Forskerne har målt og målt. Men myten har sitt opphav i rasistiske forestillinger.

MEN INNI ER VI LIKE: Penisstørrelsesforskningen har lite kvalitetsempiri å støtte seg til. Forestillingene om ulike folkegruppers penisstørrelser har sitt opphav i myter.

MEN INNI ER VI LIKE: Penisstørrelsesforskningen har lite kvalitetsempiri å støtte seg til. Forestillingene om ulike folkegruppers penisstørrelser har sitt opphav i myter.
Tegning: ARNE NØST

RASERENT. I de fleste av livets sammenhenger nevnes ikke ordene rase og menneske i samme setning. Mens gamle leksikon delte inn nordmenn i alpine og baltiske folkeslag, er  raser passé i dag.

MYTEN OM DEN SVARTE MANNEN: At svarte menn mytologisk sett har hatt større penis, knyttes i denne nye boka til Serge Biné til rasistiske forestillinger om svarte som dyriske og primitive med ekstrem sexlyst.

MYTEN OM DEN SVARTE MANNEN: At svarte menn mytologisk sett har hatt større penis, knyttes i denne nye boka til Serge Biné til rasistiske forestillinger om svarte som dyriske og primitive med ekstrem sexlyst.

TRADISJONELT KOSTYME: En irianeser danser for selvstendighet i Jakarta, kun iført den tradisjonelle penissliren. Fokus på svarte menns peniser har vært med på å rettferdiggjøre både kolonialisme og rasisme, ifølge den nye boka.

TRADISJONELT KOSTYME: En irianeser danser for selvstendighet i Jakarta, kun iført den tradisjonelle penissliren. Fokus på svarte menns peniser har vært med på å rettferdiggjøre både kolonialisme og rasisme, ifølge den nye boka.
Foto: REUTERS/BEAWIHARTA

INGENTING Å DEPPE OVER: Svarte og hvite menn har gjennomsnittlig like stor penis. Dette kunstverket av Bjørn Bjarre heter «Abstrakt Følelse nr. 22 Humanimal».

INGENTING Å DEPPE OVER: Svarte og hvite menn har gjennomsnittlig like stor penis. Dette kunstverket av Bjørn Bjarre heter «Abstrakt Følelse nr. 22 Humanimal».
Foto: HARALD FLOR

KONDOMER KOMMER I ULIKE STØRRELSER: Men det betyr ingenting i denne sammenhengen. Her fra en målesituasjon i Tyskland.

KONDOMER KOMMER I ULIKE STØRRELSER: Men det betyr ingenting i denne sammenhengen. Her fra en målesituasjon i Tyskland.
Foto: EPA DPA/MARTIN ATHENSTAEDT

NORSKE PENISER HAR SITT EGET ATLAS: Esben Esther Pirelli Benestad var en av bidragsyterne da boka kom i 2004.

NORSKE PENISER HAR SITT EGET ATLAS: Esben Esther Pirelli Benestad var en av bidragsyterne da boka kom i 2004.
Foto: ERLEND AAS / SCANPIX

SKULPTURKONKURRANSE: Her spikkes en kjempepenis i tre i Sør-Korea. Trepeniskonkurransen har røtter 400 år tilbake i tid.

SKULPTURKONKURRANSE: Her spikkes en kjempepenis i tre i Sør-Korea. Trepeniskonkurransen har røtter 400 år tilbake i tid.
Foto: YUN SUK-BONG / REUTERS

KOM VI UT AV AFRIKA? Mange forskere mener vi mennesker vandret ut av Afrika, utryddet alle andre mennesker og siden ble forskjellige på grunn av enkle og raske mutasjoner, kanskje har denne utviklingen bare tatt 20 000 år. Bildet er fra en utstilling i Johannesburg om temaet.

KOM VI UT AV AFRIKA? Mange forskere mener vi mennesker vandret ut av Afrika, utryddet alle andre mennesker og siden ble forskjellige på grunn av enkle og raske mutasjoner, kanskje har denne utviklingen bare tatt 20 000 år. Bildet er fra en utstilling i Johannesburg om temaet.
Foto: AP / DENIS FARRELL

MUTASJONER SKAPER FORSKJELLER: Forskerne mener få og enkle mutasjoner kan ha ført til at noen er blonde (men ikke Marilyn).

MUTASJONER SKAPER FORSKJELLER: Forskerne mener få og enkle mutasjoner kan ha ført til at noen er blonde (men ikke Marilyn).
Foto: SCANPIX

MENS ANDRE HAR AFRO: Som Michael Jackson (men ikke nå lenger).

MENS ANDRE HAR AFRO: Som Michael Jackson (men ikke nå lenger).
Foto: SCANPIX

Raser kan defineres som grupper innen arten Homo sapiens som er genetisk forskjellige fra hverandre.

Men menneskene er ikke så forskjellige at det har noe for seg å snakke om rase, hevder forskere. De genetiske forskjellen mellom ulike folkeslag på et kontinent som Afrika er større enn mellom afrikanere og europeere. Det har gjort det formålsløst å snakke om ulike raser. 

