Det er gått 30 år og fortsatt vil ikke rederiet si noe om hva som hendte.

SANK I LØPET AV NOEN FÅ MINUTTER: Supertankeren «Berge Istra» gikk ned 30. desember 1975. En uke etterpå ble leteaksjonen satt igang. Men skipet ble aldri funnet.

SANK I LØPET AV NOEN FÅ MINUTTER: Supertankeren «Berge Istra» gikk ned 30. desember 1975. En uke etterpå ble leteaksjonen satt igang. Men skipet ble aldri funnet.
Foto: SCANPIX

DET NORSKE SKIPET Berge Istra var på vei fra Brasil til Japan med jernmalm. Det ga siste gang lyd fra seg 30. desember 1975 og etter planen skulle det ankomme Japan 5. januar. 
ENESTE OVERLEVENDE: Spanske Imeldo Barreto Leon og Epifamio Lopez var de eneste overlevende. De ble plukket opp etter 20 dager på en flåte.

ENESTE OVERLEVENDE: Spanske Imeldo Barreto Leon og Epifamio Lopez var de eneste overlevende. De ble plukket opp etter 20 dager på en flåte.

NYGYGGET OG SIKKER: Ingen trodde «Berge Istra» kunne gå ned. Og fortsatt vet vi ikke hva som var årsaken til ulykken.

NYGYGGET OG SIKKER: Ingen trodde «Berge Istra» kunne gå ned. Og fortsatt vet vi ikke hva som var årsaken til ulykken.
Foto: SCANPIX

TRAVELT HOS BERGESEN: I rederiet Sig. Bergesen d.y. var det travel aktivitet døgnet rundt i forbindelse med at Berge Istra var savnet. På bildet sjekkes de siste meldinger av teleksoperatør Inger Elton (foran), skipsreder Sig. Bergesen og direktør Ingolf Stangeland.

TRAVELT HOS BERGESEN: I rederiet Sig. Bergesen d.y. var det travel aktivitet døgnet rundt i forbindelse med at Berge Istra var savnet. På bildet sjekkes de siste meldinger av teleksoperatør Inger Elton (foran), skipsreder Sig. Bergesen og direktør Ingolf Stangeland.

FORSVANT I 1979: Søsterskipet «Berge Vanga.»

FORSVANT I 1979: Søsterskipet «Berge Vanga.»

INGEN OVERLEVENDE: Direktør Ingolf Stangeland i rederiet informerte torsdag om at det nå var svært liten sannsynlighet for å finne noen fra Berge Vanga i live. Skipene fraktet kombinert malm og olje noe rederiet sluttet med etter den siste ulykken.

INGEN OVERLEVENDE: Direktør Ingolf Stangeland i rederiet informerte torsdag om at det nå var svært liten sannsynlighet for å finne noen fra Berge Vanga i live. Skipene fraktet kombinert malm og olje noe rederiet sluttet med etter den siste ulykken.
FOTO: Vidar Knai / NTB / SCANPIX

LETTE PÅ NYTT:
Ved hjelp av datamaskin, som beregner hastighet, vind og strøm kom man fram til aktuelle leteområder etter Berge Vanga. Oceanograf Jan-Olaf Willums holder her på med beregninger ved hjelp av datamaskin.

LETTE PÅ NYTT: Ved hjelp av datamaskin, som beregner hastighet, vind og strøm kom man fram til aktuelle leteområder etter Berge Vanga. Oceanograf Jan-Olaf Willums holder her på med beregninger ved hjelp av datamaskin.
FOTO: Vidar Knai / NTB / SCANPIX



Så hørte de ikke mer. Skipsreder Sigval Bergesen d.y. og selskapet Bergesen ante ikke hvor skipet var blitt av. Ingen nødmelding var sendt ut. Det ble først antatt at man bare hadde mistet radioforbindelsen. Skipet ble meldt savnet 7. januar 1976.

En omfattende leteaksjon ble satt i gang, hvor blant annet den amerikanske kystvakten deltok. Men tankeren var som sunket i havet med de 32 i besetningen.

Dagbladet skrev 8. januar det året:

«Hva kan ha skjedd med den? En japansk fjernsynsstasjon har lansert teorien at den kan være kapret av muslimske opprørere fra den filippinske øya Mindanao. Men både denne og andre teorier, som eksplosjon og brann i maskinen, blir avvist på annet hold.»

På en liste med 10 spekulasjoner som avisen lanserte var den siste at «mystiske krefter kan ha grepet fartøyet i Djevelens hav.»

I OSLO bekymret Bergesen d.y. seg mens hans ansatte lette febrilsk etter overlevende. Leteområdet var enormt. Skipsrederen sa han håpet skipet var kapret, og eksperter anså tidlig eksplosjon som usannsynlig.

En hel armada av båter og fly deltok i det som ble kalt en gigantisk leteaksjon, den største så langt i fredstid, skrev noen. Skipet var bygget i 1972, og toppmoderne. Det var ingen grunn til at det skulle gå ned. Og i alle fall ikke så fort at de om bord ikke skulle kunne varsle om det.

Men 16. januar oppgis leteaksjonen uten at noe var funnet. Skipet var forsvunnet et sted i Stillehavet.

«Alt som står i menneskelig makt har vært gjort i forbindelse med letingen. Fly og skip har trålet nær en million kvadratkilometer, men dessverre...» skrev Bergesen i et brev til de pårørende. «Berge Istra» var ansett som tapt.

