Gud og Jesus er blitt vant til det, nå er det Mohammed sin tur.

LIFE OF BRIAN: Blasfemisk, halv-blasfemisk, så ikke blasfemisk. I Norge og Sør-Afrika ble filmen forbudt i en kort periode.

LIFE OF BRIAN: Blasfemisk, halv-blasfemisk, så ikke blasfemisk. I Norge og Sør-Afrika ble filmen forbudt i en kort periode.
Foto: SCANPIX

BRIAN VAR EN NAUGHTY BOY. Det ble det bråk da filmen om ham som ble født i nabostallen til Jesus kom i 1979.
JESUS: Kristensdommen er blitt harselert med i årevis. Å avbilde Jesus er imidlertid helt greit i kristendommen, mens det er mer omstridt med avbildninger i islam.

JESUS: Kristensdommen er blitt harselert med i årevis. Å avbilde Jesus er imidlertid helt greit i kristendommen, mens det er mer omstridt med avbildninger i islam.
Foto: SCANPIX

PROFETEN MOHAMMED: I islam er det bildeforbud. Likevel er det ikke uvanlig med bilder av profeten, som for eksempel her, fra Iran. Stipendiat Ingvild Flaskerud har samlet noen bilder i sitt galleri.

PROFETEN MOHAMMED: I islam er det bildeforbud. Likevel er det ikke uvanlig med bilder av profeten, som for eksempel her, fra Iran. Stipendiat Ingvild Flaskerud har samlet noen bilder i sitt galleri.

TRYKKET SATIRE: Jyllands-Posten trykket 12 tegninger av profeten i fjor høst. Siden har striden rast.

TRYKKET SATIRE: Jyllands-Posten trykket 12 tegninger av profeten i fjor høst. Siden har striden rast.
Faksimlie: Jyllands-Posten

KØBENHAVN: Rundt 2000 muslimer samlet seg til protest på Rådhusplassen i oktober i fjor.

KØBENHAVN: Rundt 2000 muslimer samlet seg til protest på Rådhusplassen i oktober i fjor.
Foto: AP/John McConnico

KASHMIR: Muslimske demonstranter tente på det danske flagget i protest mot tegningene i Srinagar 9. desember.

KASHMIR: Muslimske demonstranter tente på det danske flagget i protest mot tegningene i Srinagar 9. desember.
Foto: REUTERS/Yawar Nazir

ØVERLAND I STUDENTERSAMFUNDET: Arnulf Øverland ble tiltalt for blasfemi etter en tale i 1931. Han ble frikjent i retten etter å ha forsvart seg selv.

ØVERLAND I STUDENTERSAMFUNDET: Arnulf Øverland ble tiltalt for blasfemi etter en tale i 1931. Han ble frikjent i retten etter å ha forsvart seg selv.
Foto: SCANPIX

HANS JÆGER: Fikk 60 dagers fengsel for blasfemi i 1886.

HANS JÆGER: Fikk 60 dagers fengsel for blasfemi i 1886.

YTRINGSFRIHETEN MÅ PROVOSERE: Islamkjenner og Human-Etisk forbunds tidligere generalsekretær Lars Gule mener media må gi plass til islamkritiske ytringer som Mohammed-tegningene.

YTRINGSFRIHETEN MÅ PROVOSERE: Islamkjenner og Human-Etisk forbunds tidligere generalsekretær Lars Gule mener media må gi plass til islamkritiske ytringer som Mohammed-tegningene.

FORNÆRMENEDE: Førsteamanuensis Oddbjørn Leirvik mener trykkingen av Mohammed-tegningene er lite annet enn en overlagt fornærmelse.

FORNÆRMENEDE: Førsteamanuensis Oddbjørn Leirvik mener trykkingen av Mohammed-tegningene er lite annet enn en overlagt fornærmelse.
Foto: Rune Myhre

TULLA MED MOHAMMED: Fra den amerikanske tegnerens Doug Marlettes nettside. Han fikk 20 000 protestmail etter at en avis brukte hans tegning.

