Foreign Policy og Prospect har i samarbeid med leserne kåret de viktigste intellektuelle. Her er de ti første på lista. Si din mening!
FAKTA
1 Noam Chomsky
2 Umberto Eco
3 Richard Dawkins
4 Václav Havel
5 Christopher Hitchens
6 Paul Krugman
7 Jürgen Habermas
8 Amartya Sen
9 Jared Diamond
10 Salman Rushdie
11 Naomi Klein
12 Shirin Ebadi
13 Hernando De Soto
14 Bjørn Lomborg
15 Abdolkarim Soroush
16 Thomas Friedman
17 Pope Benedict XVI
18 Eric Hobsbawm
19 Paul Wolfowitz
20 Camille Paglia
21 Francis Fukuyama
22 Jean Baudrillard
23 Slavoj Zizek
24 Daniel Dennett
25 Freeman Dyson
26 Steven Pinker
27 Jeffrey Sachs
28 Samuel Huntington
29 Mario Vargas Llosa
30 Ali al-Sistani
31 EO Wilson
32 Richard Posner
33 Peter Singer
34 Bernard Lewis
35 Fareed Zakaria
36 Gary Becker
37 Michael Ignatieff
38 Chinua Achebe
39 Anthony Giddens
40 Lawrence Lessig
41 Richard Rorty
42 Jagdish Bhagwati
43 Fernando Cardoso
44 JM Coetzee
44 Niall Ferguson
46 Ayaan Hirsi Ali
47 Steven Weinberg
48 Julia Kristeva
49 Germaine Greer
50 Antonio Negri
51 Rem Koolhaas
52 Timothy Garton Ash
53 Martha Nussbaum
54 Orhan Pamuk
55 Clifford Geertz
56 Yusuf al-Qaradawi
57 Henry Louis Gates Jr.
58 Tariq Ramadan
59 Amos Oz
60 Larry Summers
61 Hans Küng
62 Robert Kagan
63 Paul Kennedy
64 Daniel Kahnemann
65 Sari Nusseibeh
66 Wole Soyinka
67 Kemal Dervis
68 Michael Walzer
69 Gao Xingjian
70 Howard Gardner
71 James Lovelock
72 Robert Hughes
73 Ali Mazrui
74 Craig Venter
75 Martin Rees
76 James Q Wilson
77 Robert Putnam
78 Peter Sloterdijk
79 Sergei Karaganov
80 Sunita Narain
81 Alain Finkielkraut
82 Fan Gang
83 Florence Wambugu
84 Gilles Kepel
85 Enrique Krauze
86 Ha Jin
87 Neil Gershenfeld
88 Paul Ekman
89 Jaron Lanier
90 Gordon Conway
91 Pavol Demes
92 Elaine Scarry
93 Robert Cooper
94 Harold Varmus
95 Pramoedya Ananta Toer
96 Zheng Bijian
97 Kenichi Ohmae
98 Wang Jisi
98 Kishore Mahbubani
100 Shintaro Ishihara
Noam Chomsky.
Foto: Murad Sezer/AP.
1. NOAM CHOMSKY
Født 1928 i Philadelphia, USA. Chomsky studerte lingvistikk og ble professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) på 50-tallet.
Hans teorier har lagt mye av grunnlaget for den moderne lingvistikken.
Folk flest ble kjent med Chomsky gjennom hans motstand mot Vietnam-krigen. I mer enn 40 år har han vært en av de mest frittalende og høyrøstede venstreradikale kritikerne av amerikansk utenrikspolitikk.
Chomsky har skrevet mer enn 40 bøker, og er en viktig samfunnsdebattant, forfatter og foredragsholder.
På tross av sin popularitet et Chomsky en omstridt intellektuell, og Prospect har latt både en tilhenger og en kritiker skrive hvert sitt innlegg «for» og «mot» ham.
- At Noam Chomsky vant avstemningen om verdens ledende intellektuelle burde ikke komme som en overaskelse, for hvem kan måle seg med hans intellektuelle kapasitet og politiske mot, skriver Robin Blackburn i sin hyllest.
Oliver Kamm, som skriver den kritiske artikkelen, mener derimot at Chomsky er uredelig i sine arbeider, forvrenger fakta og ofte har dårlig empirisk støtte for sine teorier. Særlig er Kamm kritisk til hans politiske bøker.
Umberto Eco.
Foto: Lluis Gene/AP.
En «renessanse-mann» skriver de om Eco i Prospect og Foreign Policy. 73 år gamle Eco er professor i Semiotikk ved universitetet i Bologna, men arbeidene hans kan ikke plasseres under en bestemt merkelapp.
Han har skrevet både om Thomas Aquinas filosofi, estetikkens relevans gjennom historien, og tegnesierienes betydning for kulturen.
Først og fremst ble Eco verdensberømt for romanene Rosens navn og Foucaults pendel. Rosens navn ble filmatisert med Sean Connery i hovedrollen.
3. RICHARD DAWKINS
Richard Dawkins ble berømt i 1976 da han kom ut med boken «The selfish gene», der han presenterte genene som den sentrale enheten i naturlig seleksjon.
64-åringen er professor i det de kaller «public understanding of science» ved universitetet i Oxford, en formidabel kritiker av organisert religion, og kanskje verdene mest uttalte ateist.
Dawkins skriver populærvitenskap på en måte få kan gjøre like godt.
Det sies at han nå jobber med en dokumenntar om religion, med arbeidstittel: Roten til alt ondt.
4. VÁCLAV HAVEL
Født i 1936 i Praha. Pavel ble kjent på 70-tallet for sine skuespill som latterliggjorde og viste fram det absurde ved livet under et diktatur. Han involverte seg i motstandsvirksomhet, og ble fengslet, og arbeidene hans forbudt.
I 1989, da muren falt, ble Havel en av lederne for «fløyelsrevolusjonen», og året etter ble han valgt til president i Tsjekkoslovakia.
Etter at Tsjekkia og Slovakia ble to stater i 1992, var han president i Tsjekkia fra 1993 til 2003. Han er fremdeles politisk aktiv, blant annet har han kritisert EU for å være for passive i forhold til menneskerettighets-brudd i land som Burma og Cuba.
Christopher Hitchens.
Foto: Shannon Stapleton/Reuters.
Hitchens ble kjent på 70-tallet da han som ung trotskjist var politisk journalist for New Statesman. Han flyttet til USA på 80-tallet, der han skrev for Nation, senere Vanity Fair og The Atlantic.
En rekke angrep på blant annet Mor Teresa, Bill Clinton og Henry Kissinger ble lagt merke til, men han er kanskje best kjent for sitt brudd med antikrigsbevegelsen på venstresiden.
Han er uenig i deres syn på krigen i Bosnia, Afghanistan og Irak, og har senere gitt klar støtte til Bush-administrasjonens «war on terror».
6. PAUL KRUGMAN
Født i 1953. Amerikansk økonom, har skrevet flere bøker, og hatt sin egen spalte i New York Times fra 2000.
Krugman underviser ved universitetet i Princeton, og er kjent for sin uttalte kritikk av Bush-administrasjonens politikk, både når det gjelder økonomi og på andre områder.
I motsetning til mange kritikere av amerikansk økonomisk politikk, er Krugman regnet av sine kolleger som en svært dyktig akademiker og bidragsyter til forskning og faglig analyse.
Jürgen Habermas.
Foto: Katja Lenz/EPA.
Født 1929 i Düsseldorf i Tyskland. Habermas er filosof og sosiolog innenfor tradisjonen kritisk teori.
Arbeidene hans har blitt kalt neo-marxistiske, og dreier seg om grunnlaget for samfunnsvitenskap og epistemologi, analyser av avanserte kapitalistiske
samfunn, demokrati og moderne tysk politikk.
Habermas regner selv at hans viktigste arbeid er Theorie des kommunikativen Handelns, som kom ut i 1981.
Amartya Kumar Sen.
Foto: Donald Stampfli/AP.
Født 1933 i India. Fikk nobelprisen i økonomi i 1998 for sitt arbeid om velferd og de underliggende årsakene til fattigdom.
Sen har vært professor på en rekke universiteter, og jobber nå ved universitetet i Harvard.
Sens best kjente arbeide er boken Poverty and Famines: An Essay on Entitlement and Deprivation, som kom ut i 1981. Her demonstrerer han hvordan hungersnød ikke oppstår på grunn av matmangel, men på grunn av ulikheter i distribusjons-systemene for mat.
9. JARED DIAMOND
Født 1937. Amerikansk forfatter, evolosjonsbiolog, psykolog og geograf.
Diamond er mest kjent for boken Guns, Gems and Steel, som kom ut i 1997, og som han vant Pulizer-prisen for. I boken forklarer han hvordan geografiske, kulturelle, miljø- og teknologiske faktorer har gjort vestlig kultur dominerende i historien.
I hans siste bok Collapse: How Societies Choose to Fail fra 2004 undersøker han hva slags faktorer som kan forklare store sivilisasjoners sammenbrudd, og hva moderne samfunn kan lære av deres skjebne.
10. SALMAN RUSHDIE
Salman Rushdie ble født i 1947 i Bombay i India. Han er essayist og skjønnlitterær forfatter.
Rushdie blander ofte myter og fantasi med virkelighet i sitt litterære univers, og stilen har blitt beskrevet som en form for magisk realisme.
Utgivelsen av romanen Sataniske vers i 1988 skapte voldsomme protester i den muslimske delen av verden, på grunn av den påstått blasfemiske beskrivelsen av profeten Muhammed. Flere land forbød boken, og i 1989 utstedte Irans åndelige leder Ayatollah Khomeini en fatwa over Rushdie, og lovet tre millioner dollar til den eller de som drepte ham.
Han har foreløpig klart seg, og regnes som en av verdens fremste forfattere. Rushdie har flere ganger blitt foreslått i forbindelse med utdelingen av nobelprisen i litteratur.
Kilder: Prospect/ Foreign Policy/ The Edge/ Wikipedia
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.





Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen