Først i en alder av 72 år våget Berthold Grünfeld å lete etter sin mor. Han fant det han fryktet. Mens datteren Nina (39)lagde film om det.

 Ung gutt:  Berthold flyktet til Sverige under krigen. På bildet er han omtrent 12 år.

Ung gutt: Berthold flyktet til Sverige under krigen. På bildet er han omtrent 12 år.

 På gymnaset:  Berthold var en ivrig student og jobbet målbevisst for å skape en karriere. Her som 17 år gammel Oslo-student.

På gymnaset: Berthold var en ivrig student og jobbet målbevisst for å skape en karriere. Her som 17 år gammel Oslo-student.

 En jødisk arv:  -  Jeg tror ikke på Gud, men jeg ber til Ham når jeg er redd, sier Berthold som føler seg sterkt knyttet til det jødiske. Ved synagogen i Oslo foreslår vaktmesteren at de må vise filmen og at Berthold må komme og holde foredrag en kveld.

En jødisk arv: - Jeg tror ikke på Gud, men jeg ber til Ham når jeg er redd, sier Berthold som føler seg sterkt knyttet til det jødiske. Ved synagogen i Oslo foreslår vaktmesteren at de må vise filmen og at Berthold må komme og holde foredrag en kveld.

 Far og datter:  Nina Grünfeld har laget film om sin far Berthold (73). Det ble en opplevelse som kom til å forandre dem begge. «Grünfeld: ukjent opphav» vises på TV 2 i begynnelsen av september.

Far og datter: Nina Grünfeld har laget film om sin far Berthold (73). Det ble en opplevelse som kom til å forandre dem begge. «Grünfeld: ukjent opphav» vises på TV 2 i begynnelsen av september.

 Ung gutt:  Berthold flyktet til Sverige under krigen. På bildet er han omtrent 12 år.

Ung gutt: Berthold flyktet til Sverige under krigen. På bildet er han omtrent 12 år.

 På gymnaset:  Berthold var en ivrig student og jobbet målbevisst for å skape en karriere. Her som 17 år gammel Oslo-student.

På gymnaset: Berthold var en ivrig student og jobbet målbevisst for å skape en karriere. Her som 17 år gammel Oslo-student.

 En jødisk arv:  -  Jeg tror ikke på Gud, men jeg ber til Ham når jeg er redd, sier Berthold som føler seg sterkt knyttet til det jødiske. Ved synagogen i Oslo foreslår vaktmesteren at de må vise filmen og at Berthold må komme og holde foredrag en kveld.

En jødisk arv: - Jeg tror ikke på Gud, men jeg ber til Ham når jeg er redd, sier Berthold som føler seg sterkt knyttet til det jødiske. Ved synagogen i Oslo foreslår vaktmesteren at de må vise filmen og at Berthold må komme og holde foredrag en kveld.

 Far og datter:  Nina Grünfeld har laget film om sin far Berthold (73). Det ble en opplevelse som kom til å forandre dem begge. «Grünfeld: ukjent opphav» vises på TV 2 i begynnelsen av september.

Far og datter: Nina Grünfeld har laget film om sin far Berthold (73). Det ble en opplevelse som kom til å forandre dem begge. «Grünfeld: ukjent opphav» vises på TV 2 i begynnelsen av september.

I SKUFFEN HJEMME hos familien Grünfeld på Bygdøy har Bertholds fødselsattest ligget i alle år. Han har aldri rørt den. På det gamle papiret står hans egen fødselsdato, og navnet på en mor han aldri har kjent - en viss Frederika Grünfeld.

Hvorfor har han aldri lett etter sine foreldre? Hva forteller arkivene i Slovakia om de første åra av hans liv? Hvem var egentlig hans mor? Og: Hvorfor ville han ikke vite noe?

Nå har Grünfelds datter Nina laget film om sin far. Nå kan han ikke lenger fortrenge barndommen.

HISTORIEN Berthold har valgt å fortelle i intervjuer og innad i familien, starter på toget fra Bratislava i det daværende Tsjekkoslovakia. Året er 1939 og Berthold er sju år gammel. Sammen med 34 andre jødiske barn blir han sendt til Norge for å slippe unna nazistene. En dramatisk novembernatt tre år seinere flykter han fra Det jødiske barnehjemmet i Oslo og over grensa til Sverige. Der blir han til 1946, da turen går tilbake til barnehjemmet. I Norge velger han å satse på studier og starte et nytt liv. Berthold leter ikke etter sine foreldre, han stifter egen familie og gjør karriere innen psykiatrien.

Fortida i Bratislava velger han å glemme. Helt til nå.

-  MAMMA HAR ALLTID sagt om pappa at han alltid ser framover, at han aldri snur seg tilbake.

Nina Grünfeld (39) snakker rolig over åpningsbildene i filmen om hennes far, «Grünfeld: Ukjent opphav».

Det som skulle være datterens jakt på hennes far - et portrett av rettspsykiateren og sexologen Berthold Grünfeld og det norske samfunn - ble etter hvert hans jakt på egen identitet. Da Nina begynte å lete etter slektninger, og i all hemmelighet dro til Israel for å finne informasjon om kvinnen som kunne være Bertholds mor, våknet nysgjerrigheten sakte. Berthold snudde og så seg tilbake.

NOEN TURISTER tripper gjennom SAS-hotellet ved Slottsparken i Oslo. Berthold er liten av vekst og virker enda mindre der han betrakter dem fra den dype stolen i resepsjonen. Når han blir ivrig og lener seg fram, gjør to bukseseler sitt ytterste for å holde fast på et ungdommelig vesen. Datteren Nina sitter i stolen ved siden av.

På den andre siden av gata ligger Bertholds barndom. Går du ut hotellets hovedinngang og rett over veien, står du ved det som en gang var Det jødiske barnehjemmet.

«14 jødiske barn som flyktet hit fra Wien og Praha, ble reddet over til Sverige under aksjonen mot jødene i oktober og november 1942», står det på en plakett så høyt på veggen at du vanskelig får øye på den når du går forbi.

Det var hit Berthold ble sendt som barn. I dette strøket lekte han med de andre gutta. Bak et vindu nede i veien fant han sin første kjæreste, og i gata som nå skiller hotellet fra parken pleide han å hilse på Einar Gerhardsen.

-  Du vet, alle bygningene som betyr noe for meg her sånn, er borte, forteller Berthold ubekymret.

FILMEN HADDE PREMIERE under filmfestivalen i Haugesund, og skal sendes på TV 2 seinere i høst. Da arbeidet med den startet i 2003, og Nina hadde filmet Berthold et par ganger i retten, spurte han om de ikke var ferdig snart. «Pappa, dette vil ta år,» svarte Nina oppgitt. Det gjorde det, og innspillingen forandret dem begge.

-  Det var vanskelig. Det jeg hadde klart å dekke til, gravde Nina opp, sier Berthold uten å slippe datterens blikk.

Ninas iherdige jakt i sin fars fortid endte med at de begge dro til Slovakia. I gatene og arkivene i Bratislava fant Berthold akkurat den moren han fryktet.

Han tenker seg om, vrir seg forsiktig i stolen.

-  En sånn mor er ikke noe man skilter med, vet du.

DE TOK TOGET til Bratislava, tilbake til begynnelsen. Far og datter lette gjennom arkiver, mistet håpet og fant det igjen. Nina med opprivende følelser, Berthold med en tilsynelatende ro. Etter noen dager dukket den riktige mappa opp, der noen rettsdokumenter bekreftet antakelsene om at moren hadde jobbet som prostituert. Dette var ikke den samme kvinnen Nina hadde funnet i de israelske arkivene noen måneder tidligere. Nå kunne de med stor sannsynlighet fastslå at det var den riktige Frederika Grünfeld de hadde funnet. Berthold fikk bekreftet sine bange anelser.

-  Det er ikke noe hyggelig å ha en mor som er prostituert, sier han.

Så blir han stille. Nina betrakter ham:

-  Men du er jo en godt voksen mann. Du kunne gått ut og sagt: «Hør her, også min mor var prostituert».

Berthold er på vei til å si noe, men stopper opp. Ansiktet stivner.

-  Du erkjenner i hvert fall skammen, sier Nina.

-  Den har jeg levd med i mange år, sier han rolig.

DE GAMLE rettsdokumentene fortalte at Bertholds mor hadde havnet i en krangel med kvinnen hun leide rom hos i Bratislava. Trolig var det et problem at så mange menn var innom, men konflikten dreide seg om en ødelagt seng. Frederika Grünfeld nektet for at hun hadde ødelagt den, og etter en verbal feide ble politiet tilkalt. Hun kjeftet og bannet, skrek at den eneste mannen hun respekterte var hennes far, og ba representantene fra myndighetene om å kysse henne bak. Rasende løftet hun skjørtet og blottet seg.

Berthold ler når han tenker på historien. Han kjenner seg igjen i denne uredde og temperamentsfulle kvinnen.

-  Jeg ble stolt av at hun tok den kampen, at det ble rettssak og måten hun håndterte det på. Hun hadde et flott temperament.

Bertholds mor ble utvist til Ungarn. Han hadde bodd hos katolske fosterforeldre fra han var nyfødt, men traff sin mor da han var sju og hun plutselig dukket opp i Bratislava igjen. Like etter gikk barnetransporten til Norge.

-  Føler du deg nærmere henne nå? spør Nina.

-  På en måte gjør jeg det, svarer Berthold sakte med trykk på hvert ord:

-  Og jeg har sett hennes underskrift.

HÅNDSKRIFTEN HENNES gjorde noe med Berthold. Hele livet har psykiateren insistert på at moren hans ikke har noen betydning for ham, at hun bare er en abstraksjon, et symbol.

-  Det sier han fortsatt. Men det tror jeg ikke noe på, selv om han sikkert kommer til å insistere på det til han ligger i graven, sier Nina.

Berthold smiler lurt og folder hendene. Nina fortsetter:

-  Han kom tilbake til underskriften hennes hele tida, og snakket ofte om hvor vakker den var. Men det var den ikke. Den var helt ordinær.

Kanskje er underskriften et slags livstegn, et ansiktstrekk, konturene av et menneske? Frederika Grünfeld skrives «Bedriska Grünfeldova» på tsjekkisk. Streken som slynger seg på det gamle papiret, ble noe nært og levende. 72 år gammel møter Berthold for første gang deler av det som var hans mor.

-  Jeg er glad for at vi gjorde dette. Og jeg er glad for at min mor på mange måter bevarte sin verdighet, at hun ikke lot seg rokke, sier Berthold.

Noen måneder etter turen til Bratislava, finner Nina overraskende nyheter på Internett. Nye opplysninger viser at Frederika Grünfeld ble deportert til Rajowiec Lubelski i Polen. Sannsynligvis havnet hun i konsentrasjonsleiren Sobibor. Det var en ren utryddelsesleir.

DET ER IKKE første gang kunstnere bruker sine foreldre som objekter for sitt arbeid. Det er nærmest for en egen sjanger å regne. Og Berthold var, ifølge Nina, ingen enkel person å jobbe med.

-  Det var umulig å få ham til å føle noe. Jeg insisterte på at han måtte føle noe. «Gjør du ikke det, lager jeg dokumentar om en psykopat,» sa jeg. Og det gagner ingen.

Bertholds øyne blir interesserte. Psykopat. Han hygger seg med karakteristikken.

Provokasjoner har vært et varemerke for mannen som har deltatt med glød i abort- og seksualdebatt, og som har over 40 års erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndig.

-  Jeg kunne ha framstilt ham som en grusom person. Med de uttalelsene hans kunne han sett ut som ti ganger Carl I. Hagen. Da jeg viste pappa første versjon, tenkte jeg at dette får han bare se å tåle.

Nina legger hodet på skakke og betrakter sin far i stolen ved siden av.

-  Etterpå skjønte jeg at det var en versjon jeg selv ikke kunne leve med.

TIL SLUTT var det ikke rebellen Berthold Nina ville framstille.

-  Jeg har alltid vært stolt av pappa. Vi vokste opp i et miljø som var ganske lukket. Og pappa var uredd, han har tatt kampene sine, men dette er en film om skam og det å forsone seg med sin skjebne. Og om relasjonene mellom barn og foreldre, selv i voksen alder, sier hun.

Nina titter bort på ham med spørrende blikk.

-  Men vi har aldri vært særlig fysiske overfor hverandre, pappa. Jeg fikk for eksempel aldri sitte på kneet ditt.

Berthold ler.

-  Nei, det er et traume det der.

-  Jeg tror vårt forhold alltid har vært veldig voksent, forklarer Nina.

SELV OM ARBEIDET med filmen brakte far og datter tettere på fortida, slutter ikke historien med rulleteksten.

-  Jeg er ikke ferdig med dette. Jeg har laget en film om ham, men samtidig har jeg startet et prosjekt i meg selv som det kommer til å ta tid å bli ferdig med. Filmen er en reise til røttene, og derfor handler den ikke bare om pappa, men også meg og mitt barn, forteller Nina.

-  Dette er jo en spesiell form for psykoanalyse for deg, skyter pappa Berthold inn før han reiser seg og forsvinner bak en stolpe for å svare på mobiltelefonen.

-  Dessuten er det viktig for meg å si noe om forholdet mellom voksne barn og foreldre. Livet slutter ikke når du er 73, sier Nina og nikker i retning den lille mannen bak stolpen.

-  Det er ikke sånn at jeg tar meg av han der.

VI KJØRER opp til Røde Kors-klinikken på Skillebekk. Her sitter Berthold på kontoret sitt og vurderer pasienter som søker om uføretrygd. Hos sekretæren venter en enorm stabel med post. Berthold gliser. Han mener det er et godt tegn på aktivitet.

-  Hva har filmen gjort med forholdet mellom dere?

Far og datter ser på hverandre og smiler.

-  Nei, hva sier du pappa?

-  Det har nok brakt oss nærmere hverandre. Jeg ser de dilemmaene du har hatt som filmskaper og datter, men du har vist respekt overfor meg.

-  Selv om du står i underbuksa i filmen? smiler Nina.

Berthold lyser opp:

-  Selv om jeg står i underbuksa.