VIL IKKE STÅ FRAM: Forfatteren av den islamkritiske boka «Koranoid» bruker pseudonym og holder identiteten sin hemmelig i frykt for reaksjoner.
Foto: ASTRID MELAND

SATIRE: Koranoid er en satire over religiøs fundamentalisme.
Foto: GYLDENDAL

KREVER HALALMAT TIL ALLE: Autisten i boka får igjennom kravet om at alle på institusjonen han bor på skal spise halalmat, selv om han er den eneste muslimen.
Foto: SCANPIX

STILLER TIDA ETTER MEKKA: I boka begynner de ansatte på institusjonen å for
Foto: SCANPIX

Han vil ikke utbrodere om pseudonymbruken. Forlaget oppgir at det er av sikkerhetsmessige grunner som er bakgrunnen. Fundamentalistiske muslimer er blitt kjent for å bruke voldelige virkemidler mot islamkritikk. I Nederland lever Ayaan Hirsi Ali med livvakter, mens vennen Theo van Gogh er død.

DE ANSATTE på autistens institusjon i «Koranoid» innfører halalmat til alle som bor der, for å slippe utagering. De planlegger å bygge en minaret av sklia i hagen fordi han krever det.

I frustrasjonen over at alt skjer på autistens premisser, legger de en plan. De finner to bøker som skrives om i et eksperimentelt forsøk på bevege mannen bort fra sin bokstavtro tolkning av Koranen.

En av bøkene, «De klanderverdige», handler om en myteomspunnet muslimsk sekt som forsøker å oppnå kontakt med Gud via misantropiske handlinger.

Her får vi blant annet høre om et medlem av sekten som onanerer på Koranen, river av sløret på en kvinne og stapper Koran-sidene i munnen hennes. Og det stopper ikke der. Du kan lese utdrag fra boka på Dagbladet.no.

HAN HAR LAGET ET NYTT ORD. Bakken Olafsen sier han like gjerne kunne ha skrevet om kristenfundamentalister. Men det er dette han personlig er opptatt av, derfor ble det slik.

- Noen vil kanskje oppfatte det som kritikk av islam, men det er mer en kritikk av fundamentalisme generelt. Det er ikke alle religiøse mennnesker som er slik.

Selv vil han ikke si hva Koranoid betyr, men han slår fast at det nok finnes en del koranoide i Norge. Den ene forståelsen av ordet så langt ser ut til å innebære et forfølgelgesvanvidd. De to ordene Koran og paranoid er slått sammen.
En koranoid er en som er forfulgt av Koranen, Andre ser ut til å mene at koranoid betyr en som er redd for dem som tror på Koranen.

- Ordet er til og med blitt bøyd: Koranoide brukes som et kallenavn på gale fundamentalister, sier Bakken Olfsen, som så langt har fått en eneste anmeldelse, som til gjengjeld er glimrende.

- Er det mange fundamentalister i Norge?

- Det er nok flere kristenfundamentalister enn muslimske fundamentalister, men i Europa er det tendenser til at de islamske fundamentalistene blir voldelige. Det er det ikke mange kristenfundamentalister som blir.

- Tåler ikke muslimer kritikk?

- Muslimer ønsker å ha et glansbilde av sin egen religion, som alle religiøse, de trekker gjerne fram det positive ved troen.

INSTITUSJONEN AUTISTEN BOR PÅ er et Norge i miniatyr. Og forfatteren lar slett ikke Norge slippe unna i sin satire. De hjelpeløse pleierne aner ikke hvordan de skal opptre, og gir etter for autistens vanskelige krav. Pleierne begynner å forholde seg til Mekka-tid i rapporten sin fordi det er enklere.

- Er Norge i den hule hånden til fundamentalister?

Forfatteren nevner et asylmottak i Østfold der det har det vært snakk om å innføre sharialovgivning.

- Fundamentalistene har vunnet om man finner på slike ting, når man tilpasser regelverket for grupper med spesielle behov, for eksempel å legge om til halalmat. Man bør ha lov til å gå med slør. Men om man jenker det til slik at muslimske jenter skal få egen dusj og egen svømmeundervisning er jeg fullstendig i mot det. Da vinner fundamentalistene.

