Debatter om innvandring på nettavisene oversvømmes av rasistiske innlegg. Meningsmotstanderne ser ut til å ha gitt opp.

HVER GANG VI i nettavisene skriver artikler som på en eller annen måte dreier seg om innvandring, kulturforskjeller eller islam, og deretter åpner for debatt, oversvømmes debattene av rasistiske innlegg.

MÅ BRY SEG OM DEBATTENE:  - Jeg håper at redaksjonene legger arbeid inn i å forbedre debattkulturen, sier Olav Anders Øvrebø.

MÅ BRY SEG OM DEBATTENE: - Jeg håper at redaksjonene legger arbeid inn i å forbedre debattkulturen, sier Olav Anders Øvrebø.
Illustrasjon/foto: Linda Herud/Lars Eivind Bones

DEMOKRATISK EKSPERIMENT: Nettdebattene er i fare, mener redaktør i Dagbladet.no, Esten O. Sæther.

DEMOKRATISK EKSPERIMENT: Nettdebattene er i fare, mener redaktør i Dagbladet.no, Esten O. Sæther.
Foto: Ole C. H. Thomassen

LAR SEG RIVE MED: - Folk respekterer ikke hvor vanskelig det er å forstå en religion som har eksistert i mange hundre år og som omfatter en milliard mennesker, mener blogger Bjørn Stærk.

LAR SEG RIVE MED: - Folk respekterer ikke hvor vanskelig det er å forstå en religion som har eksistert i mange hundre år og som omfatter en milliard mennesker, mener blogger Bjørn Stærk.
Illustrasjonsfoto: Scanpix

ISLAM-HETS: De fleste rasistiske  innleggene som må slettes fra nettdebattene, er svært muslimfientlige.

ISLAM-HETS: De fleste rasistiske innleggene som må slettes fra nettdebattene, er svært muslimfientlige.
Foto: Tor Arne Dalsnes

Med rasistiske mener vi innlegg som oppfordrer til vold, hetser enkeltgrupper og er i strid med norsk lov.

Ofte sletter redaksjonen flere titalls innlegg, eller stenger debattene veldig fort. Ikke minst fordi vi har redaksjonelt ansvar for ikke å la innlegg som strider med norsk lov stå publisert over tid.

DET SOM GJENSTÅR etter at de verste utfallene er slettet, er ofte svært ensidig. Blant innleggene fikk blant annet disse stå:

- Den eneste løsningen for å unngå konflikter i multikulturelle stater, er atskillelse av de forskjellige rasene, skriver den mest populære innsenderen på debatten etter vår sak om etniske motsetninger, skal vi tro pluss- og minussystemet der leserne kan stemme fram sine favorittinnlegg her på Dagbladet.no.

- Det er et stort antall muslimer som av egen fri vilje velger å leve i parallelle samfunn hvor de snakker morsmålet, ser på utenlandsk TV, forakter samfunnet de har valgt å flytte til og henter seg ektefeller fra hjemlandet. Eneste kontakten med de innfødte er på trygdekontoret, skriver en annen innsender.

I artikkelen forut for debatten, var et av poengene at det bare finnes to etnisk homogene stater i verden, og derfor at de aller fleste av oss er nødt til å leve sammen med andre grupper.

Gjennomgående for den typen innlegg som kom etter saken, er at de mangler dokumentasjon, er uten referanser til personlig erfaring, og er preget av svært enkel, og muslimfiendtlig, argumentasjon.

- VI SER JO at ekstreme standpunkter setter en tone som gjør at ettertenksomme folk nødig vil være med i samtalen. Ofte blir debatten preget av kunnskapsløshet. Slike debatter har tidligere vært redigert i papiravisene. Det er ingen menneskerett å bli hørt til en hver tid. Det krever et visst minimum av sosial intelligens å få lov til å delta i en offentlig samtale, sier redaktør i Dagbladet.no, Esten O. Sæther, og fortsetter:

- Det som i verste fall kan skje er at vi må gi opp det demokratiske eksperiment som nettsamtalen er, og vende tilbake til den redigerte versjonen som vi kjenner fra papiravisene. De som poster de mest ekstreme innleggene har fått et fripass til nå, men det kan vise seg at de ødelegger for sin egen mulighet til å diskutere åpent, sier Sæther.

DET ER I og for seg ikke noe problem at synspunkter av en spesiell type kommer til orde. Problemet som viser seg på de åpne debattene i nettavisene, er at de med andre og motsatte synspunkter har sluttet å skrive innlegg.

I Dagbladet.no ser det ut til at få med innvandrerbakgrunn velger å si sin mening, og at stadig færre med innvandringsvennlige synspunkter poster innlegg.

Menge av debattantene som er mest antimuslimske, ser ikke ut til å skille islam fra islamisme, eller anerkjenne at det finnes store forskjeller mellom muslimer fra ulike land og tradisjoner.

