BERGEN (Dagbladet.no): Vi har dratt under vann for å undersøke ubåtfolkloren.

KNM UTVÆR: En av de seks norske ubåtene tar imot besøk. Men reglene er strenge. En prests skjebne er å aldri få lov til å komme om bord, om han ikke er sjømannsprest da. Kommer han i sjøstøvler med avskårne blomter kan han bare glemme det.

KNM UTVÆR: En av de seks norske ubåtene tar imot besøk. Men reglene er strenge. En prests skjebne er å aldri få lov til å komme om bord, om han ikke er sjømannsprest da. Kommer han i sjøstøvler med avskårne blomter kan han bare glemme det.
Foto: ASTRID MELAND

PLANLEGGINGEN VAR OMFATTENDE. Det kom et brev fra Sjøforsvaret om det forestående besøket på ubåten KNM Utvær.
STRAFFEN I TAKET: Menig Flaa fra Kristiansand har ringt to ganger i skipsklokka i løpet av tida på KNM Utvær. Han tjener 3200 i måneden, og må være forsiktig med denslags. Et bjellering fører til messebot.

STRAFFEN I TAKET: Menig Flaa fra Kristiansand har ringt to ganger i skipsklokka i løpet av tida på KNM Utvær. Han tjener 3200 i måneden, og må være forsiktig med denslags. Et bjellering fører til messebot.
Foto: ASTRID MELAND

EN HEL MASSE TING STRENGT FORBUDT: Inngangskontroll på KNM Utvær.

EN HEL MASSE TING STRENGT FORBUDT: Inngangskontroll på KNM Utvær.
Foto: ASTRID MELAND

BJELLEKLANG: I taket henger bjella som det klinges i hver gang noen begår brudd på messeregelementet. Straffen er messebot.

BJELLEKLANG: I taket henger bjella som det klinges i hver gang noen begår brudd på messeregelementet. Straffen er messebot.
Foto: ASTRID MELAND

HOLDER SEG FAST: Kokken Bjørnar Waage lager pizza og sjonglerer med kjøkkenredskapene.

HOLDER SEG FAST: Kokken Bjørnar Waage lager pizza og sjonglerer med kjøkkenredskapene.
Foto: ASTRID MELAND

EN REGEL FOR ALT: Brudd på doreglene straffes imidlertid ikke med messebot.

EN REGEL FOR ALT: Brudd på doreglene straffes imidlertid ikke med messebot.
Foto: ASTRID MELAND

TANKER OM MÅLFARTØY: I kontrollrommet er ubåtsjef Ruben Grepne-Takle tankefull sammen med ubåtsjeflærling Nils Nordstrand, som allerede har fem år på utbåt bak seg.

TANKER OM MÅLFARTØY: I kontrollrommet er ubåtsjef Ruben Grepne-Takle tankefull sammen med ubåtsjeflærling Nils Nordstrand, som allerede har fem år på utbåt bak seg.
Foto: ASTRID MELAND

ALT DET ER PLASS TIL: To do, en dusj og 26 i besetningen.

ALT DET ER PLASS TIL: To do, en dusj og 26 i besetningen.
Foto: ASTRID MELAND

SENTRALEN: Ole-Andres Vatle-Dahl styrer periskopet.

SENTRALEN: Ole-Andres Vatle-Dahl styrer periskopet.
Foto: ASTRID MELAND

UTE FOR Å FÅ DEKNING: Orlogskaptein og ubåtsjeflærer Øistein H. Jensen snakker i mobilen og bør bekymre seg for at gjesten han har invitert om bord ikke snakker om hovdyr.

UTE FOR Å FÅ DEKNING: Orlogskaptein og ubåtsjeflærer Øistein H. Jensen snakker i mobilen og bør bekymre seg for at gjesten han har invitert om bord ikke snakker om hovdyr.
Foto: ASTRID MELAND

BIKKER OPP: Jonas Haugnes (23) er en av de seks menige om bord som anvaret for diverse litt mindre populære oppgaver. Men alle må være med å bikke opp.