Så, ny øvelse:
Glem det du leste.

Dette gjelder, bortsett fra når vi snakker om det betente området peniser og størrelse.

Her har det vært lov å si at det er forskjell i tusenvis av år. Og vi har tenkt at det ikke er noe galt i det. Men det er det.

SVARTE MENN HAR hatt et langt og, trodde vi, stolt, rykte for å ha større peniser enn hvite. Det er en myte med sterke bein for eksempel blant norske kvinner. Men det stemmer antakelig ikke.

The Straight Dope forsøker å avlive myten, samtidig som Snopes tar for seg en annen, den om at man kan gjøre penisforundersøkelser ved å se på neser, ører, hender og føtter.

Det er ikke forsket all verden på penislengder og folkegrupper, og det finnes ikke noe godt empirisk grunnlag å skryte av for å påstå at svarte har større peniser.

Faktisk var det nazistene som forsket på dette først av alle. Doktor Stigler gransket i 1942 kjønnsorganene på franske krigsfanger fra Afrika og Antillene. Han rapporterte at det bare var snakk om forhud. Den kunne se tykkere og lengre ut på svarte menn, og gi inntrykk av størrelsesforskjell.

I 1948 ga Det antropologiske samfunn i Paris ut en rapport som på bakgrunn av 12 ulike studier konkluderte at svarte menns peniser generelt så større ut i slapp tilstand, men at forskjellen forsvant ved ereksjon.

Frantz Fanon
skrev om temaet i 1952, og la fram statistikk som tydet på at det dreier seg om en falsk sammenheng.

Psykologen J. Phillipe Rushton slo fast at penisstørrelser varierer, afrikanere har størst penis, vi snakker medium i Europa og minst øst i Asia, men forskeren er omstridd. Family Health International skriver at størrelsen varierer enormt innenfor en populasjon, men mener afrikanerne har litt større penis.

ALLEREDE VED SEXOLOGIENS GJENNOMBRUDD fant myten sitt første empiriske grunnlag, om enn noe tynt.

I de kjente Kinseyrapportene fra 1948 fant verdens første sexolog Alfred Kinsey ut at svarte menn hadde litt større penis. (I tillegg er det mye annet snacks her, for eksempel at 64 prosent av kvinnene hadde masturbert, at de oppnådde orgasme innen 3 minutter, og at halvparten av alle menn var utro.)

Kinsey startet penisstudiene sine i skjul i garderober. Han fant først ut det som alle sexologer fortsatt gjentar utrettelig, det er mye større variasjoner i penislengder i slapp tilstand enn i erigert, altså, ingen grunn til å ikke se potensialet i ingenting.

Mer interessant, han sammenlignet hvite og svartes peniser i garderober, og fant ut at hvite menn tror at svarte har lengre peniser enn dem. I tillegg ba han om rapport. De hvite mennene i undersøkelsen hadde en gjennomsnittspenis på 10,1 centimeter, mens svarte menn hadde gjennomsnittlig 10,9 centimeter penis, i slapp tilstand. I erigert tilstand var hvite peniser i gjennomsnitt 15,75 centimeter og svarte 16 centimeter.

Men også her, som i flere andre tilfeller, fikk Kinsey kritikk for utvalget sitt. Det var ikke representativt, mer enn 2500 hvite deltok, bare 59 svarte.

Dessuten, et tilbakevendende problem innen feltet penisforskning er at selvrapportering ofte gir flere lengdecentimeter, vi snakker om selvskryt. På den annen side, kliniske studier har en tendens til å gå ut over potensen.

FRA ANDRE LAND finnes halmstrå, rapporterer Straight Dope, som påpeker at en kondomfabrikk i Japan lager kondomer to ulike størrelser. Et kondom lages for det japanske markedet. Den er på 16 centimeter og 4,9 i diameter. Kondomet for det amerikanske er på 18,03 centimeter og 5,2 i diameter.

Verdens helseorganisasjon anbefaler størst kondomer for Afrika (53 millimeter), mens de tar av en millimeter for Europa, og enda en for Asia. Imidlertid skal det være forbrukerønsker som ligger bak.

I VIRKELIGHETEN VISER DET SEG at peniser er størst i mytologien.

I boka «La légende du sexe surdimensionné des noirs», som den danske avisen Politiken har lest, skriver forfatteren Serge Bilé at forestillingen om svarte menns store peniser bare er tull, og at den henger sammen med fordommer om svarte som primitive.

Målet med mytespredningen har vært å knytte svarte menn til det dyriske, at de rett og slett tenker med feil hode.

Forfatteren har funnet forestillinger om svartes store lem og heftige sexlyst helt tilbake til Herodot. Historieskrivningens far skrev på 500-tallet før Kristus at «afrikanere kopulerer i full offentlighet som dyr», og at «hans sæd ikke er hvit, men svart som hans hud».

Marco Polo fortalte etter en stopp i Zanzibar om storlemmede menn som lignet på djevler. I Egypt skrev den lærde Al-Abshibi på 1300-tallet at den svarte mann stjeler når han er sulten, parer seg når han er mett.