TULLA MED MOHAMMED: Fra den amerikanske tegnerens Doug Marlettes nettside. Han fikk 20 000 protestmail etter at en avis brukte hans tegning.
Faksimile: DougMarlette.com

STØTTER ISLAM-KRITIKKEN: Den nederlandske politikeren Ayan Hirsi Ali mener Jyllands-Postens tegninger av profeten Mohammed er nødvendige.

STØTTER ISLAM-KRITIKKEN: Den nederlandske politikeren Ayan Hirsi Ali mener Jyllands-Postens tegninger av profeten Mohammed er nødvendige.
Foto: SCANPIX

«Life of Brian» ble forbudt av filmsensuren i Norge, og mange mente myndighetene håndhevet blasfemiparagrafen strengere enn selv kristne organisasjoner forsto den.

Oppstandelsen omkring filmen kom primært på grunn av sensuren, det var ikke selve innholdet i den som provoserte like kraftig. Brian ble markedsført i Sverige som «så morsomt at den er forbudt i Norge.» Da den endelig kom på kino var teksten fjernet her og der, slik at de som ikke kunne engelsk ble skånet. Det føltes absurd for de fleste, og det ble enda mer bråk. Til slutt ble hele filmen vist med tekst.

Andre Mosebok slår fast at man ikke skal spotte Gud. I dag er kristendomsharselas blitt så vanlig i Norge at det skal en del til før det blir morsomt. Selv ikke de kristenkonservative gidder å heve øyenbrynet over tulling med Jesus. PR-messig er det dessuten katastrofalt å bli sur for slikt. Og de som misliker satiren vet at det ikke nytter å anmelde, de har gitt opp.

Blasfemiparagrafen har vi likevel fortsatt, i paragraf 142 i straffeloven Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder. I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å få den fjernet.

MED ISLAM ER DET ANNERLEDES. Islamkritikk har ført til drap, som i Nederland i 2004, til drapsforsøk på forlegger William Nygaard og fatwa som i Salman Rushdie-saken og nå til dusørlovnader i Danmark til dem som kan drepe noen av de 12 tegnerne som har harselert med profeten Mohammed. Blant annet er en nordmann siktet for trusler mot avisa.

Danske muslimer krever en unnskyldning fra statsministeren og fra Jyllands-Posten som trykket de 12 profetbildene. Muslimske organisasjoner vil også ha saken for retten, og har krevd bildene trukket tilbake, uvisst på hvilken måte.

Statsadvokaten har avvist etterforskning av saken med henvisning til ytringsfriheten. Motstanderne mener avisa har overtrådt straffelovens rasisme- eller blasfemiparagraf, de mener dette er spott og hån. De snakker om å bringe saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og både i EU-kommisjonen og i FN har de møtt forståelse.

GRUNNEN til at muslimer hisser seg opp er blant annet at det er bildeforbud i noen grener av islam. Mange mener dette er blasfemisk, og at Jyllands-Pesten ikke har trykket tegningene for å diskutere ytringsfrihet. Det dreier seg tvert imot om en bevisst provokasjon, et nytt utspill som føyer seg inn i avisas fremmedfiendtlige artikler.

Det mener blant andre imam Fatih Alev, som snakket om saken i forrige ukes Weekendavisen. Ukeavisa trykket for øvrig 10 satiriske Mohammed-bilder i november. Det førte også til reaksjoner.

Raseriet over bildene har spredt seg fra Danmark til hele den muslimske verden. Og i Norden har blasfemidebatten startet igjen. Nå er det islam i stedet for kristendom, det er gått over 70 år.

DEN SISTE som ble trukket for retten i Norge for blasfemi var Arnulf Øverland. Han holdt foredraget Kristendommen, den tiende landeplage i Studentersamfundet i 1931. Forfatteren ble frikjent etter å ha ført sin egen rettssak. Siden den gang har det vist seg umulig å bli tiltalt for blasfemi, paragrafen i straffeloven er sovende.

I 1912 ble Arnfred Olesen ilagt bot, og dette er den siste norske dommen for blasfemi. Han hadde skrevet i bladet Fritenkeren om julen: «De 'kristne' hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar.» Olesen fikk 10 kroner i bot. 

Lenger tilbake i historien vrimler eksemplene. Vi finner til og med en dødsdom.

DET GIKK DÅRLIG for Andreas Suhm. Han skulka skolen, drakk og spilte kort. Så fant han ut at han ville selge sjelen sin til djevelen. Og i 1738 forsøkte han å sette fyr på kirker. Han ble tatt, ikke minst fordi han hadde spurt alle på sin vei om fyr.

Han er den eneste vi kjenner til i norsk historie som er blitt dømt til døden for blasfemi. Han skulle henrettes ved halshugging, etter at den ene armen hans først var kappet av.

- Det var Christian den femtes landslov som lå til grunn, men 17-årige Andreas klarte å drikke den ene fangevokteren full, flykte og dukket aldri opp igjen, sier forfatteren  Ronnie Johansen til Dagbladet.no. Han står bak boka «Blasfemi»

PÅ 1800-TALLET ble flere dømt for brudd på blasfemiparagrafen, med Hans Jæger og hans «Fra Kristiania-Bohêmen», som det mest kjente eksempelet. Han fikk 60 dagers fengsel.

Marcus Thrane fikk seks måneder i tukthus i 1850, men dommen ble opphevet av Høyesterett.

To år etter ble sameopprøret i Kautokeino innledet da fem samer forstyrret kirkefreden ved blant annet å innta prekestolen på en søndag. En av dem ble dømt for blasfemi.

PÅ 1980-TALLET forsøkte Hedningsamfunnet i Norge iherdig. De fikk det ikke til, selv om de ga ut tegneserier med klart blasfemisk innhold og solgte selvlagde englevingerelikvier på Karl Johan til spottpris.

Tegneserien Jesus Kristus & Co. sendte de til KrFs kvinner i 1982. De bet på og anmeldte serien. Inge Lønning sa i en uttalelse til påtalemyndighetene at det dreide «usedvanlig ondartete gudsbespottelser.» Han anbefalte likevel å ikke innlede straffesak, fordi han innså at noe slikt ville føre til mer PR for bladet. Saken ble henlagt.

- Jesus Kristus & Co skapte rabalder. Mer ytterliggående miljøer lot seg provosere, og det finnes fortsatt kime til det. Men det er interessant å merke seg at det ikke er særlig mange tegneserieskapere eller avistegnere som kaster seg over islam, sier seriekjenner Morten Harper, som også mimrer om Vårt Lands dekning av Pusur skoledagbøker på 80-tallet: Katta ble kalt en folkefiende.

Så, på slutten av 80-tallet marsjerte 3000 mennesker i Oslos gater i protest mot «Sataniske vers.» Ronnie Johansen, som skulle gi ut sin bok om blasfemi på Aschehoug, fikk oppleve advokatenes frykt for religionskritikk. Forlaget bestemte seg for å ikke gi ut «Blasfemi», som senere kom på et annet forlag.

USA HAR ALLEREDE opplevd harselas med Mohammed. Det ble bråk der også.
 
En turbankledd sjåfør sitter bak rattet på en lastebil med en atombombe på taket på den satiriske tegningen som Doug Marlette laget i 2002. Bilen var av samme type som den Oklahomabomberen Timothy McVeigh brukte. «Hva ville Muhammed kjøre i?» spør tegneren. The Talahassee Democrat la den ut på nettet, før de fjernet den igjen.