BIKKER OPP: Jonas Haugnes (23) er en av de seks menige om bord som anvaret for diverse litt mindre populære oppgaver. Men alle må være med å bikke opp.
Foto: ASTRID MELAND

MIDDAG: Full gjennomgang av ubåtreglementet til dessert. Alle om bord er opptatt av reglene.

MIDDAG: Full gjennomgang av ubåtreglementet til dessert. Alle om bord er opptatt av reglene.
Foto: ASTRID MELAND

SOVEROM: Messebot for å ligge med hodet feil vei.

SOVEROM: Messebot for å ligge med hodet feil vei.
Foto: ASTRID MELAND

Vår referanse: 2004 / Kystskadren / UVB-Flotiljen / UVB-SENTER. «Besøk av Dagbladet på KNM Utvær og ubåt-sjefkurs». Vår dato: 2004-09.13. Til Dagbladet v/journalist Astrid Meland.

Det var et formelt brev. Fire sider om ubåtene, «som på grunn av sin natur, har vært strategiske ressurser som har blitt benyttet i operasjoner der man ønsker at tilstedeværelsen er skjult.»

Så, siste side, under «Praktisk», om besøket på ubåten:

Du vil bli plukket opp klokken 13.40. Og: «Du trenger ikke ta med deg noe spesielt. Følgende er ikke tillatt om bord: Paraply, sjøstøvler, avskårne blomster, bilder eller referanser til hester (som heller ikke er lov å nevne med navn om bord), eller prester.

Med hilsen orlogskaptein Øistein H. Jensen. Han la til: Overtro skjønner du.

I REDAKSJONEN galoperte folk rundt. De vrinsket av latter og la ondskapsfulle planer om innsmugling av My little pony.

Nå ler ingen lenger, vi skjønner at vi har vært postulanter. Vi vet nå at dette er comme il faut på ubåt.

Av respekt for mannskapet, og den pressede situasjonen til de ulike sensurorganene om bord på KNM Utvær, snakker vi derfor minst mulig om dyret med fire hover  i denne artikkelen. Dyret heter fra nå av det samme som på ubåtspråk: hm-hm-dyret.

PÅ VEI TIL BERGEN oppdager en kollega sekken. Tabbe! Sekk er minst like forbudt på ubåt som hm-dyret. På Flesland går den nervøst i oppbevaringsskapet.

Flaks. Om bord på KNM Utvær fortelles historier om ryggsekker som er blitt kastet på havet. Om febrilske leteaksjoner etter rykter om at det har vært paraplyer eller andre forbudte gjenstander om bord.

Sekken er forbudt på ubåt blant annet fordi sekk brukes til å bære tunge ting langt. En båt som går fra en havn til en annen, og har ikke behov for å bære noe langt. Om det skulle oppstå et slikt behov betyr det at man ikke har kommet dit man ønsket, altså i praksis har man gått på grunn.

OG FORBUDENE stopper ikke der. Hm-hodene på sjakkbrikkene sages rutinemessig vekk. Alle hovdyrenes hoder fjernes på spillet Risk. Noen ubåtfolk er til og med så fanatiske at de sensurerer bort hm-dyrene i blader og magasiner.

Men på film er det lov. Likevel, filmen «Hm-hm-hviskeren» får nok aldri sitt gjennombrudd under vann. Ponni-jenter må finne andre arbeidssteder. Men det er lov å snakke om Manchester United. Mannskapet godkjenner den. Men de følger med.

- Hei! var det noen som plystret her? Menig Haugnes stikker hodet ut av messa. Han syns han hørte noe.
- Er det forbudt å plystre også?
- Ja!
- Det var ikke meg, lyver jeg. Det er for tidlig å bli kastet av nå!

Plystreforbudet kommer som alt annet fra gammelt av. Når seilskutene var ute i dårlig vær, pep det i mastene. Derfor er det velkjent at plystring fører til dårlig vær. På ubåt er det også forbudt å plystre fordi det kan høres ut som en lekkasje.

DE ER MYTEOMSPUNNE
, i det store og hele, ubåtene. Det båtene trengs til i dag er særlig spaning, skjulte oppdrag for å avsløre ulovlig aktivitet. De små, norske ubåtene er fine til å manøvrere langs trange fjorder. Det går 18 norske på en amerikansk atomubåt, altså bare småtteri. De koster rundt en milliard stykket.

De har en viktig strategisk effekt, ubåtene som går inn der de egentlig ikke skal være, får vi høre. Ubåter har alltid utført hemmelige oppdrag, det ligger i dens natur å drive med ting ikke alle vet om.

- Vi kan ikke si hvor vi har vært og hvor vi skal, sier orlogskaptein Øistein H. Jensen. Han burde være nervøs nå, men han skjuler det godt. Det er nemlig den som har invitert gjester om bord som har ansvaret for dem. Skulle gjesten begynne å snakke om hm-hm-dyr osv. må Jensen betale bota. 

HEMMELIGHETSKREMMERI, ja. De avskårne blomstrene og de alle andre reglene henger nok sammen med det. Eller? Forsvaret åpner opp.

- Selv om vi i Forsvaret har en jobb der vi i ytterste konsekvens skal kunne ta liv, er alt som er knyttet til død, begravelse og ulykke noe vil vi unngå. Dette er en tradisjon vi ser flere steder der man gjennomfører operasjoner med høy grad av risiko, forklarer Jensen.

Skremselsbildet er presten som sitter på hestekjerra på vei til bisettelse med kista bak. Klokkeren går ved siden av med det presten trenger til bisettelsen i sekken, for samtidig å kunne holde paraplyen over presten med den ene hånden og tømmene i den andre - ergo sekk. Veien er sølete og på beina har han gummistøvler.

Prester og avskårne blomster er tett knyttet til begravelser. Hesten har blitt brukt til å trekke vogna. Det har også blitt sagt at hester har en evne til å være at det blir dårlig vær, og derfor:

- Dårlig vær har vi aldri likt på sjøen.
- Sjømenn har alltid benyttet skipssekk.

STRAFFESYSTEMET er oversiktlig og greit. I messa henger de innrammede reglene som i detalj forteller hva som skjer ved regelementsbrudd.

Boten for å nevne hovdyr eller å ta med en prest (unntagen sjømannsprester) om bord på KNM Utvær er en messebot, et betalingsmiddel som passer inn i ubåtens barskap. Men hva som helst av kvalitet godtas ikke. Om man betaler med den hjemmelagde typen messebot er straffen dobbel messebot. Menige, som har dårlig råd, slipper generelt unna med en halvflaske messebot.

I løpet av Dagbladet.nos opphold på Utvær er det ingen som sprekker. Det er en høyrisikodag. Sprekk er vanlig for ferskinger, nemlig.

- Jeg ble lurt da jeg snakket om dyrene i Afrika, om flod-hm-hm-en, sier ubåtens kokk, Bjørnar Waage (21) som jobber her ikke minst på grunn av det fine miljøet. Han baker brød til karene hver dag. En iskake formet som en hm-hm-sko ville han aldri servert. Den ville gitt ham en messebot.

En menig forteller om den gangen han var helt fersk og noen utfordret ham. De påsto at han ikke klarte å få en gummihanske trædd over hodet. Han skulle vise dem. Men å ha noe på hodet i messa, det betyr messebot. He he.

- Den vanligste forseelsen er forseintsoving. Også er det ganske vanlig å ta på seg distinksjonene feil vei, å gå inn med lue i messa, opplyser de kortspillende i besetningen i messa.

- Man kan vel si det på denne måten: De fleste betaler med velvilje. Boten går jo til alle, når vi har selskap.

Men det kan fort koste et par tusen kroner i slengen å betale bota. Og noen ganger svir det ekstra.

- Vi har opplevd at det blir ny messebot fordi noen har kjøpt inn for dårlig messebot, forklarer gjengen.

De elsker reglene sine, som fungerer som et sosialt lim på båten. Dessuten er messeregelementet i bunn og grunn fornuftig, det setter reglene for oppførsel og skaper trivsel. Kunngjøringen om at man erkjenner sine synder og spanderer på hele besetningen gjør man ved å slå i skipsklokka.

EN MENIG HAR BAKKET PÅ
, eller dekt på, på fastlandsnorsk. Det er seks menige om bord som deler på den oppgaven. Vi spiser pizza laget i den to kvadratmeter store byssa. Det er bare plass til kokken der inne, og han må ta sine forsiktighetsregler, for båten går opp og ned, over og under vann. Tomatene kan sprette ut, men knivene må holdes på plass.

