Høyresiden ville vunnet i Danmark, Sverige og Norge hvis det var valg i morgen. Muhammed-striden er en av grunnene.

HØYREDREINING I alle de skandinaviske landene går høyresiden frem. Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard er en av politikerne som får økt oppslutning.

HØYREDREINING I alle de skandinaviske landene går høyresiden frem. Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard er en av politikerne som får økt oppslutning.
Foto: Mogens Flindt/Scanpix

MOBILISERER: Det er særlig innvandringsspørsmål, og spesielt striden rundt Muhammed-karikaturene, som mobiliserer velgerne ytterst til høyre.

MOBILISERER: Det er særlig innvandringsspørsmål, og spesielt striden rundt Muhammed-karikaturene, som mobiliserer velgerne ytterst til høyre.
Foto: Erlend Aas/Scanpix

VINNER: Siv Jensen og Frp er blitt Norges største parti, ifølge enkelte meningsmålinger den siste tiden.

VINNER: Siv Jensen og Frp er blitt Norges største parti, ifølge enkelte meningsmålinger den siste tiden.
Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix

LENGRE TREND: 
Vi har beveget oss fra fokus på egne økonomiske interesser, til mer fokus på verdispørsmål og spørsmål om kulturell identitet, mener professor Tor Bjørklund.

LENGRE TREND: Vi har beveget oss fra fokus på egne økonomiske interesser, til mer fokus på verdispørsmål og spørsmål om kulturell identitet, mener professor Tor Bjørklund.
Foto: Truls Brekke

FAKTA


Høyrebølge i Skandinavia


Sentios måling for februar viser tallene at høyre- og sentrumspartiene i både Norge, Sverige og Danmark ville fått flertall dersom det var valg i morgen.

NORGE:


AP 33.5 (+ 0,5)
FrP 26.1 (+ 1,7)
H 14.2 (- 0,9)
KrF 5.8 (- 0,7)
RV 1.5 (+ 0,5)
SP 6.3 (+ 0,1)
SV 7.6 (+ 0,6)
V 4.0 (- 1,3)

SVERIGE:


Centerpartiet 5,8 (- 1,2)
Folkpartiet 10,9 (+ 2,4)
Moderaterna 29,8 (+ 3,6)
Kristdemokraterna 9,4 (+ 1,1)
Socialdemokraterna 31.6 (- 3,1)
Vänsterpartiet 4,3 (- 0,9)
Miljöpartiet 5,2 (+ 0,6)
Junilistan 0,9 (+ 0,6)

DANMARK

Socialdemokratiet 21,6 (- 3,2)
Det radikale Venstre 11,1 (+ 1,6)
Det Konservative Folkeparti 9,5 (- 0,3)
Centrum-Demokratene 0,0 (- 0,4)
Socialistisk Folkeparti 8,0 (+ 0,1)
Dansk Folkeparti 17.1 (3,7)
Kristen-demokratene 2,3 (+ 1,1)
Venstre 27,1 (- 2,0)
Enhedslisten 3,2 (- 0,6)
Minoritetspartiet 0,0 (- 0,2)

- HADDE DET VÆRT valg i Norge, Sverige og Danmark i dag, ville høyre- og sentrumspartiene vunnet regjeringsmakt i alle tre land. 

Det skriver analysebyrået Sentio i en rapport, etter å ha utført en meningsmåling i de skandinaviske landene i slutten av februar.

En kraftig høyrebølge preger det politiske landskapet i Skandinavia, og verdispørsmål - hovedsaklig striden omkring Muhammed-karikaturene - ser ut til å være hovedforklaringen.

- Resultatene fra februar var ganske oppsiktsvekkende. Det blåser en blå vind over Skandinavia, sier Arve Østgaard, daglig leder i Sentio, til Dagbladet.no.

Intervjuene ble gjennomført av analysebyrået i perioden 21. til 26. februar, og ble gjort blant et landsomfattende, representativt utvalg på 1000 personer over 15 år i Norge, Sverige og Danmark. Total ble 3000 personer intervjuet.

RESULTATET BEKREFTES av flere norske meningsmålinger den siste tiden. I februar fikk Frp 31,0 prosent oppslutning på en meningsmåling InFact gjorde for VG. En meningsmåling Opinion gjorde for Bergens Tidende bekrefter den voldsomme økningen i Fremskrittspartiets oppslutning. Der fikk Frp 31,8 prosent.

Dansk Folkeparti, som ligner mest på Frps i Danmark, går tilsvarende fram. På Sentios måling får partiet 17,1 prosents oppslutning, en fremgang på 3,7 prosentpoeng i forhold til målingen måneden før.

Det ser ut til å være sammenfall mellom situasjonen i Danmark og Norge, mens Sverige skiller seg ut. Der finnes det ikke noe parti som Frp med særlig stor oppslutning eller vekst.

