VIKTIG KILDE: Kåre Bluitgen har skrevet barnebok om profeten Muhammed. Som en del av arbeidet har han lest Koranen mange ganger.

KØBENHAVN (Dagbladet.no):

- MUHAMMEDS LIV ER dramatisk og han er en viktig person. Men så er det også fordi jeg bor her på Nørrebro, og mine barn vokser opp her. Når man lever så tett på en annen kultur og religion, blir man nysgjerrig og det blir viktig å finne ut mer om hverandre.

POLITISK SPØK: Kåre Bluitgen foran plakaten som viser ham inkorporert i Ernesto «Che» Guevara. - Bildet er en gave fra en av mine venner den gangen jeg fikk Kulturministeriets Børnebogspris i 2000. Mange av mine venner er ikke så venstreorienterte som jeg, så det var litt spøk med i gaven. Jeg har likevel ikke tenkt meg å gå til FN med krenkelsen, smiler Kåre.

BOKA SOM UTLØSTE STRIDEN: Dagbladet.no møtte forfatteren Kåre Bluitgen, som har skrevet «Koranen og profeten Muhammeds liv». - Jeg ville at tegneren skulle tegne Muhammeds ansikt. Det hører til i en europeisk barneboktradisjon, forteller han. Men tegneren er anonym.

MIN INDRE SVINEHUND: På omslaget til debattboka «Til gavn for de sorte» har Kåre Bluitgen valgt et bilde av skulpturen «Min indre svinehund» av Jens Galschiøt. Skulpturen står i flere gettoer i Europa, som en protest mot gettofiseringen av Europas byer. Denne svinehunden på Nørrebro ble bombardert av en gruppe innvandrergutter en dag Kåre og sønnen spilte fotball på plassen. Forfatteren forsøkte å forklare at kunstneren vil støtte dem med skulpturen, men de så kun bildet av et svin og smadret den med stein. - Så når står den der, som et symbol på mislykket integrasjon, sier forfatteren.

KONFLIKT: Kåre Bluitgen viser fram en muhammedtegning han har fått fra Iran. - Det var ting Muhammed gjorde for 1400 år siden i den arabiske verdenen, som vi ikke synes er gode i Vesten i dag. At han hadde flere koner, det synes vi ikke er så smart. At han giftet seg med en jente på ni år, det synes vi ikke er så smart. Men ingen av de kritiske imamene har sagt at jeg har brukt feilaktige kilder eller gjort noe feilaktig, sier Kåre Bluitgen.

SKYTESKIVE: - Det er utrolig viktig å lære barna våre å kjenne det som er annerledes. Men det betyr ikke at man skal akseptere alt som er annerledes, sier forfatteren som bor i den innvandrertette bydelen Nørrebro i København.

Ordene kommer fra Kåre Bluitgen og er svaret på hvorfor han ville skrive barneboka «Koranen og profeten Muhammeds liv».

Boka handler om den historiske Muhammed og er illustrert av ti muhammedtegninger. De er seriøse tegninger, ikke karikaturer. Men uten barneboka, ville neppe de 12 karikaturtegningene stått på trykk i en dansk avis:

Det var da Bluitgen og forlaget Høst & Søn hadde problemer med å finne en tegner til boka, at Jyllands-Posten gikk ut og etterlyste karikaturer av muslimenes profet.

ENDA MUHAMMEDSTRIDEN var langt fra et faktum, valgte tegneren til Bluitgens bok å være anonym. Han var skremt etter drapet på nederlenderen Theo van Gogh og volden mot en dansk foreleser som hadde lest fra Koranen. Så vi begynner der:

- Visste du hva du ba om?

- Ja, jeg ville at tegneren skulle tegne Muhammeds ansikt. Det hører til i en europeisk barneboktradisjon, sier Kåre Bluitgen, som har skrevet en rekke bøker for barn og unge.

- Når vi har en historisk person i en bok, ja, så tegner vi personen. Det religiøse forbudet, det gjelder for muslimer, ikke for meg. Jeg ville ha tegninger av ham, og da skulle de vise hans ansikt. De skulle ikke vise ham ti ganger bakfra.

- Og du tenkte ikke det ville være kontroversielt?

- Jo, jeg vet godt at det er noen fanatikere som mener jeg ikke må beskjeftige meg med islam. Men det kan jeg ikke ta alvorlig. I et moderne demokratisk samfunn må forfatteren beskjeftige seg med alle de emner han eller hun har lyst til.

SÆRLIG HÆRFØREREN MUHAMMED står i fokus i Bluitgens bok. Ikke alle har vært glade for det.

- Muslimene har alltid betraktet Muhammed som en stor hærfører. Det var vikingene også, for den saks skyld. Det synes vi ikke er noe negativt i dag. Men så er det noen som da blir redde for at Muhammed blir sammenlignet med en terrorist. Etter World Trade Center har noen muslimer blitt meget følsomme overfor de tingene.

Særlig etter Jyllands-Postens tegninger, mener forfatteren at mange er forutinntatte til boka.

- Men Jyllands-Posten må gjøre det de vil, det er jo en del av ytringsfriheten, sier Bluitgen.