De har opplevd fare. Under et dykk mistet en i mannskapet fotfestet. Han slang gjennom hele ubåten, fikk hodet i periskopet. Han kunne ha dødd.

- Vi mener at vi er de beste fordi vi alltid vinner, humrer Jensen. Ubåtfolket elsker jobben sin, og de lykkes ofte. Og at det eksisterer en viss kniving mellom de ulike grenene i Marinen er ikke til å underslå.

- Men man kan ikke vinne en krig med et par ubåter, man må være komplett, med fregatter, minefartøy, ubåter, utdyper orlogskapteinen.

De andre, som ikke er på jobb, er i det mer humoristiske hjørnet, og drøfter ulike sleipe måter å snike seg unna messebota på.

DET ER VARMT. Svetten renner fordi det er mildt utendørs. Det gis mild påpakning for valg av for tette sko. Mannskapet har skjønt det, de går i sandaler. Fra taket drypper det store dråper, nok til å skremme en klaustrofobisk anlagt, men det er bare kondens. Ingenting lekker her, det knirker litt. Og av og til kan vi hører klare pip. Det er sonaren.

- Her går vi med t-skjorter og sandaler, ikke i uniform. Det er mer avslappet enn på overflaten, sier ubåtsjef Ruben Grepne-Takle. Vi forsøker å rulle på kontorstolen hans, men den har selvfølgelig ikke hjul. Vi er på en ubåt. Vi drikker kaffe av kopper trygt plassert på en duk som hindrer skliing, mens det varsles om dykking fra sentralen.

Periskopet trekkes ned, mens det ropes «Go deep, go deep, go deep». Vi går ned med maks 30 graders helning, og fra sentralen telles det 17 - 18 - 19 - 20- 25 - 30...

250! Vi dykker ned til 250 meter. Lett materialknirk. Hvor dypt kan vi gå egentlig?

- I fredstid går båten ned til 250 meter, det er alt jeg kan si, sier maskinisten. Det er mange bedriftshemmeligheter på en ubåt.

DET ER ET EGET MILJØ PÅ BÅTEN. Man bryr seg ikke så mye om man lukter godt, sier mannskapet, og snakker om ubåtlukta. På døra til dusjen står det «The Golden Shower».

Vi pludrer anstrengt i messa, redd for å bli lurt utpå med snakk om ulovlige dyr og prester. Man må assimileres inn i ubåtlivet. Begrepene er nye. Reglene som i et annet land. Mannskapet jobber på skift, noen av dem sover to timer, så er det to timer på. Bare kapteinen har egen lugar, de andre deler seksmannslugarer, mikroskopiske. De med lavest fartstid må finne seg i å bytte seng.

Eller seng? Det heter «bikke» på ubåtspråket. Det er et verb også. De går og bikker. Og legger seg i «bikkeskinnet», soveposen.

Ute er det et helvetes uvær. Folk kommer om bord dyvåte. Alfa, Bravo, Charlie kjører imot oss, de følges i periskopet, de er målfartøyer der oppe på overflaten. Vi hører «shoot». I sentralen simuleres skyting på skip.

HALVT BEDØVET AV FOTLUKT
sovner vi inn i eget bikkeskinn med fem andre karer på alle kanter. Det er hotbedding, ikke nok sengeplasser til alle. Vi passer på å ligge med hodet i riktig ende. Ellers blir det messebot.

- Det er strengt forbudt. Hvem vil ligge i fotsvetten til andre, det ville i alle fall ikke jeg gjort, forklarer en menig.

Det er en spennende natt. Det svirrer rykter om at noen kommer til å foreta byssebrekk,  forsyne seg fra kjøkkenet på egen hånd. Det er aktivitet på Utvær døgnet rundt. Vi vugger på overflata. Byssanubåtlull. I drømme er alt lov. 

Men det er best å følge med. Blir man akterutseilt betyr det dobbelt messebot, altså skipsbot. Vi får høre om kortstokken som kom ombord, en forferdelig formastelse. Det var bilder hm-hm-er på den. Den måtte sluses ut.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.