Men Østgaard peker på at Sverige er midt inne i en valgkamp, og at sosialdemokratene har vært gjennom en alvorlig skandale som har svekket partiets troverdighet. Regjeringsslitasje kan også forklare de svenske sossarnas fall på målingene.

De siste meningsmålingene viser at både i Sverige og Danmark går de sosialdemokratiske partiene tilbake, i Sverige 3,1 prosentpoeng, og i Danmark 3,2.

I Norge stjeler Frp velgere både fra Arbeiderpartiet, Høyre og vetikke-gruppen, melder Sentio.

- I Sverige og Norge, hvor sosialdemokratene begge steder har makten, ville de borgerlige få støtte fra henholdsvis 55,5 prosent og 50,1 prosent av velgerne. For Danmarks vedkommende viser målingen ikke overraskende, at den borgerlige fløy ville vinne - 53,7 prosent ville stemme borgerlig hvis det var valg i dag, skriver Politiken om de nyeste målingene.

I Danmark sitter allerede de borgelige på regjeringsmakten, men styrker uansett sin posisjon.

- DEBATTEN ETTER Muhammed-tegningene utfordrer den materialistiske visjonen om framgang og modernisering vi har i Vesten. Diskusjoner og demonstrasjoner har vist andre sider av forståelsen av hva demokrati er og hva utvikling er. Samfunnet blir noe mer enn det som rommes i økonomiske og teknologiske kategorier ... Konflikten etter Muhammed-tegningene er forklart med religion, ideer, kultur, skriver Dagbladets egen Gudleiv Forr 25. februar.

Hans analyse bekreftes av andre politiske eksperter:

- Den utviklingen det her pekes på er viktig og har pågått i lang tid. Vi ser en dreining når det gjelder de sentrale politiske spørsmålene som mobiliserer velgerne. Vi har beveget oss fra fokus på egne økonomiske interesser, til mer fokus på verdispørsmål og spørsmål om kulturell identitet, sier Tor Bjørklund, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.no.

Bjørklund mener denne utviklingen henger sammen med at de nordiske velferdsstatene er blitt konsolidert, og at de fleste har økonomisk trygghet og støtter velferdsordninger for dem som faller utenfor. Dermed er dette mindre sentrale politisk spørsmål nå enn tidligere.

- Store verdipolitiske spørsmål (som Muhammed-saken, red.anm.) medfører en polarisering i befolkningen. Den deler seg på en verdipolitisk skala, hvor høyresiden er glade og trygge i hierarkier og ikke særlig tolerante, mens venstresiden omvendt er tolerante og motstandere av hierarkier, skriver den danske avisen Information i en lengre artikkel i dag.

MOBILISERINGEN RUNDT verdispørsmål framfor økonomiske spørsmål er en tendens som vil fortsette, ifølge Bjørklund. Tradisjonelt har arbeiderklassen vært venstreorientert i økonomiske spørsmål, og støttet omfordeling, høye skatter og velferdsordninger, siden de selv tjener lite. Overklassen, eller de med mye penger, har tradisjonelt stemt til høyre, for å sikre egne økonomiske interesser.

Når verdispørsmål som innvandringssaken blir viktigere, ser det politiske landskapet annerledes ut:

- I de nye sakene som innvandring, uhjelp, likestilling, og særlig innvandringsspørsmålet, ser vi det motsatte: Arbeiderklassen går til høyre, det vil si er skeptisk til innvandring, mens middelklassen er mer tolerant i disse sakene. Nå blir høyre-venstre-aksen mer og mer preget av spørsmål omkring fargerikt fellesskap og andre kulturelle verdibaserte spørsmål, mener Bjørklund.

Han sier spesielt danske statsvitere har påpekt at politiske spørsmål i dag stadig mer dreier seg om en verdikamp. Og tradisjonelle sosialdemokratiske verdier er på vikende front, både i Danmark og Norge. Det er spesielt utdanning som deler befolkningen i verdispørsmål: de med høy utdanning stemmer til venstre, mens de med lav utdanning er mer tilhengere av tradisjonelle norske verdier og systemer, og innvandringskritiske, og stemmer til høyre.

DET SVENSKE sosialdemokratiet ser ut til å ha en sterkere posisjon enn det norske og danske.

- Sverige har ikke noe parti til høyre for Moderaterna (tilsvarer det norske Høyre). Sverige har vært den mest typiske representanten for den skandinaviske modellen, det vil si mellomtingen mellom sosialisme og kapitalisme. Der tar det kanskje lengre tid å bryte med den modellen, forklarer Bjørklund.

Men de svenske sosialdemokratene har gått tilbake over åtte prosentpoeng, fra 39,9 ved valget i 2002 til 31,6 prosent på Sentios måling i februar. Så kanskje er kulturkampen på vei dit også.
 
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.