Det er en revolusjon på gang, håper opposisjonen.
BAKU OKTOBER I ÅR: En av flere hundre skadde demonstranter i Baku i oktober.
Foto: REUTERS/Jeyhun Abdulla
ØNSKER SEG EN ORANSJEREVOLUSJON: Opposisjonelle ønsker seg en revolusjon etter mønster fra Ukraina. Her holder en av dem opp en plakat med bilde av gamle sovjetdiktatorer. Nåværende president Alijev får også gjennomgå. Mer enn 2000 orangekledde deltok i denne demonstrasjonen i september.
Foto: AP/Aida Sultanova
BRUTALT POLITI: Slår tilbake mot demonstranter i hovedstaden 23. oktober.
Foto: AP/Shakh Aivazov
BLE FJERNET: Helseminister Ali Insanov ble nylig sparket mistenkt for å være involvert i kupp-planer.
Foto: AP
PRESIDENTEN: Ilham Alijev i samtale med Vladimir Putin.
Foto: EPA/SERGEI KARPUKHIN
GAMMELPRESIDENTENS AVGANG: Titusenvis deltok da Haydar Alijev ble gravlagt 15. desember 2003. Alijev-familien har sittet på makta nær uavbrutt i 30 år i Aserbajdsjan.
Foto: EPA/ANATOLY MALTSEV
ØKTE SIKKERHETSTILTAK: En militærkolonne kjører inn midt i Baku sentrum i Aserbajdsjan.
Foto: AP/Shakh Aivazov
STORT MILITÆROPPBUD: Vakthold i hovedstaden Baku i forbindelse med nasjonaldagfeiringen i oktober.
Foto: AP/ Shakh Aivazov
NEKTES INNREISE: Opposisjonsleder Rasul Guliyev ønsker å delta i parlamentsvalget, men har så langt blitt nektet å lande på flyplassen i Baku.
Foto: REUTERS/Ivan Chernichkin
FATTIG LAND: Dagbladet besøkte Aserbajdsjan 2000. Vi møtte den fire år gamle jenta Naila Gulgaz Aysel som bodde i et oljefat sammen med sin søster og bestemor.
Foto: Leif Stang
STATOIL ER KRAFTIG INNE: Aserbajdsjan er en storsatning for oljeselskapet, som mange kritiserer for å operere i det korrupte landet.
Foto: EPA/SERGEI ILNITSKY
HARDE FORHOLD: Oljerikdommen har ikke kommet befolkningen i Aserbajdsjan til gode. Presidenten styrer oljefondet.
Foto: EPA PHOTO AFP/ALEXANDER NEMENOV
FIKK KOMME I AMBASSADEN:
Den aserbajdsjanske menneskerettighetsforkjemperen Ilgar Ibrahimoglu søkte tilflukt i Norges ambassade i Baku sammen med redaktøren av en opposisjonell avis. De ble fengslet anklaget for å ha organisert og deltatt i masseuro.
Foto: SCANPIX
HARDHENDT: En kvinnelig demonstrant får gjennomgå i Baku.
Foto: AP
HAN VAR EN AV LANDETS MEKTIGSTE. Aserbajdsjans helseminister Ali Insanov startet morgenen den 20. oktober på et senter mot tuberkulose.
Han dro ifølge New York Times videre på besøk til et tannlegesenter, før han kom tilbake på kontoret sitt. En av hans ansatte forsøkte å ringe ham. Men han var ikke der.
Han hadde akkurat fått sparken.
Dagen etter ble han arrestert av MNS, KGBs arvtaker i Aserbajdsjan. Insanov ble beskyldt for å gå med planer om å kuppe makta.
6. november er det valg i Aserbajdsjan, og det pågår en knallhard maktkamp i kulissene. Helseministeren er bare en av over 20 toppfolk som har blitt arrestert i landet de siste ukene.
PRESIDENTEN SELV, Ilham Alijev, styrer med hard hånd. Han hevder Aserbajdsjan er sikkert og trygt som banken. Han avviser alle spekulasjoner om at det kan bli novemberrevolusjon her. Presidenten mener landet har gjort seg ferdig med slike ting, ja, det skjedde allerede på 90-tallet, ifølge ham. Andre aner ikke hva han snakker om.
For i gatene demonstrerer folk. Spesialstyrker slår dem brutalt ned. Journalister myrdes. Og en opposisjonsleder i eksil i USA forsøker å stille til valg, men når han nærmer seg Aserbajdsjan stenger like godt presidenten flyplassen.
