I FRONT MOT KJØNNSLEMLESTELSE: Isatou Touray jobber mot kjønnslemlestelse i et land der presidenten tidligere har gått ut og støttet praksisen.
Foto: ASTRID MELAND

- MANGE DØR etter kjønnslemlestelse hvert eneste år. Det rapporteres ikke inn, det finnes ingen statistikk på det, sier Isatou Touray. Hun og legeektemannen ser stadig barn blø i hjel.

MÅ HOLDES NEDE MED MAKT: Jenter omskjæres fra de er babyer opp til 20-årsalderen. Det er i mange land helt nødvendig for at jenta noen gang skal kunne giftes bort.

BRUKER BARBERBLAD: Den som utfører lemlestingen bruker vanligvis ikke bedøvelse. Redskapet er et barberblad.
Foto: METTE RANDEM

AVSLØRTE IMAMENE: Somaliske Kadra gikk inn i moskeene med skjult kamera og snakket om omskjæring med imamene for «Rikets tilstand» i 2000.
Foto: Hans Arne Vedlog

FOKUS PÅ KJØNNSLEMLESTELSE: Dagbladet.no har i brakt historien til fire norsk-gambiske jenter som kilder hevder er blitt kjønnslemlestet i foreldrenes hjemland.
Foto: ASTRID MELAND

UTBREDELSE AV KJØNNSLEMLESTELSE: Det er tall fra Afrol som viser utbredelsen av kjønnslemlestelse (FGM) i Afrika. Kjønnslemlestelse skjer også på den arabiske halvøya, Jordan, Syria, Tyrkia og Irak. Tallene på utbredelse er omtrentlige, men anerkjent av Verdens helseorganisasjon.
Kart: AFROL

Det overrasker ikke Isatou at foreldre i Vesten opprettholder skikken. Hun ser det selv til stadighet.

- De sender ungene sine på sommerferie på til Afrika for å få dem omskåret. Det gjør de fordi det er forbudt i landene de bor i.  

Lemlestingen skjer i landsbyene, av og til i bakgården til foreldrene. Istatou har opplevd det i sitt eget nabolag. Og av og til redder hun jenter direkte fra å bli lemlestet. Tipsene kommer fra venner om at familier er på vei.

- Vi får høre at foreldre kommer fra Europa. Vi prøver av og til å snakke med foreldrene nå vi får slik informasjon.

Touray mener det ofte er storfamilien i Afrika som presser på for at jentene skal omskjæres. Hun sier det spesielt er kvinnene som krever det. Men mennene har det siste ordet.

I HJEMLANDET Gambia er lemlesting av jenter ikke forbudt, tvert om. Touray jobber mot mektige folk. Både i regjeringen og blant de religiøse lederne i landet finnes det sterke forsvarere av omskjæring.

Selv presidenten i landet har tidligere antydet at han vil forfølge dem som jobber mot kjønnslemlestelse, i dag er det usikkert hva han mener. En stund var all offentlig debatt om temaet forbudet. Touray selv har fått føle på kroppen at jobben hun gjør koster.

- Ja. Det er alltid trusler. Også i familien min var det stor motstand da jeg begynte å arbeide mot kjønnslemlestelse. De ville at jeg skulle holde munn. Søstrene mine, tantene, onklene. Dette var noe tabu som det skulle holdes tett om. 

Hun og 500 frivillige kvinner jobber ved å stå fram og fortelle sine historier. De er alle blitt lemlestet.

- Vi støttes ikke av myndighetene fordi vi utfordrer status quo og makta, men vi ser også en positiv endring. Presidenten har fått en datter. Og han vil nok ikke gjøre det på henne. Han er svært stille omkring dette nå. Visepresidenten, en kvinne, er motstander av kjønnslemlestelse. Og nå får vi tilgang til TV og radio. Men det koster, vi må kjøpe tid på lufta, forklarer Touray.

I SAMTALE MED ANDRE gir de informasjon om helseproblemer knyttet til lemlestelse. Kvinnene går inn i skolene, gir informasjon til lærerne og også til unge utenfor skoleverket, samt til omskjærerne selv. De jobber også mot polygami, også en utbredt skikk i landet, og mot at koner skal gå i arv.

Kvinneorganisasjonen er også opptatt av å forteller om misforståelsene knyttet til at islam krever omskjæring.

- Praksisen knyttes til islam. Det er en feiltolkning av Koranen. Men mange imamer og religiøse ledere klynger seg til dette, sier Isatou.

Det finnes ingenting i Koranen som taler for kjønnslemlestelse av kvinner. Touray er oppgitt over de religiøse lederne i landet som likevel bruker religion som argument.

- Mange religiøse ledere er redd for forandring, og særlig når det gjelder seksualitet. Det handler om å være en idealkvinne, jomfru. Det er patriarkatets kontroll det dreier seg om. Når vi snakker mot kjønnslemlestelse er motstanden alltid sterk. Mange mener det er en skam å snakke om kroppen. 

SELV BLE HUN LEMLESTET SOM 11-ÅRING. Det var først i 20-årene hun begynte å reflektere over lemlestingen, hun tror hun selv ville videreført skikken om hun ikke hadde skaffet seg utdanning. Det gjorde hun i England, Touray har en doktorgrad i filosofi, og til daglig foreleser hun for studenter.

- Ektemannen min, som er lege, var den som vakte interessen i meg. Jeg kommer fra en stamme som driver med kjønnslemlesting, og jeg ville nok ha gjort det på døtrene mine, men ingen av dem er lemlestet.

I dag ser Touray på det som sin plikt å si i fra.

- Ingenting vil endre seg med stillhet. I starten er det alltid sterk motstand mot det vi sier. Men vi får til et veldig fint forhold etter hvert, vi bounder. Og det er vakkert, sier Isatou Touray.

NORGE ER MED. Kvinnenes fremste utfordring er å samle inn nok penger til å jobbe videre. Det er ingen penger å få i Gambia. I all hovedsak kommer støtten fra utlandet. Og i år får Tourays organisasjon penger også fra Norge. Deler av pengene som kommer inn i TV-aksjonen går til den viktige jobben kvinnene gjør.

De kan gjøre mye for lite penger. En time på TV koster rundt 5000 dalasi i Gambia, det er bare noen få, hundre kroner, men dyrt i landet som er blant verdens fattigste.

Touray forteller at kvinner først etter å ha vært i diskusjon om lemlesting ser problemene knyttet til det. Tidligere har mange ikke skjønt at helseproblemene de har opplevd kommer av omskjæringen.

- Når et barn dør av blodtap vet de ikke at blødning dreper. De setter det ikke i sammenheng. Dette lærer de av os.

DET FREMSTE MÅLET er å få til et lovforbud. I Norge fikk vi loven mot kjønnslemlestelse i 1995. Ingen har så langt blitt dømt, selv om vi vet at flere norsk-afrikanske jenter er blitt lemlestet.

- Også i Norge er det viktigste er å skape oppmerksomhet, gi informasjon og snakke om kjønnslemlestelse med dem det gjelder.
 
Touray vet det hjelper. Selv har hun og organisasjonen hjulpet titusenvis av kvinner og barn.

- Man må forstå at man kan beholde kulturen sin uten å forsette å kutte i jenter, avslutter Isatou Touray.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.