Det måtte en Muhammed-tegning til for at Norges beste blogger avslørte sin identitet. Heidi Nordby Lunde (33) er forbanna på dem som prøver å kvele debatten.

FØRST, FOR DEG SOM brukte flere timer på å ta Datakortet enn førerkortet: en blogg eller weblogg er en slags dagbok på Internett. Med en blogghjemmeside kan hvem som helst skrive om sine opplevelser og meninger rundt et hvilket som helst tema. En slags interaktiv avisside med leserinnlegg, hvor du kommer på trykk hver gang og kan nå ut til hele verden om du vil.

-  Hva er det som skaper flest fordommer om islam? En håndfull tegninger av Muhammed i turban, eller rasende bander som tenner på bygninger, tar gisler og truer med terror?

Ved et bord på en intetsigende trendkafé i Oslo sentrum,sitter Heidi Nordby Lunde og gestikulerer. Hun så ut som en helt vanlig, stresset karrierekvinne da hun for noen sekunder siden stormet heseblesende inn døra iført blazer og handleposer. Men nå er hun umulig å la være å lytte til.

-  Jeg sier som forfatter og islamkritiker Ayaan Hirsi Ali: det er nå vi må utfordre regimene i Midtøsten! En del debatter blir man aldri helt klar for å ta, men man må ta dem når muligheten byr seg. Det er omtrent som det å skulle få barn - man blir aldri moden nok til det, men av og til skjer det bare. Og da må man bare gjøre det.

DEN UNGE, SINGLE Oslo-jenta med toroms på trendy Grünerløkka, jobb i informasjonsbransjen og verv i Oslo Høyre, har ikke barn. Men hun har katt og 50 par sko. Og et lass med bastante meninger som leses av flere tusen hver dag. I et snaut år har bloggeren VamPus skrevet om udugelige politikere, medias latskap i fattigdomsdebatten og det vanskelige paradokset å måtte høre på smørsangeren Enrique Iglesias og fremdeles være mot dødsstraff. Den anonyme dama fra Grünerløkka ble raskt lovprist i bloggmiljøene, og fikk daglig flere tusen besøkende inn på nettsida sin.

-  Jeg begynte å blogge for å ha et forum der jeg kunne uttrykke meg. Jeg ville skrive, bruke språket, ville leke med ord. Det begynte med rare, morsomme personlige historier om hva som helst. Katta mi og «Mossa» fra Rorbua. Etter hvert utviklet jeg en stemme som fikk en egen karakter. Jeg begynte å skrive om meg selv som VamPus, i tredje person entall, smiler Heidi.

-  Jeg føler meg som en pusekatt, den kan male kjærlig men også ha skarpe klør. Vampyr, vamp og pus; derfor ble det VamPus, ler hun.

Rett før jul ble bloggen hennes kåret til Norges beste i Dagbladets kåring Gullbloggen. Likevel måtte det en karikert profet til før VamPus sto fram med fullt navn. Nylig publiserte hun de omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed på bloggen sin. Samtidig valgte Heidi å komme ut i rampelyset. For første gang fikk bloggeren VamPus et ansikt og et navn.

-  Jeg vil vise at jeg står inne for oppfordringen min om å publisere tegningene, det er viktig med en åpen debatt rundt ytringsfriheten som en grunnleggende demokratisk rettighet, sier hun.

Etter å ha avslørt identiteten sin og markert et klart ståsted i Muhammed-saken, har hun fått grove trusler fra ukjente over telefon.

HEIDI MELDTE SEG INN i Høyre på valgdagen, etter over ti år utenfor det politiske liv. På nittitallet protesterte hun mot Kvinnegruppa Ottar ved å starte aksjonen Kvinner For Porno. Hun mener norske politikere har vært utrolig feige etter at debatten rundt Muhammed-tegningene startet.

-  Stoltenberg har vært feig og brukt Magazinet som skjold. Og hvor pokker var opposisjonen? Vi har en politisk korrekt tvangstrøye her i landet som dreper enhver tiltakslyst, mener hun.

-  Vi må huske hvordan denne saken startet. En dansk barnebokforfatter sleit med å få folk til å illustrere - ikke karikere, men illustrere - Muhammed. Jyllands-Posten fikk høre om saken, og tok kontakt med flere karikaturtegnere. Disse tok for seg nettopp frykten for å avbilde Muhammed, en av dem tegnet blant annet profeten som selvmordsbomber. Og når trusler om vold, bombing og terror blir reaksjonen på tegningene, betyr det jo at tegneren hadde et poeng?

Heidi oppfordrer til kommentarer og debatt på nettsida sin, og lesere som er uenige med henne ønskes spesielt velkommen.

-  Når noen mener det motsatte, bidrar deres meninger til å nyansere mitt syn på saken. Jeg blir smartere av å diskutere og lese andre folks innspill, det er noe av det fineste med bloggverdenen. Å brenne flagg er også en ytring som jeg forsvarer retten til å utøve. Jeg har til og med sagt spøkefullt at det er et marked for pene, lettantennelige flagg i arabiske land. Så slipper vi de stygge, håndtegna flaggene, ler hun.

-  Men trusler om vold, terror, kidnapping og brudd på grunnleggende menneskerettigheter er totalt - totalt - uakseptabelt, fortsetter Heidi og blir brått alvorlig igjen.

EN BLOGG KAN BRUKES til mer enn å skape debatt og utfordre etablerte dogmer. Da Heidi ble VamPus og begynte å blogge for et års tid siden, skrev hun mer om rare folk på bussen og Hollywood-kjekkasen Orlando Bloom enn om helaftens, statlige propagandafilmer for Jens Stoltenberg og hvor pysete Jonas Gahr Støre er.

-  Bloggingen har nok ikke forandret meg som person. Jeg har alltid vært et genuint politisk menneske, og etter hvert som jeg utviklet stemmen VamPus, dreide bloggen mer mot saker i politikken og samfunnet ellers. Jeg blir litt sintere og mer frustrert når jeg skriver om politikk enn når jeg skriver om katta mi, men det gir meg også mer, smiler hun.

-  I blogg-landskapet møter man både debattmotstandere og likesinnede. Jeg har fått venner i det virkelige liv gjennom bloggingen, noen har man et litt mer virtuelt vennskap med.

En av de viktigste kampsakene hennes er, som hun selv skriver: «den vridde fattigdomsdebatten i norsk media».

-  Jeg blir kalt, og er vel, en «blåblogger» fra den politiske høyresida. Min mening er at journalister som kommer fra én side av det politiske landskapet, ikke klarer å stille spørsmålene fra den andre siden. Ingen stiller kritiske spørsmål til dama TV2 betalte for å fortelle om hvor fattig hun var i en valgkampdebatt - selv om hun hadde valgt ikke å ha sønnen i barnehage, valgt ikke å jobbe av egen fri vilje.

HEIDI NORDBY LUNDE ser ikke ut som noen maktperson der hun sitter ved kafébordet og snakker. Men i kraft av bloggen sin har hun en stemme som blir hørt. I USA har bloggere avgjort valg, veltet TV-personligheter og avslørt korrupsjon.

-  I bloggmiljøet har jeg en mulighet til å sette ting på dagsordenen og få folk til å tenke over hva de selv mener. Uavhengig av media og politikere. Jeg vil skrive, debattere og kommentere - da blir jeg mer opplyst og mer reflektert, mener hun.

-  Det jeg skriver er ikke familien min, vennene mine, Høyre eller jobben min sine standpunkter, de er mine. Og å gjøre opp sine egne meninger, synes jeg flere av oss burde klare. Enten man blogger eller ikke.

trond.erling.pettersen@dagbladet.no

 

Les også