For president Ilham Alijev vet hvor farlig et kupp kan være. Det er bare 11 år siden faren hans selv tok makta på den måten. Og historien om hvordan sønnen arvet presidenttittelen er en like stor farse. Kan vi håpe på et demokratisk valg denne gangen?
- Fortsatt slippes ikke opposisjonen til i media, sier Berit Lindeman i Helsingforskomiteen til Dagbladet.no.
Hun har vært rådgiver i forbindelse med gjennomføringen av valget og Helsingforskomiteen sender også valgobservatører til landet. Lindeman er ikke videre imponert over at myndighetene først nå, en uke før valget, har innført fingermerking med blekk for de som har avgitt stemme. Utstyret kommer for seint til å kunne ha noe nytte, og myndighetene gjør det ifølge Lindeman med vilje.
Det er for øvrig Georgia, Aserbajdsjans langt fattigere nabo, som har gitt nødhjelp til naboene for at blekkmerkingen skal gjennomføres.
FAREN TIL PRESIDENTEN, DEN DØENDE DIKTATOREN Hejdar Alijev ble hjertesyk i april 2003. Den gamle KGB-generalen som satt som president i Russlands gamle bakgård hadde vært syk lenge. Han måtte sendes ut av Aserbajdsjan for behandling. Det passet dårlig. Planen var jo at han skulle gjenvelges som president den høsten.
Muligens døde gamle Alijev av sykdommen lenge før det ble offisielt. Ifølge ryktene ble han holdt kunstig i live for å sikre at makta ble i familien. På monarkisk vis ble sønnen arveprinsen. Alijevs playboysønn Ilham tok makta, mens faren ifølge myndighetene var ved godt mot i sykesenga.
Ifølge Wikipedia måtte underskriften til gamlingen forfalskes, slik at sønnen kunne være statsminister i noen måneder. Deretter var veien beredt, han kunne stille som presidentkandidat.
IIham vant presidentvalget i oktober 2003 med nær 80 prosent av stemmene. Mange av dem var kjøpt, valgkamppersonell ble tvunget til å telle feil og folk ble mishandlet.
«VALGSEIEREN» førte til voldsomme protester. Men demonstrantene i gatene ble slått ned av politi og spesialstyrker. Det var svært brutalt. En person døde og rundt 1000 personer ble arrestert.
- Det er mange som slåss, og det er blod over alt, sa et øyenvitne til Dagbladet.no den gangen.
To menneskerettighetsaktivister, redaktøren i opposisjonsavisa Müsavati, Rauf Arifoglu, og imamen Ilgar Ibrahimoglu, ble reddet inn i den norske ambassaden i Baku.
Der var de ambassadør Steinar Gils gjester til aserbajdsjanske myndigheters irritasjon. De forlot ambassaden da de fikk garantier om human behandling fra myndighetenes side. De garantiene viste seg å være falske. Begge ble arrestert for å ha skapt uro. I år stiller Ibrahimoglu til valg.
SÅ SENKET ROEN SEG. Den vanlige statsministeren fikk tilbake jobben sin, situasjonen gikk tilbake til det normale og Aserbajdsjan fikk nok en autoritær enehersker som behandler oljelandet som sin egen, private eiendom.
Ilham Alijev er tidligere sjef for Aserbajdsjans nasjonale oljeselskap. Gjennom sitt virke i selskapet ble han raskt kjent som en playboy i Bakus uteliv. Nå fremsto han derimot som en seriøs politiker, og refererte stadig til farens meritter i valgkamptalene sine. Plakater med far og sønn tapetserte Baku.
Ilham Alijev ble president i et land der de få gjør seg rike på de store oljeressursene, mens befolkningen holdes nede. USA skal har ringt og gratulert Alijev med den overbevisende seieren, det samme gjorde visstnok den franske presidenten Jaques Chiraq.
Den norske ambassaden i Baku gikk ut og kritiserte valget, men opprettholdt den offisielle dialogen med styresmaktene.
NYTT HÅP. 6. november i år arrangeres parlamentsvalg i det som ifølge Transparency International er et av verdens mest korrupte land. Det knytter seg spenning til om valget kan bli mer demokratisk, og observatører strømmer til landet for å følge med.
Sist gang rapporterte Human Rights Watch om at myndighetene sperret veiene for at folk ikke skulle komme seg på opposisjonens valgkamparrangementer. Ikke bare opposisjonspolitikere ble plaget, men også journalister og valgfunksjonærer som nektet å være med på fusk. Det samme rapporteres det om nå.