Han visste ikke om de 12 tegningene før han ble oppringt av moren 30. september i fjor. «Gå ned og kjøp avisa,» sa hun innstendig.

- Det er mange som har sagt «du må ha bedt dem om å lage dette nummeret. Men det har jeg altså ikke.

Forfatteren ler kort. Peker på at tegningene sågar henvendte seg til ham.

- To av de tolv tegningene er jo ikke av Muhammed, de er av meg. Allerede der var det noen som sa «det var jo heldig, Kåre, der fikk din bok mye omtale, nå skal den nok selge godt». Det ligger jo i de to tegningene, og det synes jeg også var veldig skægt.

- Skægt?

Vi ler.

- Ja, morsomt.

HAN SYNES IKKE det er noe som helst «skægt» i den blodige striden som har fulgt i kjølvannet av tegningene.

- Jeg så ikke de tegningene - og det tror jeg ikke det var noen dansker som gjorde - som noe som kunne bli til en verdensstrid. Jeg tror ikke det var noen som kunne forutse hvor dette skulle ende.

Etter at tegningene sto på trykk 30. september, ba ambassadørene fra 11 muslimske land om et møte med statsminister Anders Fogh Rasmussen. De ble avvist.

En gruppe danske muslimer sendte da en delegasjon til Midtøsten, med en bevisbyrde bestående av de 12 tegningene, Bluitgens bok, samt muhammedtegninger som aldri har stått på trykk i noen dansk avis.

Bluitgens bok ble vist fram på Al-Jazeera, der seerne ble fortalt at det står at Aisha er sju år da hun gifter seg med Muhammed. Ifølge Koranen er man pedofil hvis man gifter seg med piker under ni.

- Men det står jo her at hun er ni år, sier Bluitgen og peker ivrig på side 109.

- Men imamen står da og sier til hundre millioner arabiske seere at denne forfatteren påstår at profeten er pedofil. Det er jo å sette meg i livsfare. Det er en meget, meget grov beskyldning. Og dette er bare ett eksempel på den feilinformasjon de har kommet med for å kjøre det hele opp.

Så ler forfatteren kort:

- Nå har jo vi en annen oppfatning av hva det vil si å være pedofil, da.

- Hvordan går man i møte med feilinformasjonen?

- Det kan man jo ikke. Den historien lever sikkert i hele den arabiske verdenen. Men jeg har ikke fått trusler i den forbindelse.

- Ikke i det hele tatt?

- Det er så lite, det er så lite. Jeg fikk en mail og en enkel oppringning for lenge siden.

- Jeg leste at du hadde fått flere drapstrusler?

- Jeg har fått en, sier han motvillig.

- En?

- Eller to. Men min bok er et meget lite tema. Det er Jyllands-Postens tegninger som fyller det hele. Det er også lettere å bli sur for noen tegninger enn å lese en hel bok ...

Forfatteren ler.

- ... på et språk man ikke kan forstå.

VI BEFINNER OSS på Nørrebro, området med flest innvandrere i Danmark. De offentlige skolene her har mellom 70-90 prosent innvandrere. Bluitgens sønn går på det offentlige gymnaset i Danmark med flest innvandrere, og ekskona er lærer på en pakistansk skole.

- Vi har valgt det som et politisk prosjekt. Vi skal bo her, våre barn skal gå på offentlige skoler, og hun jobber der fordi de barna skal se noen dansker, de skal se at en kvinne godt kan være lærer. Så er det mange som spør hvorfor våre barn skal inngå i våre politiske prosjekt. Mine barn vil gjerne flytte fra Nørrebro. Vi har avtalt at hvis de blir redde, så må vi flytte. Men ellers mener jeg at man er nødt til å bli og kjempe. Jeg er så lei av alle de menneskene som er humanistiske, men som overhodet ikke er å finne her inne.

- Og det er den gamle venstresida?

- Ja, alle som snakker om såkalt humanisme og toleranse, de har selv sørget for at deres barn kommer på danske privatskoler.

Det var på bakgrunn av dette han skrev debattboka «Til gavn for de sorte» i 2002, der tittelen spiller på de reaksjonære, de politisk sorte.

- Fordi jeg mener at Dansk Folkeparti er ikke dyktige nok til å få 400 000 stemmer, de har så stor oppslutning fordi venstrefløyen har skremt folk over.

Han vifter med hånda.

- Og det er fordi venstresida i så mange år ikke har villet prate om problemene. Vi har skjult dem, og hvis noen har tatt dem opp, har de blitt beskyldt for å være rasist. Det har gjort at helt alminnelige mennesker har trukket seg vekk og gått over til Dansk Folkeparti. Og det er en katastrofe, for de har ikke løsningen på problemene.

Innvandringsdebatten i Danmark har lenge vært knallhard, og myndighetene har valgt en langt mer konfronterende linje for integrasjon enn i Norge. Men venstresida har glimret med sitt fravær. Dens største problem, mener Bluitgen, er at den har betraktet de såkalt fremmede som én stor gruppe, og som noen offer.

