Kommunismen kollapset, jernteppet forsvant, IRA la ned våpnene, Saddam er arrestert og Osama bin Laden gjemmer seg i fjellene. Hva skal vi egentlig være redde for?

NY SERIE: Dagbladet.no spør lesere og eksperter hva som er de viktigste sikkerhetspolitiske utfordringene i årene som kommer.

NY SERIE: Dagbladet.no spør lesere og eksperter hva som er de viktigste sikkerhetspolitiske utfordringene i årene som kommer.



Les også: Den utålelige andre
Blodig kamp om verdens olje
Leiesoldatenes tiår
LAILA BOKHARI: - Kan man karakterisere mangel på utdannelse, eller mangel på mulighet til å uttrykke seg som en sikkerhetsutfordring?

LAILA BOKHARI: - Kan man karakterisere mangel på utdannelse, eller mangel på mulighet til å uttrykke seg som en sikkerhetsutfordring?
Foto: FFI

SVERRE LODGAARD: - Opptøyer i Frankrike, bomber i London og Madrid, religiøse/politiske drap i Nederland, Muhammed-tegningene.  Hva blir det neste?

SVERRE LODGAARD: - Opptøyer i Frankrike, bomber i London og Madrid, religiøse/politiske drap i Nederland, Muhammed-tegningene. Hva blir det neste?
Foto: Tore Bergsaker

MARK TAYLOR: - Ulikheter mellom stater, naturkatastrofer og miljøendringer, konflikt og undertrykkelse. Alt dette er årsaker til at mennesker emigrerer og stater responderer på immigrasjonen med sikkerhetstiltak.

MARK TAYLOR: - Ulikheter mellom stater, naturkatastrofer og miljøendringer, konflikt og undertrykkelse. Alt dette er årsaker til at mennesker emigrerer og stater responderer på immigrasjonen med sikkerhetstiltak.
Foto: FAFO

JANNE HAALAND MATLARY: - Manglende politisk styring når nasjonalstatene blir mindre viktige, er en risiko.

JANNE HAALAND MATLARY: - Manglende politisk styring når nasjonalstatene blir mindre viktige, er en risiko.
Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

IVER B. NEUMANN: - Det finnes ikke en eneste konflikt eller et eneste problemkompleks som kan analyseres skikkelig uten å ta USA med i beregningen.

IVER B. NEUMANN: - Det finnes ikke en eneste konflikt eller et eneste problemkompleks som kan analyseres skikkelig uten å ta USA med i beregningen.
Jarl Fr. Erichsen/Scanpix

TERJE TORSTEINSON: - Bare i Kina finnes det i dag 300 til 350 millioner mennesker som på grunn av vår etterspørsel av billig produksjon av varer, står i ferd med å kunne bli klassifisert som middelklasse. Disse menneskene har et formidabelt behov for fossile brennstoff av ulike slag.

TERJE TORSTEINSON: - Bare i Kina finnes det i dag 300 til 350 millioner mennesker som på grunn av vår etterspørsel av billig produksjon av varer, står i ferd med å kunne bli klassifisert som middelklasse. Disse menneskene har et formidabelt behov for fossile brennstoff av ulike slag.
Foto: Heiko Junge/Scanpix






NORGE ER PÅ MANGE MÅTER
i en særstilling i verden. Mens de store økonomiene i verden vakler under presset fra økende oljepriser, og kampen om verdens energiressurser hardner til, sitter vi på et berg av olje, gass og vannkraft, tilsynelatende uberørt av konfliktene omkring oss.

Men i dagens situasjon får internasjonale kriser betydning også for oss her hjemme. Dersom Russland stopper gassleveransene, slik de gjorde til Ukraina i vinter, kan det få konsekvenser for flere EU-land som importerer gass fra øst. EU-land som er våre nærmeste handelspartnere.

Og om urolighetene i Nigeria tiltar, eller forholdet mellom USA og Sudi-Arabia forverres, kan det føre til nye militære konflikter der USA, Norges fremste allierte, ber oss delta i krigshandlinger.

Både Nigeria og Saudi-Arabia er blant de viktigste oljeleverandørene til USA.

DETTE ER SPEKULASJONER alt sammen, men med en del alvor i seg. Denne uken starter vi en ny serie på Dagbladet.no. - «Den nye fienden» - som handler om hva som er de viktigste sikkerhetspolitiske utfordringer i verden i årene som kommer.

Formålet vårt er å sette søkelyset på mer kompliserte problemstillinger enn de som når forsidene til daglig, og starte en diskusjon om hva som representerer de store utfordringene for mennesker over hele verden.

EN REKKE FORSKERE har vært med å peke på hva de mener er de sentrale utfordringene akkurat nå, og i nærmeste fremtid. Mark Taylor fra FAFO, Janne Haaland Matlary fra Universitet i Oslo, Sverre Lodgaard og Iver B. Neumann fra NUPI, Terje Torsteinson fra Forsvarets stabsskole og Laila Bokhari fra Forsvarets Forskningsinstitutt har alle deltatt med kommentarer og innspill.

Vi håper at dere lesere også vil delta i diskusjonen. Nå ønsker vi at dere, på samme måte som forskerene vi spurte, sier hva dere mener er de virkelige truslene mot verdens sikkerhet i årene som kommer.

Denne gangen vil vi at dere som deltar i debatten skriver med fullt navn, og oppgir epostadresse. Hvis det ikke er mulig, ber vi dere sende navn og epostadresse til oss. Grunnen er at vi gjerne vil ha mulighet til å benytte dere som kilder i sakene våre på et senere tidspunkt.

Vi håper å kunne skrive nye artikler om de temaene som leserne mener er viktige, etterhvert som diskusjonen kommer i gang.

EN SERIE OM sikkerhetspolitikk kan vinkles på mange måter, og begrepet «sikkerhet» tolkes ofte svært forskjellig. I «Den nye fienden» har vi i første omgang holdt oss til ganske smale definisjoner av hva sikkerhet er. I virkeligheten finnes det en nærmest uendelig rekke faktorer som kan føre til destabilisering, uro, nød - eller i verste fall krig.

Og, som oberstløytnant Terje Torsteinson skriver til oss, det er gjerne der flere problemer virker i kombinasjon, at faren for alvorlige konflikter er størst.

- Kan man karakterisere mangel på utdannelse, eller mangel på mulighet til å uttrykke seg som en sikkerhetsutfordring? Ikke i tradisjonell forstand - men kanskje dagens bilde viser at vi er nødt til å tenke mer «helhetlig», skriver Laila Bokhari.

Hun peker på et økende gap mellom rike og fattige - eller de med makt og de uten - som fører til at man vil få en stor gruppe av verdens befolkning som er «stemmeløse» - uten muligheter til å uttrykke seg. Dette kan fort føre til avmakt og en større kløft, mener Bokhari.

Utfordringene hun peker på får ikke sin egen artikkel i denne omgang, og mye mangler.

VI PRØVER OSS likevel. Og satser på at det er mulig å føre en diskusjon om sikkerhetspolitikk i en tabloidavis, som i beste fall kan føre til økt bevissthet, og kanskje et innspill eller tre fra våre lesere, som igjen leder oss til nye viktige tema.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.


Del 1:  Den utålelige andre
- Om etniske motsetninger.
Del 2: Blodig kamp om verdens olje