Hun er hallikdømt. Har vært prostituert. Nå vil Bente Lyon (48) gi norske kvinner kurs i hvordan de skal holde på sine menn.

Uniform:  - Jeg føler nesten jeg skal på jobb, sier Bente Lyon, som har startet et nytt liv og flyttet på landet. Men mandag innhentes hun av fortida. Da starter ankesaken mot henne.

Uniform: - Jeg føler nesten jeg skal på jobb, sier Bente Lyon, som har startet et nytt liv og flyttet på landet. Men mandag innhentes hun av fortida. Da starter ankesaken mot henne.

Nytt liv:  Av med korsettet,på med ridebuksa. Et par minutter unna ligger stallen.

Nytt liv: Av med korsettet,på med ridebuksa. Et par minutter unna ligger stallen.

På landet:  -Både jeg og Ricky stortrives her. Bransjen er blitt for hard. Jeg tenkte lenge på at det var på tide å sjekke ut.

På landet: -Både jeg og Ricky stortrives her. Bransjen er blitt for hard. Jeg tenkte lenge på at det var på tide å sjekke ut.

Hingsten: - Fine gutten, sier Lyon og stryker hånden over mulen til Rambo. Flere ganger i uka rir hun i skogen.

Hingsten: - Fine gutten, sier Lyon og stryker hånden over mulen til Rambo. Flere ganger i uka rir hun i skogen.

- DET ER MED HORING som alt annet i livet. Det er hva du gjør det til, sier Bente Lyon (48).

Norges ubestridte bordellmamma har forarget offentligheten i snart tjue år. Når hun beveger seg gjennom lobbyen på Bristol nikker hun diskret til en forbipasserende mann. Hun har mange bekjente. Hevder å ha hatt samfunnets mektige menn på kundelista. Men vil ikke avsløre noen navn. Lyon har drevet seks bordeller og mener hun har skapt anstendige arbeidsforhold for prostituerte. Påtalemyndigheten mener hun er edderkoppen i en profesjonell og kynisk organisasjon som selger sex og dop. Januar i fjor ble hun dømt til tre og et halvt års fengsel. Mandag kommer ankesaken opp.

-  Jeg gleder meg til å stå i vitneboksen igjen. Jeg har ikke gjort det jeg er dømt for. Jeg angrer ingenting. Ingenting!

ETTER TJUE ÅR som horemamma og prostituert, har Bente Lyon lært seg det som er å vite om menn. I alle aldrer og fasonger. Hun har aldri klandret menn som oppsøker horer. Tvert imot, hun mener at mye av skylda ligger hjemme hos kona. Snart vil hun lage kurs for norske kvinner, slik at de lærer seg å holde mannen sin hjemme.

-  Ikke det at jeg legger skylda på kvinner. For det første ligger det litt i menns natur å oppsøke horer. Men norske kvinner er ikke de flinkeste i verden til å dolle seg opp. Alle kvinner må legge en slagplan for å holde på mannen sin. Du må kunne hore lite grann. Alle menn vil se kona si i hofteholder og høye hæler.

-  Vil alle menn virkelig det?

-  De aller fleste vil det, ja.

-  Hva mener du med en slagplan?

-  I ni av ti tilfeller er det samme oppskriften. Det viktigste er: Ikke bitch. Mange menn blir kritisert og snakket nedlatende til av partnerne sine. Det må kvinner plukke av seg med en gang.

Bente Lyon mener i dag at kjærligheten er oppskrytt. Men hun trodde på den en gang, da hun var nitten år og dro til USA for å jakte på den. Hun forteller at hun var forlovet med en meget velstående lege der, før hun stakk av og giftet seg med en mekanikerlærling. Etter sju år tok hun deres felles datter på armen, og dro hjem til Norge. Hennes siste hilsen til ektemannen var at hun snudde på flytrappa og viste ham fingeren.

-  Jeg har opplevd kjærligheten, men ser viktigheten av penger. I dag hadde jeg nok valgt legen.

HALLIKDOMMEN i 2005 markerte slutten på Lyons karriere i sexbransjen. Hun tok med seg dattera Sabrina Stephanie (21), sjekket ut av Oslo og startet et nytt liv i Tofte i Hurum. Nå bor de i en sokkelleilighet med nips i hylla og hunden Ricky, langt fra bordellene i hovedstaden.

