PARIS (Dagbladet.no): Jentene er utsatt for både rasisme og undertrykkelse fra sine egne.

INGEN JENTER: Det er gutter som brenner biler, slåss og uttaler seg i forbindelse med opptøyene i Frankrike. Jentene er ikke i gatene. De er inne i leilighetene, usynlige.

INGEN JENTER: Det er gutter som brenner biler, slåss og uttaler seg i forbindelse med opptøyene i Frankrike. Jentene er ikke i gatene. De er inne i leilighetene, usynlige.
Foto: Scanpix

MED DE DRAMATISKE BILDENE  fra forstedene i Paris er alles blikk rettet mot minoritetsungdommene. Enten man mener de er kriminelle pøbler eller ofre for en mislykket integrasjonspolitikk, er det noe som mangler på bildene: Jentene.
UNDER DOBBELT PRESS: - Gatene har vært okkupert av mennene i mange år. Nå får jenter ofte ikke gå ut lenger. De er redde, de har få muligheter, og vil bare gå hjem og lukke døren etter seg, sier Sihem Habichi, visepresident i Ni putes ni soumises.

UNDER DOBBELT PRESS: - Gatene har vært okkupert av mennene i mange år. Nå får jenter ofte ikke gå ut lenger. De er redde, de har få muligheter, og vil bare gå hjem og lukke døren etter seg, sier Sihem Habichi, visepresident i Ni putes ni soumises.
Foto: Mina Hauge Nærland

STØTTER FORBUD Ni putes ni soumises støtter det franske forbudet mot bruk av hijab i skolen. Forbudet skapte sterke reaksjoner i 2004.

STØTTER FORBUD Ni putes ni soumises støtter det franske forbudet mot bruk av hijab i skolen. Forbudet skapte sterke reaksjoner i 2004.
Foto: Scanpix

GRUNNLEGGER: 
Fransk-algierske Fadela Amara startet Ni putes ni soumises i 2003. Hun har også gitt ut en bok med samme navn.

GRUNNLEGGER: Fransk-algierske Fadela Amara startet Ni putes ni soumises i 2003. Hun har også gitt ut en bok med samme navn.

FAKTA

Ni putes ni soumises

Organisasjonen ble startet av Fadela Amara, etter en marsj i protest mot forholdene i ghettoene og for likestilling mellom kvinner og menn i Frankrike våren 2003.

65 000 mennesker har undertegnet organisasjonens opprop, og det har blitt opprettet lokallag over hele Frankrike.

Ni putes, ni soumises manifest:


«Vi, kvinnene i ghettoene, av ulik opprinnelse, krever vår rett til frihet og selvbestemmelse. Samfunnet har tvunget oss i eksil i ghettoer som skaper fattigdom og ekskludering.
 
I tradisjonens navn blir vi kvalt av våre menns sjåvinisme, som nekter oss de mest fundamentale rettigheter.

Vi har vilje til å vinne tilbake våre rettigheter, vår frihet og vår femininitet. Vi nekter å la oss bindes av falske valg, eller selge kroppene vårt til konsumersamfunnet.

• NOK MORAL
Vår situasjon har blitt verre. Media og politikerne har ikke gjort noe for å hjelpe.

• NOK MEDLIDENHET
Vi er lei av at andre snakker på våre vegne, og behandler oss med nedlatenhet.

• NOK UNNSKYLDNINGER
- for at vi undertrykkes, i multikulturalismens navn, eller fra dem som tvinger oss til å bøye hodet.

• NOK STILLHET
I offentlige debatter; om vold, fattigdom og diskriminering.

Den feministiske bevegelsen har forlatt ghettoene.

Vi er i krise, og må handle. Ingen andre kan frigjøre oss eller føre vår kamp for frihet og selvbestemmelse, og mot rasisme og ekskludering.

Vi har hevet stemmen så søstre og mødre i alle ghettoer i Europa kan høre våre rop for frihet, og bli med i vår kamp for å skape vårt eget rom i våre egne nabolag.»

Det er utelukkende unge gutter som brenner biler, slåss og uttaler seg. Jentene er ikke i gatene. De er inne i leilighetene, usynlige.

Situasjonen for jentene i forstedene er vanskelig i dobbel forstand.

De er ofre for den samme fattigdommen, rasismen og ekskluderingen som guttene, men i tillegg er de utsatt for press fra sine egne, for å opptre med «ære» og i pakt med tradisjonen.

