For to år siden gikk norske «Binta» i 3. klasse i Oslo. Nå skal hun og søstrene ha blitt omskåret i Gambia.

LEVER UNDER ENKLE KÅR: Gambia er et av verdens fattigste land. Da jentene kom til landet i 2003 ville de ikke spise gambisk mat. I dag er det annerledes. De to yngste jentene snakker ikke lenger norsk.

LEVER UNDER ENKLE KÅR: Gambia er et av verdens fattigste land. Da jentene kom til landet i 2003 ville de ikke spise gambisk mat. I dag er det annerledes. De to yngste jentene snakker ikke lenger norsk.

 PÅ VEI TIL KORANSKOLE:  De norske jentene må ta på seg hijab når de skal på koranskolen i nabolaget. Her følges de av et familiemedlem. På koranskolen er målet å lære hele Koranen på rams på arabisk, et språk de norske jentene ikke forstår.

PÅ VEI TIL KORANSKOLE: De norske jentene må ta på seg hijab når de skal på koranskolen i nabolaget. Her følges de av et familiemedlem. På koranskolen er målet å lære hele Koranen på rams på arabisk, et språk de norske jentene ikke forstår.

 STØTTER OMSKJÆRING:  Imamen som står for undervisningen, sier at han støtter omskjæring av jenter, og mener at hivepidemien vil gå over om jenter dekker seg til og oppfører seg tekkelig.

STØTTER OMSKJÆRING: Imamen som står for undervisningen, sier at han støtter omskjæring av jenter, og mener at hivepidemien vil gå over om jenter dekker seg til og oppfører seg tekkelig.


SERREKUNDA (Dagbladet): Vi spør «Binta» om hun savner mamma.

- Ja. Hun nikker forsiktig. Mor har vært på besøk en gang i løpet av de to åra den 11 år gamle jenta har bodd i Gambia.

- Husker du noen venninner i Norge?

- Ja. «Binta» er stille og ser ned i bakken. Hun nevner to navn.

- Skal du tilbake til Norge, tror du?

- Ja, svarer hun. Men hun vet ikke når og bare rister på hodet.

SENDT TIL GAMBIA. For to år siden gikk «Binta» i tredjeklasse i Oslo. Hun sprang rundt på lekeplassen uten hijab. Hun hadde norske og utenlandske venninner. Hun er født i Norge, er norsk statsborger og hadde hele barndommen her fram til høsten 2003.

Da tok foreldrene henne og de tre yngre søstrene hennes ut av skolen og sendte dem tilbake til Gambia. Siden har de bodd i mors og fars gamle hjemland. 

Selv fortsetter foreldrene å bo i Oslo.

Vi finner «Binta» i en landsby noen mil utenfor Gambias største by. I et toetasjes murhus lever hun sammen med storfamilien, hushjelpene, fettere, kusiner og onkler. Folk piler ut og inn hele tida. Ingen kan svare på hvor mange som bor der.

Matpakka er byttet ut. «Binta» sitter rett på det skitne gulvet utenfor kjøkkenet og spiser formiddagsmat sammen med sine tre yngre søstre. Gryteretten er laget av farens kone nummer tre. Hun har slaktet og plukket ei høne, og maten kokes på kull i bakgården. Fluene surrer.

DE VAKRE JENTENE med de karakteristiske, søte flettene som danser når de springer, sitter rolig og spiser med fingrene fra det samme plastfatet. De krangler om en kokt, kald potet med skall. Men de krangler ikke lenger på norsk. De bruker det lokale stammespråket. Jentene er alvorlige og stille. Ikke åpne, smilende og nysgjerrige på fremmede som andre gambiske barn vi møter.

De to eldste snakker perfekt norsk. «Binta» har gått tre år på norsk skole. Søsteren «Tida», som er året yngre, rakk bare førsteklasse. De to yngste er fem og sju. De snakker ikke norsk lenger .

Dagbladet har sammen med organisasjonen Human Rights Service i sommer oppsøkt og snakket med norskgambiere i Gambia. Med organisasjonens hjelp fikk vi kjennskap til at norske jenter omskjæres.

VANLIG PRAKSIS. Foreldrene sender barna, ofte alene, tilbake til gamlelandet for å bo der noen år. Det grunngis ofte med at skolene er bedre i u-land som Gambia. Mange sier også at ungene skal lære mer om deres kultur og språk. At de på denne måten ikke lærer norsk, ser flere på som et mindre problem.

