra blant annet Tyskland.

- Om man aksepterer resultatene som har kommet og bruker dem på Norge så kommer vi fram til at nesten like mange dør av indirekte av vegtrafikkstøy som de som kjøres i hjel i trafikken hvert år, nemlig rundt 300, sier forskeren.

«IF YOU WANT THINGS TO BE QUIET, you sometimes have to make a lot of noise.» Gjestland mener alvor. Vi klarer ikke å venne oss fullstendig til støy under søvn selv etter å ha vært utsatt for det i flere år.

- Det begynner plutselig å bli skummelt når vi får noen lik, sier forskeren, og legger samtidig til at det i Norge dør rundt 500 i hjemmeulykker hvert år. Mange av dem er støyrelatert.

- Det dreier seg ofte om kutt og fallskader. Blant dem som overlever viser det seg at det er en klar sammenheng mellom støy og ulykkene.

Gjestland er i full gang med å regne sammen støydødsfallene:

- Vi har omtrent like mange som indirekte skades og drepes av vegtrafikkstøy som trafikkskadde- og drepte. Da begynner vi å snakke.

LA OSS SNAKKE OM STØY. En vanlig samtale ligger på mellom 50 og 60 desibel. Når man snakker om støybelastning regner vi gjennomsnittet i døgnet. Ved gjennomsnittsnivå over 55 desibel hele døgnet vil rundt 10 prosent føle seg plaget av det.

Dette er langt fra skadelig for hørselen vår. Og mennesker som bor langs trafikkerte hovedårer i norske byer vil i de aller fleste tilfeller ha støynivåer som ligger over 65 desibel i døgnet. Å sove i dette bråket går bra for de fleste med vinduet på klem. Åpent vindu byr på problemer. Og hvor godt du sover, det er en helt annen sak.

- Sover du dårlig kolliderer du på vei til jobben neste dag. Du står opp og snubler i trappa. Også får du stresshormoner som bygger seg opp. Blodtrykket blir for høyt. Dette er faktorene man ikke har tatt noe særlig alvorlig tidligere, sier Gjestland.

HELSESKADELIG STØY. Verdens helseorganisasjon har tatt initiativ til å undersøke forholdet mellom helsa vår og støy.

Det er støy om natta som ser ut til å gi de verste plagene. De som vekkes har høyere risiko for høyt blodtrykk og hjertesykdom, også når forskerne tar høyde for røyking, økonomisk status med mer. Risikoen for hjertesykdom øker med botid i områdene med støy. En kanadisk undersøkelser viser at også støy på arbeidsplassen fører til hjertesykdom.

Det er i tillegg mange effekter man har mistanke om som er vanskelig å bevise direkte. Noen forskere har funnet ut at sterk støy gir nedsatt fertilitet.

Å åpne vinduet mot Bogstadveien fungerer neppe som prevensjon, men også fosteret kan bli påvirket.

- Barn har lavere fødselsvekt i støyutsatte områder, viser forskning, sier Gjestland.

NULL-VISJONEN. Stortinget har vedtatt at støyplagene i Norge skal reduseres. Iinnen 2010 skal 25 prosent av støyen bort. Dette ble klart i Stortingsmelding 8 fra 1999/2000.

Støyplagene er for første gang beregnet i kroner og øre. En sterkt støyplaget person koster oss ikke mindre enn 13 000 skattekroner i året. Man regner med at man har rundt 500 000 sterkt støyplagede personer i Norge. Kostnaden blir dermed rundt 6 - 7 milliarder. Men de pengene ser det ut til at vi har råd til å avse. Lite har skjedd de fem årene som har gått.

- Man kunne bruke mange milliarder på å redusere støyen og det vil være lønnsomt. Dessverre tror jeg ikke det blir mindre støy de neste fem årene heller. Støy i Norge betraktes som noe som det ikke er nødvendig å ta veldig alvorlig, sier Gjestland.

WHO har beregnet at mer enn 10 prosent av alle voksne europeere lider av kroniske søvnforstyrrelser og trenger medisiner og i tillegg at 10 prosent av og til opplever søvnproblemer. Ved å redusere støyen mener forskerne at helsa vår blir bedre.

NOE MÅ GJØRES, men ingen gjør noe. I Trondheim har vegvesenet lagt asfalt som øker støyen med flere desibel, istedenfor å bruke støyreduserende asfalt. De sier den er mer slitesterk, og det finnes ingen regler. De kan gjøre som de vil.

- Vi lager oss nye støyproblemer hver dag. De som driver byplanlegging ser ikke støykonsekvensene av det de gjør. Vi vet for eksempel at om du bor i et hus med én stille side inn mot bakgården er du mindre plaget av støy. Det skulle tilsi at når man planlegger leiligheter i en by, så skal man sørge for at alle har en stille bakside. Men arkitekter gjør ikke det.

Og ifølge Miljøverndepartementet ventes en støyreduksjon på mellom 5 og 7 prosent innen 2010 om vi ikke gjør noe. Departementet har nå gått sammen med Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet for å utarbeide en handlingsplan mot støy som skal være ferdig neste år.

- Om man gjennomfører alle tiltakene i Nasjonal transportplan vil støyplagene bli redusert med én prosent, punktum. Det er liksom greit. Hva de skal gjøre med de øvrige 24 prosentene sies det ingenting om. Myndighetene har ikke gjort noen ting. Derfor er det bra at man nå har klart å finne noen lik, avslutter Gjestland.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.