- Og så har vi passet oss for å kritisere religion. Men venstresida har jo alltid kritisert religion! Nå passer vi oss for å kritisere islam, fordi muslimene er i mindretall og fordi man er redd for å kritisere innvandrere. Det er noe som har gått galt der, vi har vært altfor kritikkløse, vi har det så travelt med å ikke krenke deres kultur.

VIA BARNAS OPPVEKST så forfatteren problemene vokse og vokse.

- Det har vært mange gode ting, men det har også vært situasjoner der det har vært veldig hardt for barna. For min datter har det vært å ikke gå med tørkle, verbale konfrontasjoner på å være hore, at hun spiser feil mat. Jeg er jo sosialist, og har lært dem om Robin Hood, men jeg ser at de lander langt fra meg politisk. De har lyst til å sette hardt mot hardt. Når man hele tida møter denne fiendtligheten, risikerer man på et tidspunkt selv å bli fiendtlig.

Da han var styreformann ved barnas ungdomsskole, mottok han religiøse krav fra visse foreldre. Han avviste dem.

- Og det må du gjerne kalle konfrontasjon. Jeg synes det er så viktig at vi ikke får religion inn i skolene. Man skal lære om religion i timene, men det skal ikke fylle hele skoledagen.

Det hander om rettigheter, mener han.

- Når det gjelder debatten om omkjæring av somaliske pikebarn, så er det mange som mener at det er jo deres tradisjon, deres kultur. Jeg har det motsatte synspunktet, jeg tenker at nei, nå er de i Danmark, og hvis jeg hadde gjort det mot min datter, så skulle jeg sittet i fengsel i ti år og aldri mer se min datter. Det må gjelde samme regel her. For når de somaliske pikene blir voksne, så vil de jo komme til oss og si «hvorfor beskyttet dere oss ikke? Hvorfor er ikke vi like gode som de hvite barna?» Da sier mine kritikere at jeg maner til kulturkamp. Og det gjør jeg kanskje.

Han mener det var riktig av regjeringen å demonstrere at en regjering ikke kan gripe inn i hva en forfatter skriver i en bok eller hva en avis trykker av bilder.

Det er mange som mener Jyllands-Postens tegninger var tomme provokasjoner?

- Det må de gjerne mene, og det må en statsminister gjerne mene. Men det er ingen som skal sitte og bestemme hva som er provoserende og hva som er tåpelig.

Bluitgen tar en liten pause.

- Jeg synes selv jeg bruker ytringsfriheten med omtanke. Jeg håner jo ikke noen. Jeg gjør ikke dette for å provosere noen. Men jeg vil aldri frata andre retten til å håne eller provosere. Provokasjon er meget viktig for samfunnets utvikling.

- Du er også for å fjerne blasfemiparagrafen?

- Ja, jeg synes at Gud får klare seg selv. Det er noe fra foreldede dager at Gud skal beskyttes av en paragraf i straffeloven. Selvfølgelig må vi gjøre narr av Gud og kritisere Gud.

- TILBAKE TIL MUHAMMEDBOKA. Som forfatter, hvor viktig har det vært å skulle fortelle en god historie?

- Muhammeds liv er en god historie. Jeg har stort sett med alle de viktige historiene, jeg har bare tatt ut de lange teologiske avklaringene. Det er de jo ikke så interessert i på barnerommet, smiler han.

- Hva ville du gjort annerledes om du skrev boka i dag?

- Ikke noe. Det som har skjedd ... Jeg synes jo ikke jeg er ansvarlig for nedbrenning av ambassader. Det er jo fryktelig å se. Om kvelden ligger jeg og tenker på at i dag var det fire drepte i Afghanistan og to i Pakistan. Det er jo fryktelig. Men jeg føler meg ikke ansvarlig for det. Jeg har laget en barnebok til dansker for å forklare bakgrunnen for en verdensreligion. Det er trist, det som skjer, men det er ingenting jeg ville gjort annerledes.

DE SISTE UKENE har Kåre Bluitgen knapt gjort annet enn å møte journalister.

- Til tider har jeg vært helt ferdig.

- Føler du at du hadde en plikt ...

- Ja, det gjør jeg, avbryter han kontant.

- Det er mange som har sagt at «nå må du passe på at du ikke kjører deg ned». Men jeg synes jeg har en plikt til å stille opp etter alt som har skjedd, og fordi jeg kan oppklare mange misforståelser.

- Og nå skal du lage en lettversjon av Koranen?

- Ja, jeg er godt i gang. Det er veldig spennende. Først skal jeg oversette den til lett forståelig dansk. Men etter de siste par ukene trenger jeg litt ferie.

- Vil noen kunne reagere på at du som ikke-muslim skal befatte deg med Koranen og på en måte være en fortolker?

- Nei, det tror jeg ikke. I så fall snakker vi om noen fanatiske grupper.

Han tegner noen små sirkler på det grønnmalte bordet.

- Jeg tror ikke det byr på noe problem.

- Selv ikke etter alt oppstusset nå?

- Nei, det tror jeg ikke. Nå vil jo også alt legge seg.

Kåre ser på meg og humrer.