SIHEM HABICHI ER visepresident i den franske organisasjonen Ni putes ni soumises («Verken hore eller undertrykt»). Hun forklarer hva som er hverdagen for jentene i gettoen:

- Det gjelder ikke bare i dag - gatene har vært okkupert av mennene i mange år. Nå får jenter ofte ikke gå ut lenger. De er redde, de har få muligheter, og vil bare gå hjem og lukke døren etter seg. Vi blir trakassert og kontrollert av mennene, og kan ikke stole på politiet. Men stadig flere kvinner reiser seg, det har blitt mer bevissthet etter at vår organisasjon ble startet, sier hun til Dagbladet.no.

- Guttene i gettoen lager seg sine egne virile idealer. «Jeg må beskytte kvinnene, det er et spørsmål om min ære». De okkuperer gatene. Det er gettoens lov som bestemmer, hevder Habichi.

Hun mener opprøret i Frankrike er et resultat av mange års feilslått politikk. Myndighetene har skapt gettoer der alle med de samme problemene stues sammen.

- Ofrene for dette opprøret er våre egne, sier hun.


FOR TO ÅR SIDEN startet fransk-algierske Fadela Amara Ni putes ni soumises, og utga en bok med samme navn. Boken er en enkel og direkte fremstilling av hennes kamp mot vold og sosialt forfall i forstedene i Frankrike.

En spesiell hendelse ble katalysator for Amara: I 2002 ble 19 år gamle Sohane Benziane, datter av algierske innvandrere, brent levende i en kjeller i forstaden Vitry-sur-Seine utenfor Paris. To gutter sto bak forbrytelsen, og årsaken var at Benziane nektet å bøye seg for nabolagets normer for hvordan jenter skulle oppføre seg.

- Jentene i gettoen er fanget mellom den restriktive tradisjonen i familien, og aggresjonen hos gutter på deres egen alder, som verbalt (og ofte fysisk) trakasserer de jentene som viser tegn til å opptre uavhengig, heter det i Ni putes ni soumises' egenpresentasjon.

I 2003 arrangerte Amara en marsj for å rette oppmerksomhet mot jenter og kvinners situasjon i gettoene. Aksjonen fikk massiv støtte, 65 000 mennesker undertegnet organisasjonens opprop, og Amara ble mottatt av den franske statsministeren. Organisasjonen fikk oppmerksomhet langt inn i parlamentet.


I DAG ER Habichi opptatt av at både gutter og jenter i forstedene lever under vanskelige kår.

- Denne atmosfæren vi har nå, med opptøyer og voldsom uro, kan være farlig for hele samfunnet. Vi må snakke sammen. Dette kan lede til at både islamister og høyre-ekstreme får større oppslutning. De har egentlig det samme hat-prosjektet, sier Habici.

Hun vil ikke polarisere situasjonen ytterligere ved å fokusere på ulikheter mellom kvinner og menn nå, hun mener de lever under mye av de samme forholdene.

- Man må jobbe for de unge guttene som har problemer, stanse segregeringen i samfunnet og transformere gettoene, mener hun.

I FØLGE DEN franske sosiologen Helene Orain, som er en av Ni putes ni soumises' grunnleggere, er alle sosiale indikatorene i forstedene radikalt mye dårligere enn i resten av det franske samfunnet. Om lag 25 prosent arbeidsløshet, mer enn dobbelt så høye tall som i resten av Frankrike, er en slik indikator. I dag er unge gutter ofte tråkket på og diskriminert i jobben og på skolen. Den aggresjonen dette skaper tar de ut på dem de fremdeles kan dominere: Jentene, hevder hun på organisasjonens hjemmeside.

- For 20 år siden var kvinner i de fattige forstedene enten stengt inne og var uten rettigheter, eller de ble betraktet som «prostituerte». I dag er de i tillegg utsatt for voldtekt, hevder Orain.

Hun sier at antallet voldtekter i gettoene steget med 15-20 prosent hvert år siden 1999 ifølge offisielle statistikker. Andre kvinnesaksforkjempere hevder mørketallene er store.

SIHEM HABICHI MENER mye er galt med situasjonen for ungdom i forstedene. Hun er opptatt av forholdene både for gutter og jenter, og mener skolene ikke lenger fungerer som demokratiske institusjoner.

- Nå må vi forstå at disse guttene også er franske borgere, og gi dem redskapene til å kjempe mot diskriminering, for å få jobb, for et mer sosialt samfunn og for et bedre miljø. Vi som jobber i Ni putes ni soumises er både kvinner og menn. Vi jobber for å bryte ned motsetninger både mellom kjønn, klasse og kultur, sier hun.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.