Noen spede forsøk har presidenten gjort. Han har fått gjennom en antikorrupsjonslov, og han har utviklet en strategi for oljefondet, og setter av penger som skal brukes for å få bukt med fattigdommen. I tillegg har opposisjonskandidater fått TV-tid, men bare reklametid. Og mer enn 2000 kandidater har registrert seg og kjemper om de 125 plassene i parlamentet.
- Dette er forbedringer, men fremdeles slipper ikke opposisjonen til redaksjonelt, sier Lindeman.
Det snakkes nå om at myndighetene vil sette av 25 plasser til opposisjonen, en klar forbedring, men likevel helt nytteløst. For kandidatene vil bli håndplukket av regimet og et opposisjonsflertall i parlamentet er helt utenkelig. Parlamentet er dessuten svakt. Det er presidenten som bestemmer.
Og handlingene de siste ukene tegner dårlig. Mens presidenten på sine grelle nettsider skryter av hvor demokratisk og ordentlig det foregår, kommer meldingene som tyder på det motsatte. Politiet slår brutalt ned på demonstrasjoner.
- Tiden med gatemanifestasjon er forbi. Aserbajdsjan hadde tilbake på 90-tallet hendelser som ligner på det som skjedde i Ukraina og Georgia nylig. Slike hendelser tilhører fortida, og vil aldri bli gjentatt, sa president Alijev i oktober, ifølge Interfax.
I mars ble Elmar Huseynov, lederen av et opposisjonelt tidskrift funnet skutt. Han ses nå på som en nasjonalhelt.
DET ER BLANT ANNET LANDSFORVISTE Rasul Gulijev makthaverne frykter. Lederen av det demokratiske partiet er blitt et symbol for et regimeskifte. Nå vil gamlepresidentens tidligere allierte stille til valg. De arresterte toppene i Asarbajdsjan er mistenkt for å støtte ham.
Rasul Gulijev flyttet til USA på midten av 90-tallet, etter anklager om underslag, noe han selv benektet. Fortsatt vil myndighetene i Aserbajdsjan arrestere ham for disse forholdene. Men antakelig var det konflikter med Ilham Alijev som førte til problemene for Rasul.
Selv sier Gulijev at flyplassen ble stengt da han forsøkte å lande i Baku i oktober. Flyet mellomlandet i Ukraina for å fylle bensin, og da ble han arrestert.
Det spekuleres i om presidentens menn er delt i to fløyer, der en mer liberal fløy står mot gamle hard-linere.
- Hvor presidenten står her er uklart. Men det er interessant å se at det er liberale som har fått sparken. Det er antatt at det har foregått en maktkamp i toppen siden 2003, sier Lindeman. Det er helt klart at presidenten ikke har like stor kontroll som sin far, som ikke ville tillatt slike tilstander.
Men Lindeman tviler på at den liberale fløyen har annet enn makt i blikket.
- De ser muligheter for et maktskifte og vil sikre seg på forhånd, men det er usikkert om de har reelle ønsker om et demokrati i landet. Det gjelder også den klassiske opposisjonen, selv om det er mange idealistiske entusiaster der.
DE MOBILISERER. Opposisjonen er en lite homogen forsamling av folk utenfor regjeringskontorene. De sier på sin side at de ønsker å låne symbolene fra Ukrainas oransje revolusjon. Det kunne de ikke ha sagt for 10 år siden, da snakk om revolusjon var utenkelig.
Problemet deres har imidlertid vært at de ikke helt har klart å samle seg, selv om de nå har dannet en blokk. Et annet problem er at regimet virker å være villige til å ta i bruk langt hardere midler enn for eksempel i Ukraina for å slå ned opposisjonen.
- Nå er det sånn at om en gruppe på 10 personer samles på et gatehjørne, så blir de jaget. Folk er blitt mer redde for å kritisere, de kan miste jobben eller de kan kastes ut av universitetet, sier Lindeman. Hun frykter maktbruk mot opposisjonen neste uke.
Aserbajdsjanere opplevde flere år med uro og kaos på 90-tallet, og mange er mer skeptiske til å la seg engasjere, i frykt for nytt kaos. Den store spenningen knytter seg til hvor mange som vil bli aktive.
- Ifølge grunnloven er vi et lovbasert demokrati, sier Gabil Guseynli, leder i opposisjonspartiet Musavat, til New York Times.
- Men i praksis er dette landet en halvføydal, klansbasert stat, en mafia. Og staten vil bruke vold for å få det på sin måte, sier opposisjonslederen.
Dagbladet.no er til stede i Aserbajdsjan for å følge valget.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.





Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen