Oppdragsgiveren er medlem av den såkalte «Skadedyrkontrollen», en hemmelig intern gruppe i AKP som overvåket meningsmotstandere og potensielle infiltratører i partiet.

De to som trasker opp trappa i den gamle bygården er betrodde medlemmer av AKP, og velkjente med hemmelig arbeid. Den ene, «Tors», er en sentral tilrettelegger av det hemmelige arbeidet i AKP. Han skaffer dekkleiligheter og biler, og tar andre spesielle oppdrag for partiledelsen.

Den andre er den 25 år gamle AKP-eren Helge Øgrim, da nylig avgått leder i Rød Ungdom, og søskenbarn av den kjente AKP-eren Tron Øgrim. Helge Øgrim jobber i dag som redaksjonssjef i Dagbladet.no.

- Vi fikk oppdraget noen dager før. Vi fikk vite at Bygstad ville være ute av leiligheten på dette tidspunktet, og det betydde jo at det må ha vært en form for overvåkning av ham, sier Øgrim.

- Vi fikk ikke vite hvor den kom fra, men det var ikke en kopi. Det var en eldre velbrukt nøkkel.

- Hvordan reagerte dere på å få et slikt oppdrag?

- Jeg kan ikke huske om det var noen diskusjon, men jeg var nok litt nervøs. Jeg var 25 år, og jeg hadde ingen trening i innbrudd. Men vi var vant med hemmelig arbeid og ulovlige demonstrasjoner. Hvis vi hadde noen innsigelser kan det vel så gjerne ha handlet om faren for å bli oppdaget som moralske innsigelser. Jeg var en av de som syntes det hemmelige arbeidet i AKP var spennende og meningsfylt.

DE DRAR FOR GARDINENE, og setter kamera og stativ i stua før de begynner å hente ut permene fra Bygstads arkiv på soverommet. De tør ikke bruke blitz, men bruker i stedet en ekstra lysømfintlig film.

- Det var litt nervøst. Vi måtte være stille, men effektive. Jeg liker å tro at vi fikk en vond smak i munnen, men jeg er ikke sikker, sier Øgrim.

- Skammer du deg over dette nå?

- Det var et innbrudd. Jeg er ikke stolt av det, men synes det er greit å fortelle om det. Jeg har ikke hatt det vondt inne i meg i 30 år, men har lenge ønsket å fortelle om det. Det sier noe om AKP. Jeg skammer meg ikke noe mer over dette enn de politiske standpunktene vi hadde. Der var vi mange som burde visst bedre, sier Øgrim.

BYGSTADS LEILIGHET ble flere ganger brukt til AKP-møter, så partiet visste han satt på et større arkiv med materiale fra SF, Palestinakomiteen og andre organisasjoner på venstresiden.

- Lite tyder på at man egentlig anså ham som en risiko. Men papirene hans var verdifulle, og kunne eventuelt kaste lys over kontakter eller sympatier vi mislikte, sier Øgrim.

- Hvorfor går du ut med dette nå?

- Da boka «Mao, Min Mao» kom ut i sommer ble det debatt om våpentrening og politisk overvåking i AKP. Hadde det vært noe våpentrening av omfang i AKP ville jeg nok visst om det. Men så kom det altså flere indignerte dementier i forhold til denne overvåkingen. Det irriterte meg litt, og når de benekter at slikt skjedde er det ikke urimelig at jeg forteller om et tilfelle jeg kjenner til, sier Øgrim

ETTER RUNDT TRE TIMER med fotografering er de to mennene ferdige med å kopiere Bygstads arkiv. De pakker sammen film og kamerautstyr, og putter permene tilbake i hylla på soverommet før de forlater leiligheten. Senere blir filmene overlevert til oppdragsgiver.

Øgrim hører aldri noe mer om saken, men noen måneder seinere blir Bygstad ekskludert fra AKP. Han beskyldes for «kritisisme og intriger», «brudd på den demokratiske sentralismen» og «manglende evne til sjølkritikk». Ledelsen kritiserer også Bygstad også for å være for kompromissvillig, og for sin motstand mot flere eksklusjoner i partiet.

8. SEPTEMBER 2005 -30 år etterpå. Helge Øgrim og Kjell Bygstad møtes utenfor bygården i Kirkegårdsgata 5. De to mennene håndhilser. De har hatt flere samtaler om innbruddet den siste uken.

Bygstad hilser, og så tar han tak i porten. Den er låst.

- Ja, gården er bedre sikret nå enn for 30 år siden, sier han og smiler. Øgrim nikker. En nabo slipper oss inn, og vi vandrer opp trappene til gangen utenfor Bygstads gamle toromsleilighet i fjerde etasje.

- Ja, dette stemmer med mitt minnebilde, sier Øgrim når vi kommer opp til avsatsen.

Bygstad visste ikke om innbruddet før Øgrim ringte og fortalte ham om det i forrige uke.

- Jeg regnet på den tiden med at jeg ble overvåket av politiet, men ikke av AKP. Det var jo overraskende å få vite om noe sånt 30 år etterpå, men det kom egentlig ikke som noen stor overraskelse. Jeg lo, men ble også forbanna. Dette var jo kamerater til og med. Men jeg har aldri hatt noe å skjule, sier den tidligere SF-partisekretæren.

Vi går ned i bakgården. Den er pusset opp med heller, grønne planter og smijernsbenker. En plakett viser at den ble kåret av OBOS til «Oslos triveligste uterom» i 2001. Høstsola skinner.

FULLT SÅ TRIVELIG var det ikke i AKP i 1975. Det var året paranoiaen virkelig satte inn i partiet. Sigurd Allern gikk av som leder, og ble erstattet av Pål Steigan, nå selvstendig næringsdrivende. Forestillingen om at en sovjetisk invasjon av Norge var nærstående begynte å ta stor plass i partiets politiske liv. Det Kina-tro AKP var bitre Sovjet-fiender, og overvåket det Moskva-tro NKP i frykt for at de kunne bli femtekolonnister ved en eventuell sovjetisk invasjon.

Men enkelte i partiledelsen så også andre potensielle fiender på venstresiden. Tron Øgrim, en av de sentrale lederskikkelsene var kritisk til Bygstads medlemsskap

- Tron Øgrim likte meg ikke. Han var mot at jeg skulle få være med. Jeg husker en gang han var hjemme hos meg, og fant ut at jeg bare hadde 60 cm med Stalin-litteratur i hylla, men jeg hadde dobbelt så mye om Trotskij. Det, og at katta mi het SUF (SFs ungdomsorganisasjon, senere forløperen til AKP, red. anm), tok han som bevis på at jeg var upålitelig. Jeg oppfattet hele tiden at han anså meg som en hovedfiende, sier Bygstad.

- Det ble begått en del dårskap på den tiden, men dette går ut over alle støvleskafter, sier Sjue til Dagbladet.no.

Bygstad tror bare et fåtall i partier visste noe om overvåkingen AKP drev med.

- Jeg har stor tiltro til de fleste som var med, det var idealister som slåss for rettferdighet. Men ledelsen kunne tillate seg mye uten særlig motstand.

- Mange sentrale AKP-medlemmer har uttalt seg sterkt kritisk om overvåkingen de ble utsatt for av overvåkingspolitiet. Hva synes du om deres indignasjon når det nå viser seg at AKP selv bedrev overvåking, også med ulovlige metoder?

- Det er en skam for den politiske retningen de tilhørte. Noen av de gjorde ting som var helt jævlige. Partiet ble ledet på en umenneskelig måte, sier Bygstad.

- Du har fått mappa di fra overvåkingspolitiet. Brøt POT seg noensinne inn hos deg?

- Nei, ikke som jeg kjenner til.

Bygstad er tidligere leder i Organisasjon mot Politisk Overvåking, og lenge vært aktiv i kampen for å avdekke statens overvåking av norsk venstreside..

- Jeg oppfatter det offentliges overvåking av meg som langt mer anstendig. Det offentlige har også innrømmet, og beklaget det gjennom Innsynsutvalget. Det har AKP tydeligvis ikke tenkt til å gjøre. De benekter det hele.

Helge Øgrim mener hans tidligere kampfeller i AKP bruker overvåkingen de ble utsatt for av staten for å rettferdiggjøre seg selv.

- Det gjør det ikke bedre å støtte Pol Pot bare fordi en selv ble overvåket av POT. Overvåkingen er det siste skinnet av anstendigheten til Steigan og disse andre. De bruker det som et fikenblad. Men deres moralske patos blir dobbelt så hul når vi vet at AKP selv drev med overvåking og grove personkrenkelser.

- Bygstad, har du tilgitt Helge Øgrim?

Han smiler og ser på den bekjennende synderen.

- Ikke noe problem. Jeg har ikke tenkt i slike baner. Det han gjorde var et naturlig resultat av det regimet som hersket i AKP på den tiden. Den store mengden i AKP besto av flotte folk som ble dyttet rundt av ledelsen, en liten gruppe som satt på toppen og manipulerte.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.