VI I DAGBLADET.NO har vært opptatt av at vi skal få en åpen og demokratisk debatt om tema som den norske befolkningen er opptatt av.

I «Sensurert debatt?» spurte vi om innvandringsmotstandere var sensurert i norske medier, og på hvilken måte. VGs kommentator Anders Giæver uttrykte seg kritisk til forholdene i norsk presse i den saken:

- Problemet er at 20 prosent av befolkningen stemmer Frp, mens omtrent ingen av journalistene gjør det. Journalistene representerer et altfor spesielt lag av befolkningen, sier han.

Mange innsendere på bloggen vi lagde, uttrykker frykt for fremtiden og samfunnet de lever i, og de har flere forsvarere.

- Hvis folk er redde for muslimsk flertall, for arbeidsplassene sine, og for at skolene i Oslo får et flertall innvandrere og blir dårlige for deres barn, må man være villige til å ta frykten på alvor, mener Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen.

Men en for grov tone i debattene, er samtidig et problem:

- Jeg vil advare mot en brutalisering av den offentlige samtalen, slik vi ser i Danmark. Samtidig er det viktig å ikke forby ytringer. Vi må finne en middelvei for å unngå negative konsekvenser, uttaler professor Tore Bjørgo.

- I Danmark føler mange unge muslimer seg utstøtt, og man har en langt større rekruttering av ungdom til jihadist-miljøer og ekstreme grupper enn i Norge, sier han.

OLAV ANDERS ØVREBØ har studert bloggere i Norge, og fulgt med på debattene på nettet.

- Det virker som det er en del kynisme ute og går i nettdebattene. En del av innleggene preges av billige retoriske poenger, og folk henger seg opp i spesielle detaljer. Slikt er det vanskelig å forsvare seg mot, sier Øvrebø til Dagbladet.no.

Han mener det er flere ting nettavisene bør gjøre for å forbedre debattklimaet:

- Dere bør vise i praksis at dere ikke utnytter folk, og at dere tar dem seriøst. Det har vært snakket om hvordan mediene er som en svart boks, uten innsyn for leserne. Med nettavisene er det annerledes, man kan nesten se hvordan dere jobber. Det gjør at det blir mer logisk at folk skal delta. Men da må de føle seg verdsatt, mener Øvrebø.

Han mener en mulighet er å la en gruppe bloggere evaluere avisene, og publisere deres vurdering.

- Jeg håper at redaksjonene viser at de bryr seg mer om debattene, at de legger arbeid inn i å forbedre debattkulturen. For eksempel ved å ta initiativ til debatter selv, og deretter skrive innlegg. Det er viktig at man ikke stopper ved å oppfordre folk til å kommentere, men fortsetter å involvere seg. Det viser leserne at deltagelsen fører til noe.

- En måte er å ha et eget leserombud, som Bergens Tidende har gjort. Leserombudet er lesernes representant i avisa, går inn i debattene på nettet og svarer lesere som tar opp ting, sier Øvrebø.

BLOGGER BJØRN STÆRK
, som lenge har vært en av de viktige stemmene i norske bloggdebatter om for eksempel islam, mener nettavisenes debatter blir for unyanserte. Selv ser han lite mening i å delta i et slikt debattklima:

- Jeg vil forvente at det blir en interessant debatt, for å ønske å delta. Og det gjør jeg ikke i nettavisene. Man vet akkurat hva som kommer. 100 innlegg fra folk som er veldig ivrige, og som preges av en veldig bestemt type uvitenhet. Det er ikke noe interessant der, sier Stærk til Dagbladet.no.

Han mener de som er veldig ivrige, tar over. Og at de som kanskje har noe å si som ikke passer inn i den store, sinte debatten, blir skjøvet bort. Mindre debattfora har mer potensiale for å skape konstruktive diskusjoner, mener han.

- Jeg har vært innom mange debattmiljøer, og de som fungerer er alltid de som har en kjerne mennesker som klarer å bygge noe sosialt. De klarer ofte å styre debatten bort fra personangrep, og holder grep, samtidig som de er åpne for ulike meninger, sier Stærk.

NÅR DET GJELDER de ekstremt antimuslimske synspunktene, mener Stærk det dreier seg om mangel på vilje til å forstå mer kompliserte fenomener.

- Folk respekterer ikke hvor vanskelig det er å forstå en religion som har eksistert i mange hundre år og som omfatter en milliard mennesker. De som lar seg rive med, synes kanskje det er spennende å befinne seg i en verden på «randen av avgrunnen», og spå borgerkriger og andre katastrofer i umiddelbar fremtid. Det er kanskje for kjedelig å ta inn over seg hvor komplisert ting egentlig er, mener Stærk.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Hvordan kan nettavisene skape bedre debatter?