ENGASJEMENT: Drapet på femtenårige Benjamin Hermansen opprørte en hel nasjon.
Foto: Hans Arne Vedlog

TÅRER: Mette-Marit gråt med mange andre under minnestunden for Benjamin.
Foto: Scanpix

BENJAMINPRISEN: Hvert år deles prisen ut til en skole som har markert seg med antirasistisk arbeid. Prisen er på 50 000 kroner.
Foto: Scanpix

BENJAMIN: Benjamin Hermansen ble 15 år gammel.
Foto: Scanpix

MARKERING: Fakkeltoget etter drapet på Benjamin fylte Youngstorget i Oslo.
Foto: Scanpix

HOLDNINGENE HAR ENDRET SEG,

I dag er fem år siden drapet på femten år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia opprørte Norge.

40 000 mennesker gikk i fakkeltog for å markere sin avsky mot rasisme og nynazisme.

Kronprinsesse Mette-Marit klarte ikke å holde tårene tilbake under appellen på Youngstorget før fakkeltoget begynte.

Jens Stoltenberg var sterkt preget av drapet, og beskrev det som «et tidsskille i Norge».

Kronprins Haakon sa til Dagbladet at drapet gjorde sterkt inntrykk på ham.

- Jeg blir jo frustrert og reagerer med sterke følelser. Håpet mitt er jo at vi kan bruke disse forferdelige hendelsene som har skjedd i det siste som en nøkkel til å ta ut noe av det beste i oss, sa kronprinsen.

SOS Rasisme opplevde stor pågang i tida etter drapet.

- Engasjementet som kom etter drapet var stort og flott, forteller Ola Melbye Pettersen, politisk leder i SOS Rasisme til Dagbladet.no.

- Vi opplevde et unikt og stort engasjement mot rasisme i tida etter at Benjamin ble drept. Vi fikk mange flere medlemmer på kort tid, forteller Pettersen.

BENJAMIN HERMANSEN og en kamerat sto utenfor butikken på Holmlia denne januar-kvelden i 2001 da en bil stoppet opp. Ut av bilen kom to unge menn. Benjamin og kameraten syntes de virker truende og begynte å løpe vekk. De to løp etter. Kameraten kom seg unna, men Benjamin skled på isen, og de to tok ham igjen. Han ble stukket ned med kniv og døde på stedet.

Benjamin hadde ghanesisk far og norsk mor. Både Benjamin og vennen var mørke i huden.

Bare noen timer etter knivstikkingen arresterte politiet flere ungdommer fra et nynazistisk miljø.

Litt senere tok de ut siktelse mot tre personer: Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen - de to første for forsettlig drap. Andreassen ble siktet for legemsbeskadigelse. Begge guttene hadde tatt med seg kniv den kvelden.

BENJAMINS MOR, Marit Hermansen opprettet et minnefond etter at sønnen ble drept. I tillegg deler hun ut en pris hvert år.

- I morgen deler vi ut Benjaminprisen, som går til skoler som har jobbet godt mot rasisme. Statsråd Djupedal er med, og det er den fjerde skolen som får denne prisen, forteller hun.

- Vi deler den ut 27. januar, fordi det er den internasjonale Holocaust-dagen. Benjamin ble drept om kvelden den 26. januar, men det manglet bare 20 minutter på at han døde den 27. Dagen er nesten det samme, og temaene passer godt sammen.

I morgen tenner SOS Rasisme bål for Benjamin.

- Det er fjerde året vi har denne minnemarkering. Vi startet med dette året etter at Benjamin ble drept for å holde ved like det store engasjementet som kom etter drapet, forteller Pettersen.

- Dette var en unik sak i norsk etterkrigshistorie. Det er første gang etter krigen at noen er blitt dømt for et beviselig rasistisk mord. Målet at det skal brenne bål eller varder flest mulig steder i hele landet.

Benjamins mor setter pris på markeringen.

- Dette har de gjort hvert år, for så vidt helt uavhengig av meg, og jeg synes det er flott at de markerer dagen.

Butt er også med i styret for Benjamins minnefond og har hatt jevnlig kontakt med ungdommene rundt Benjamin både før og etter drapet.

- Vi snakker fortsatt om ham. Benjamin vil aldri bli glemt. For alle som har hatt noe med denne saken å gjøre vil dette bli et evig minne på godt og ondt. Det lever i folks bevissthet.

I TINGRETTEN BLE gjerningsmennene Jahr og Kvisler dømt til 16 og 15 års fengsel for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter.

Ankesaken i lagmannsretten førte til to års skjerpelse av straffen for de to, men fordi Kvisler allerede hadde en dom på et år må han sone 18 år. Veronica Andreassen fikk tre år. Hun anket ikke saken.

De to andre anket til Høyesterett, som avviste anken.

I skjerpende retning ble lagt til grunn at drapet var uprovosert og rasistisk motivert.

Benjamindrapet førte til norgeshistoriens første dom for rasistisk motivert drap.

 
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.