Det ble satt i gang en kampanje mot både avisa og tegneren, og avisa fikk 20 000 eposter, noen med dødstrusler. Men tegneren mente at det ikke var hans oppgave å kjæle for de følsomme psykene, men å daske og slå i et forsøk på å nå ned i dypere sannheter.

MARLETTE NEKTET Å BEKLAGE. Han sa at ingen er mindre tolerante enn de som forlanger toleranse. Han skrev om hendelsen året etterpå, der han fortalte om mailstormen.

«Mange av mine emailmotstandere virket velutdannede og nylig innvandret. Selv om engelsken kunne være usikker, snakket de offerspråket flytende. De hadde sannsynligvis forlatt fedrelandet fordi de var ofre, men likevel sto det mellom linjene på mange av disse brevene at dette landet burde bli mer som landet de hadde forlatt.»

Council on American-Islamic Relations organiserte kampanje mot tegneren, som svarte at det ikke fantes lastebiler på Mohammeds tid. Avisa ville heller ikke beklage, men primært fordi tegningen aldri var trykket, bare lagt ut på nettet, så fjernet igjen.

KAN DET VÆRE NØDVENDIG å tråkke folk på tærne på denne måten? Det spør mange om i Danmark nå. Flere svarer «nei», og i Dagbladet.no i forrige uke sa førsteamanuensis Oddbjørn Leirvik at han ser på tegningene som en overlagt fornærmelse. Han la til at de tikke finnes eksempler på at norske muslimer har forsøkt å begrense ytringsfriheten i det siste.

Lars Gule, islamkjenner og tidligere generalsekretær i Human-Etisk forbund mener derimot at svaret er «ja», selv om han tror kritikken av Jyllands-Posten kan være riktig.

- Man kan forsette å kritisere Jyllands-Posten for substansen i det de ytret, men samtidig forsvare deres rett til å ytre det. De har rett til å formidle denne ytringen uten at man gir 100 prosent tilslutning til alt som ble trykket. Man må ha to tanker i hodet på en gang, og det er selvsagt ikke enkelt, sier Gule til Dagbladet.no.

Gule mener vi ikke skal lene oss tilbake, men derimot forsøke å eksportere ytringsfriheten vi har i Norge ut i verden. At ytringsfriheten styrkes ved å bruke den «forsiktig», ved for eksempel ikke provosere våre nye landsmenn, er han helt uenig i. Han mener tvert om ytringsfriheten bare er verdt noe når den provoserer. Og at undersøkelser som viser stor grad av verdikonservatisme blant muslimer i slike spørsmål, bare understreker dette behovet.

- Jeg mener dette er et eksempel på en kulturkonflikt hvor det ikke finnes noe kompromiss. Det er bare å dra ut tida i forhold til å etablere respekt for ytringsfriheten. Det er ytringsfriheten som prinsipp som har krav på respekt i alle samfunn og det tar tid å etablere det som en grunnleggende verdi i et samfunn, sier Gule, som mener det er uheldig om vi forblir passive og dermed overlater til ekstreme grupperinger å komme med betimelig kritikk på området.

DEN NEDERLANDSKE POLITIKEREN
Ayan Hirsi Ali støtter også Mohammed-tegningene.

- Det er nødvendig å provosere muslimenes forhold til Muhammed, ellers får man aldri skapt en nødvendig dialog med muslimer om det helt sentrale spørsmålet: Mener de virkelig at profeten Muhammed er fullstendig ufeilbarlig, og at enhver muslim i Europa i 2005 skal følge presis det levesettet som profeten hadde for 1400 år siden, slik som islam foreskriver, spurte Ayan, som selv er drapstruet og tidligere muslim, i et intervju med Dagbladet.no i fjor.

Hun drømmer om at folk kan diskutere islam åpent. Og hun sporer oss inn på Monty Phyton igjen. Ayan ønsker seg en muslimsk variant av «Life of Brian» med Muhammed i hovedrollen, regissert av en arabisk Theo van Gogh.
 
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.