-  Enkelte har reagert på at Sabrina vokste opp på bordell. Men jeg mener hun bare har sett den glamorøse siden ved prostitusjonen. Fester, shopping og glam. Men etter hvert som hun ble eldre, fikk jeg problemer. Jeg kan ikke si at det er ok at andres unger er horer, men ikke min egen. Derfor ville jeg ha henne bort fra miljøet.

Blanke ark på bygda. Lyon elsker det.

-  Jeg stortrives. Du skal se dette stedet om sommeren, sier hun og slår ut med armene.

-  Jeg er leksehjelp for ungene her, hjelper gamle damer og kan ri så ofte jeg vil, sier hun mens hun trekker på seg ridebuksa. Et par minutter unna ligger en stall, og nå står det to småjenter på dørstokken til Lyon. De får være med og hilse på den svarte hingsten Rambo.

-  Jeg legger ikke skjul på min fortid, men det er ikke det første jeg forteller når jeg møter folk, for å si det sånn.

Det har ikke bare vært enkelt. Da Lyon flyttet hit og ville starte vaskebyrå, gikk lensmannen ut i lokalavisa og advarte folk mot å slippe henne inn. De som ikke visste hvem hun var, vet det i alle fall nå.

-  Kan du tenke deg? At folk snakker om meg har jeg ikke noe imot. Men jeg nekter å bli stemplet før folk kjenner meg.

Vaskedrømmen rant ut i sluket. Nå er hun sosialklient og lever på 3500 kroner i måneden. Leiligheten er koselig, men trang. Lyon sitter ved stuebordet og legger falske, røde negler som før i tida.

-  3500 kroner er hva jeg pleide å tjene før lunsj. Men jeg klager ikke. Her ute er det ikke så mye å bruke penger på likevel.

Jobbenegler, kaller hun det. Korsettet var en slags arbeidsuniform. Med blond parykk er hun klar. Lyon poserer som om hun aldri har gjort annet.

-  Frister det å spe på trygda og gå tilbake til bransjen?

-  Nei. Jeg har ikke solgt sex på så lenge jeg kan huske, det er minst ett år siden. Sexmarkedet i Oslo forandret seg. Nå er det useriøst. Ran. Voldtekter. Spesielt de utenlandske jentene sliter. Østblokkhalliker er beinharde, til og med for meg. Det var ikke sånn på 90-tallet.

Lyon burde arbeidet som rekrutterer for Forsvaret. Hun kan selge alt. De romantiske prostitusjonshistoriene hun forteller, står i grell kontrast til den dystre virkeligheten som ofte presenteres I media.

-  Vi hadde det veldig gøy i Neptun-tida på 90-tallet. Alle som jobbet på bordellet elsket det. Noen av jentene savnet stedet så mye at de måtte gå til psykolog i etterkant.

-  Snakket de om savn eller traumer?

-  Savn. Å selge sex er ikke slik de fleste tror det er.

Hun insisterer. På at den glade hora finnes. På at hun nyter. Lyon hevder at historier som «Pretty Woman» forekommer, også utenfor kinomørket.

-  Noen faller bort i prostitusjon fordi det er en utvei. For andre er det kombinasjonen av sex, makt og penger som lokker. Det er en mektig trio. Mange blir høye av makt. Det er like avhengighetsskapende som penger.

-  Sier du at hora som er truet og fornedret ikke eksisterer?

-  Henne kjenner ikke jeg. Har aldri møtt henne. De færreste horekunder vil ha sex med noen som ikke vil. De jentene som blir sperret inne på rom og sånt, jeg forstår ikke hvor de får kundene fra.

-  Så du mener det at ikke er mye vold og fornedrelse i bransjen?

-  Ja, det mener jeg. Det er klart at hvis du står der som et halvdopa offer, er det noen som vil utnytte deg. Sånn er det i alle bransjer. Men har du et ordentlig sted, er nykter og har ryggrad og selvrespekt, da er det moro.

-  Moro?

-  Jeg har hatt mye nytelse på jobb. Noen ganger har det vært flaut å ta imot betaling. De som stiller opp på debatter, de prater ikke om oss. Ingen tør si hvordan det egentlig er. Kvinnegruppa Ottar, de er latterlige. De kjemper horenes sak, men horene hater dem.

-  Men hva med deg? Er du blitt avstumpet etter alle disse åra?

-  Jeg har fått mer kjærlighet enn de fleste. Jeg elsker menn. Jeg gidder bare ikke ha dem sju dager i uka, sier Lyon som har hatt flere lange forhold bak seg etter at hun flyttet hjem til Norge.

TILBAKE PÅ BRISTOL. Samtalen ved nabobordet har forstummet, men Lyon senker ikke stemmen. Hun peker på et maleri som henger på veggen. Det viser en general i stram positur med en svær bart.

-  Hvis en mann hevder at det er en kvinne på det bildet, skal jeg krangle med ham da? Skal jeg være nesevis og spørre om han er idiot som ikke ser at det er en mann? Nei. Jeg gir mannen rett og svarer «Ja, kjære. Det er ei dame på det bildet, og hun er lekker». Jeg bruker aldri småsituasjoner til å bitche. Da velger han andre å prate med.

-  Det du sier er forferdelig politisk ukorrekt.

-  Fuck politisk korrekt. Vi er ikke like. Vi kommer aldri til å bli det. Hvorfor vil norske kvinner være menn?

-  Vil du tilbake til tida før likestilling?

-  De færreste menn støtter likestilling. Men noen har lært seg å si det. De lengter tilbake til 50-tallet. Jeg sier ikke at du må stå barbeint på kjøkkenet og føde barn, men ...

-  De kan gjerne ha høye hæler?

-  Akkurat. Kvinner skal gjøre kvinneting. Jeg sier ikke at hun skal slite på jobben først, og så gjøre alt husarbeidet. Jeg sier bare at hvis jeg ser en fyr stå i oppvasken, så er han uinteressant for meg.

-  Du er jo forretningskvinne. Hva med kvinner i næringslivet?

-  At kvinner ikke slipper mer til, er latterlig.

-  Og når de kommer hjem, bør de ta oppvasken?

-  Kvinner må være villige til å være nummer to. Først når du har innsett din rolle, kan du lykkes i å holde på mannen din.

BORDELLMAMMAEN har den irriterende uvanen å bringe snusket opp i dagslyset, tørke støvet av det og selge det i en mer skinnende innpakning. I løpet av mai slipper hun boka om sitt liv. Der forteller hun om den spede begynnelsen med massasjeinstituttet «M69» i Oslo. Jenta som var utdannet massør fra Oslo kommune, fikk en annen karriere enn planlagt.

-  Det var dritirriterende at en gjeng horer gikk rundt og kalte seg massører. For jeg hadde utdannelsen. Så jeg tok en avgjørelse. Enten kan jeg knuse dem, eller slå meg sammen med dem.

Da hun åpnet «M69» på åttitallet innkalte hun til pressekonferanse og erklærte byens første offisielle horehus for åpnet. Hun var da alenemor til Sabrina. Familien hennes visste om forretningsplanene, og støttet henne i følge Lyon.

Likevel, det var en stor overgang å skulle selge sex selv for første gang.

-  Jeg var tørr i munnen og mo i knærne. Fyren var en skikkelig bondetype. Det endte opp med at han måtte massere meg, for å roe meg ned.

-  Fikk du noen psykiske reaksjoner i etterkant?

-  Nei. Men jeg innså at jeg nå hadde inntatt en posisjon neders på rangstigen, sammen med de kriminelle og narkomane.

-  Hvorfor gikk du inn i denne bransjen?

-  Det var umulig for meg å få en streit jobb som massør.

-  Umulig?

-  Vel, det var ikke noe sus i serken, for å si det sånn. Dessuten har jeg alltid vært nysgjerrig.

-  FIIIINE GUTTEN.Lyon godsnakker med hesten og klapper den på mulen. Ungene løper rundt og hunden Ricky bjeffer fornøyd. Hun ser ut som en mor som baker sjokoladekake til idrettslaget og har klubb i stua hver torsdag. På mandag sminker hun seg opp igjen og inntar vitneboksen. Hun vil si at hun først i etterkant visste om kurerkorpset av unge jenter som smuglet dop fra Rio, Amsterdam og New York. Hun vil insistere på at hun har skapt anstendige arbeidsforhold for de prostituerte og at hun aldri tok inntekter fra sexsalg. Bare fra massasjeinntektene. Påtalemyndigheten tror henne ikke. I forrige runde nedla aktor påstand om seks år i fengsel.

-  Jeg står på mitt. Folk vet ikke hvordan det er. Horer er både sjelesørgere og omsorgsarbeidere. Det skal vi ta av oss hatten for. ingvild.wedaa.tennfjord@dagbladet.no