FORFATTEREN er ikke ute etter å latterliggjøre islam. Han vil ha en diskusjon om det er greit å latterliggjøre islam.

- Det interessante er at islam har vært vernet mot kritikk. Spesielt venstresida har gjort muslimer til en hellig ku det ikke er lov å tulle med. Det er en slags misforstått kulturrelativisme. Kristendommen har ikke hatt det samme vernet. Harselas over religion og helligdom er nytt for de islamske fundamentalistene. Om man ønsker at islam ikke skal utsettes for satire er man for forskjellsbehandling.

Forfatteren mener han er først ute med en satirisk islambok i Norge, og kaller debuten et integreringsprosjekt.

- Dette er ikke en politisk plakat, det er satire. Jeg integrerer islam i norsk satiretradisjon.

SEKTEN DE KLANDERVERDIGE var den opprinnelige grunnen til at Bakken Olafsen ville skrive boka. Sekten eksisterte en gang på slutten av 900-tallet.

Den oppsto ifølge forfatteren som en motreaksjon på sufisheikene som fikk en slags popstjernestatus i islam. De klanderverdige er nevt i en del litteratur, men bare kort omtalt som «The drunken sufis.»

- De smurte inn leppene med rødvin og helte sprit på klærne slik at de skulle stinke fyll. De drakk ikke, de var kun interessert i motreaksjonen, at de ble oppfattet som forfyllede, sier forfatteren, som har forsøkt å finne en primærkilde om sekten, uten å lykkes. I «Koranoid» er hele avhandlingen om de klanderverdige ren fiksjon.

AKKURAT HVOR grensene går for fundamentalisme synes forfatteren det er vanskelig å definere, og hvor mye fundamentalisme vi har i Norge er også vanskelig å fastslå. Bakken Olafsen mener fundamentalistene får for stor plass i media.

- Det er sjelden man får vite om mer liberale retninger innenfor islam. De kommer ikke så mye til orde i debattene vi har hatt i Norge om alt fra omskjæring til hijab.

- Er det fundamentalistisk å kreve halalmat, som autisten gjør i boka?

- Folk må velge hva man spiser selv, men å kreve at andre skal lage den maten til deg er en annen sak, sier forfatteren, som ikke er i tvil om at mange religiøse forordninger, som for eksempel halalmat, er et utslag av irrasjonalitet.

Deler av denne irrasjonalitet mener han nå står foran en utfordring.

- Den islamske verden kan være inne i en slags opplysningstid. Islamske teologer stiller spørsmål ved vedtatte sannheter, som for eksempel at alt som står i Koranen er endelig. Det er på vei. Spørsmålet er hvor lang tid det tar.

SOM MILJØARBEIDER på kommunalt nivå har forfatteren mange selvopplevde historier som vitner om at integering tar tid. Han mener innvandrere og flyktninger har blitt regnet som utviklingshemmede i mange år.

- De har blitt regnet som pasienter. Dette er snakk om mennesker som har tatt seg fra Afghanistan på egen hånd, så tror man at de ikke klarer å gå til butikken.

- Driftige mennesker blir hjulpet, ikke til selvhjulpenhet, men apati. Det beste ville være om de ikke hadde fått hjelp i det hele tatt. Da ville de kanskje starte sin egen bedrift. Vår sosialdemokratiske velvilje tror jeg ødelegger i større grad enn den hjelper. Det er vanskelig å tenke seg at vi skulle la være å hjelpe, men kanskje hadde det vært det største incentivet.

At integreringen går treigt er han ikke det minste overrasket over.

- Sett fra deres side, hvorfor i all verden skal de gidde det? Se på nordmenn i utlandet.

REAKSJONENE ER HAN SPENT PÅ. Forstår leserne og anmelderne parodien, dobbeltbetydningen? Blir noen rasende? Kommer noen til å anklage ham for å være rasist? Selv avviser han alle slike anklager før de kommer.

- Islam er ikke noen rase. Om man skulle anklage meg for det ville det være rart. Dette er religionskritikk. Og det må man tåle. Gjør man ikke det er man gal.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.