18. JANUAR kom meldingen. To matroser som hadde sin jobb på «Berge Istra» var funnet! Spanske Imeldo Barreto Leon (41) og Epifanio Lopez (39) var tatt opp av en japansk fiskebåt som oppdaget dem da de skrek og vinket midt på svarte natta. De hadde sittet på en liten flåte. Avisene meldte at de to hadde drevet på en flåte i 20 dager.

De to fortalte at supertankeren hadde gått ned sør for Filippinene allerede 30. desember, og at det skjedde i løpet av få minutter, etter tre voldsomme eksplosjoner om bord.

De reddet livet antakelig fordi de hadde oppholdt seg i den andre enden av båten, der de malte dekket. De forklarte at de straks løp til en redningsflåte og at de ikke en gang rakk å hoppe i den før de befant seg i vannet. Den ene av dem ble trukket under, men fløt opp igjen bevisstløs. Kameraten reddet ham, dro ham opp på flåten og foretok gjenopplivning.
- Jeg ble så glad at jeg omfavnet ham og ville ikke slippe taket av redsel for at han skulel gli vekk igjen, sa Leon om det å finne kameraten.

Så startet ventingen på å bli berget. På flåten overlevde de på nødprovianten og spiste rå fisk som de fanget med en fiskestang om bord. De måtte øse vann hele tiden og samlet regnvann til å drikke. Allerede 11. januar så de en båt, men den dro forbi.  

Lopez og Leon tenkte på kameratene sine fra hjembygda på Tenerife, på den svenske jenta som var så lykkelig med sin norske venn. De skulle mønstre av når båten kom tilbake til Brasil. De så aldri noen av kameratene sine igjen, de forsvant med tankeren. De hadde vært under dekk og ventet på middag rett før skipet sank. De fleste skal ha omkommet i en av de første eksplosjonene.

LETEAKSJONEN BLE GJENOPPTATT i håp om å finne flere overlevende. Men skipet var og ble borte, alt de fant var noen vrakrester som muligens kunne stamme fra «Berge Istra».

Vel i land i Tokyo fikk de to spanske matrosene tilbud om store summer for å fortelle historien sin. Ifølge en britisk avis sørget Bergesens agent i Tokyo for at ingen kom i kontakt med dem i begynnelsen, og Dagbladet skrev at spanske diplomater beskyldte nordmennene for å bruke KGB-metoder. De ble nektet å treffe dem.

Avisene spekulerte i om det var frykt for at forsikringssummen kunne krympe som var årsaken til hemmelighetskremmeriet i det som ble betegnet som et av de desidert største forsikringsoppgjør i skipsfartens historie. Og de to spanjolene var de eneste vitnene, det var viktig hva de fortalte. Bergesen avviste dette blankt, og fikk i tillegg skryt av journalistene for å ha oppført seg bra i forhold til de pårørende i saken.

En sjøforklaring ble arrangert i New York, men alle som var til stede ble pålagt taushetsplikt. Avisene murret om hemmelighetskremmeriet. Norske sjømannsorganisasjoner krevde at alle opplysninger ble lagt fram. Men siden tankeren var registrert i Liberia kunne ikke norske regler om sjøforklaring legges til grunn.

Verdenspressen fikk omsider de to i tale.

- Vi gråt, vi omfavnet hverandre og vi bad til Gud dag og natt, sa nibarnsfaren Lopez etter at en norsk advokat først hadde forsøkt å stoppe pressekonferansen.

I slutten av januar det året ble det arrangert minnehøytideligheter både i Oslo og på Tenerife.

«Berge Istra» ble aldri funnet og de andre om bord ble antatt omkommet. Blant dem var 13 norske skipsoffiserer. Spekulasjonene på hva som egentlig var årsaken til eksplosjonene har vært mange. Det kan for eksempel ha vært en gasseksplosjon som ødela skroget slik at vannet flommet inn i maskinrommet. Men hvorfor eksplosjonene oppsto vet vi fortsatt ikke.

SÅ SKJEDDE DET IGJEN. Tre år senere forsvant et nytt Bergesen-skip, også dette fraktet olje og malm. Søsterskipet til «Berge Istra», «Berge Vanga» var også på vei fra Brasil til Japan med jernmalm da man mistet kontakten med det i Sør-Atlanteren, utenfor sørspissen av Afrika. Skipet forsvant, og leteaksjonen ga ingen resultater. 40 mennesker mistet livet. Av dem var ni nordmenn.

Noen vrakrester som kunne ligne på deler av tankeren blir funnet, men ingen mennesker. Det så ut til at «Berge Vanga» ble utsatt for samme type eksplosjon som «Berge Istra». Fortsatt er svært lite omkring ulykken er kjent. En granskingskommisjon ble nedsatt, og den kom fram til at frakt av jernmalm i tanker med oljerester kunne være årsaken. Det ble det dermed slutt på frakt av olje og jernmalm samtidig.

30 år etter den første ulykken, vet vi fortsatt lite. Og rederiet Bergesen er med på å opprettholde forestillingen om at noe mystisk har skjedd. 

«Berge Istra» og «Berge Vanga» gir ikke selskapet noen som helst opplysninger om, sier informasjonsavdelingen til Dagbladet.no. De vil heller ikke opplyse om hvorfor.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.