Voltaire, vår store opplysningsfilosof, mente at det ikke var usannsynlig at jenter i varme land ble forført av aper. Senere gjentok den franske biologen Arthur Gobineau den samme tanken. Han ble en av Hitlers favorittideologer.

Bilé mener fordommene var med på å rettferdiggjøre kolonialismen og slaveriet. Det dyriske folkeslaget med digre peniser var primitive. Ergo var det opp til de hvite å dra ut i verden og frelse de svarte med sin kristendom, «Den hvite manns byrde» ble oppgaven kalt i Rudyard Kiplings dikt.

Imperialisme var noble handlinger satt i stand for å redde andre kulturer ut av den primitive tilstanden, noe blant annet den norgesaktuelle forfatteren Adam Hochschild viste i sin forrige bok «Kong Leopolds arv». Den belgiske kongen beholdt Kongo som sitt eget, private land, og overbeviste sine landsmenn om at det dreide seg om et «siviliseringsprosjekt av negrene».

Siden har mytespredningen fortsatt, i den moderne pornobransjen brukes den fortsatt for det den er verdt. Myten om de svarte mennenes lange peniser har fortsatt å leve mens mytens rasistiske røtter har vært ukjent.

ALT SNAKKET OM KJØNNSORGANER bringer oss over på tanker om mer interessante og enda mer følsomme spørsmål.

Er vi mennesker vesensforskjellig genetisk? Finnes det raser? Forestillingen om at det gjør det, og at noen er mindreverdige, har brakt ubehagelige ideer til overflaten og gitt opphav til rasisme. Rasetenkningen fikk den første alvorlige knekk etter at rasenes underlegenhet ble brukt til å rettferdiggjøre kolonialismen. Så kom Hitler med banesåret.

For de som ikke tror på intelligent design, er det likevel store og viktige spørsmål. Hva har menneskets biologi å si for krig, fred, sex og og politikk?

KJØNNSORGANET VAR MED da vi ble mennesker, enten vi vandret ut fra Afrika, eller om det var slik at vi oppsto på forskjellige steder samtidig. Det er imidlertid ikke i skrittet forskerne finner de største forskjellene mellom menneskegrupper.

Ut av Afrika-modellen er blant de teoriene om hvordan vi mennesker ble til, som har sterkest støtte. Ifølge teorien vandret forfedrene våre ut av Afrika for mellom 150 000 og 40 000 år siden.

Forfedrene våre fordrev alle andre typer mennesker, og på relativt kort tid er vi blitt forskjellige. Krusete hår, mørk hud, glatt hår og lys hud, vi ser det alle sammen, og forskjellene har oppstått ved ganske få og enkle mutasjoner og ulike gener viser fortsatt ulik frekvens i ulike menneskegrupper fordi populasjoner har levd atskilt.

Dermed har det ikke vært tid nok til å utvikle ulike raser, hevder mange forskere, som for eksempel Jared Diamond. Og det er åpenbart, en rekke forskjeller mellom mennesker, som forestillingen om penislengder, at noen er smarte, andre late, noen ville, andre ute av stand til å modernisere seg, er ofte bare myter, oppspinn eller rasistiske forestillinger.

Men, som Forskning.no's redaktør Erik Tunstad skriver om ulike befolkningsgrupper:

Forskning de siste tiårene går i retning av at det faktisk finnes relevante statistiske forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper, eller raser, om du vil.

Askenasijødene er for eksempel
smartere enn gjennomsnittet. Kenyanerne tar alle gull i langdistanseløp, østafrikanere dominerer i sprint. I USA dominerer afroamerikanerne blant annet basket fullstendig. Som kjent, white men can't jump.

Også når det gjelder sykdommer, er det funnet forskjeller mellom folkegrupper.

Svarte amerikanere har dobbelt så stor sjanse til å få hjertetrøbbel som hvite, og de som rammes, har dobbelt så stor sjanse for å dø av det. Hjertemedisinen BiDil  er den første medisinen i USA beregnet på en spesiell folkegruppe, de svarte. Og den tar ikke bare høyde for at afroamerikanerne kan ha ulikt levesett, den tar også høyde for at de reagerer ulikt på medisin.

TUNSTAD MENER DET ER PÅ TIDE å erkjenne at det finnes forskjeller mellom mennesker, og ikke lenger feie dette vanskelige temaet under teppet. Han spør om det er formålstjenelig å benekte at det finnes menneskeraser.

Han peker på at argumentasjonen om at det ikke har vært tid nok til å utvikle raser, og at de genetiske forskjellene er større mellom nordmenn enn mellom nordmenn og eritreer, ikke holder. Årsaken er at forskerne har sett på variasjoner i arvestoffet som helhet, og ikke på variasjoner i genetikken der det betyr noe i det enkelte tilfeller, for eksempel i evnen til å løpe kjempefort. Han mener disse forskjellene kan forklares evolusjonært. Men hva betyr egentlig dette? Og hvordan kan man sette genetiske forskjeller inn i en fornuftig sammenheng?

Og ennå har vi ikke begynt å snakke om forskjeller mellom kjønnene, som, om tenkelig, er enda mer sprengstoffaktig.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.