I Gambia giftes jentene bort når de er svært unge. Noen er gift allerede før puberteten, med menn som er langt eldre. Stammene praktiserer brudepris. Og prisen øker med jentas status. 

En gang i framtida skal nok «Binta» og søstrene hennes også giftes bort. Som norske statsborgere er jentene fire gylne visum til Norge. Men et svært viktig kriterium må være oppfylt for at de skal bli giftet bort, jentene må være rene og ærbare. Det sikres ved omskjæring. Det er allerede gjort, ifølge Dagbladets kilder.

Stammen jentene tilhører, praktiserer omskjæring på 100 prosent av kvinnene sine. Ifølge Verdens helseorganisasjon og den gambiske kvinneorganisasjonen Gamcotrap omskjæres gjennomsnittlig rundt 80 prosent av alle jentene i Gambia. Det er ikke vanskelig å få folk i tale om fenomenet. Kjønnslemlestelse er knyttet til seremoni og feiring, det er en skam å ikke være omskåret.

Jentene kjønnslemlestes fra de er 0 til de er 20 år.

- Alle jentene omskjæres. Også disse fire er omskåret, sier en kvinne nær familien til «Binta» som vi tilfeldigvis møter.

- Men hva skjer om de ikke blir omskåret?

- Det er utenkelig. Det er slik etter muslimsk lov. Ellers kan de ikke gifte seg, fortsetter kvinnen.

Vi har fått kjennskap til «Binta» og søstrenes historie gjennom en kilde som kjenner forholdene i familien godt, men som ikke vil stå fram av frykt for sin egen sikkerhet.

Selv har ikke de fire jentene fortalt noe om hva som har skjedd dem. Vi får høre at de har fått beskjed av far om å tie. Han truer med juling.

Dagbladet har ingen absolutte bevis på at omskjæring er gjennomført på de fire norske jentene. Men kildene gjør oss overbevist om at det har skjedd.

 Det er i landsbyen til jentenes besteforeldre overgrepene skal ha skjedd. Hit ble de fire søstrene sendt en tidlig høstdag midt i regntida i 2003. De var kommet fra Norge den sommeren. Og nå måtte det gjøres. De var i den riktige alderen.

Her, så langt inn i Gambia som man kan komme, har familien et leilighetskompleks. Det ligger i nærheten av en fattig, liten landsby rundt 40 mil fra hovedstaden. Begge foreldrene er oppvokst her. 

EI UKE I JUNGELEN - Da jentene kom til Gambia, ville de ikke spise gambisk mat. De snakket nesten ikke språket vårt, men bare norsk og engelsk. Men de var utadvendte og glade. Faren sa de var blitt norske, sier kilden til Dagbladet, og forteller videre om forvandlingen.

- De ble tatt med til Basse-området den høsten. Her ble de omskåret. De var borte ei uke. Da de kom hjem, var det feiring.

«Binta» var ti år. I ei uke blir jentene holdt ute i jungelen i den hemmelige seremonien som bare omskårne kvinner kan være med på. Det er en overgang til voksenlivet som er rammet inn av feiring, god mat, nye klær.

På søndagen festes det med trommeslag og dans som varer hele kvelden. Kvinnene er pyntet i sine fargerike kjoler. De danser til de stuper. Ved soloppgang starter selve ritualet. En prosesjon med en trommende kvinne leder an. Det er glede og latter. Jentene ledes ut i jungelen. Når overgrepet utføres på så store barn, trengs det ofte to- tre voksne kvinner for å holde jenta nede med makt.

SÅ KOMMER DE ekstremt smertefulle kuttene som ingen jentunge kan forberedes på. Det brukes ikke bedøvelse. En eldre kvinne gjør jobben med et barberblad. Kjønnsorganene, eller deler av dem, skjæres av.

Etter omskjæringen tar de eldre kvinnene vare på ungene i ei uke ute i skogen. De gir dem opplæring i kvinneliv, og de får sårene sine behandlet. Når uka er over, er det nye seremonier og festing.

For jentene er smertene enorme. I enkelte tilfeller bindes beina deres sammen, de kan ikke gå på over en måned.