DØMT PÅ GRUNN AV HOMOFILI: I fjor sommer ble de to unge iranerne Mahmoud Asgari og Ayaz Marhoni hengt offentlig i byen Mashad. De var siktet for voldtekt av en ung gutt, men ifølge internasjonale organisasjoner ble de henrettet fordi de var homofile.
Foto: EPA

DØMT TIL PISKING OG DØDSSTRAFF: I 2005 ble Mohammed Bijeh pisket i offentlighet før han ble hengt. Han ble dømt av en iransk domsstol for å ha voldtatt og drept 16 barn. I Iran er sharia grunnlaget for strafferetten.
Foto: AP/Vahid Salemi

DEMONTRERTE MOT STEINING: En kvinne demonstrerer utenfor EU for mot Irans brudd på menneskerettighetene.
Foto: AP/Yves logghe

SHARIA ER ET ALTOMFATTENDE BEGREP: Førsteamanuensis Oddbjørn Leirvik tror ikke norske muslimer ønsker seg steining som straff.
Foto: Rune Myhre

FRYKTER SHARIA I NORGE: Tore Kjeilen mener SSBs fremskrivninger om størrelsen på innvandrerbefolkningen ikke holder mål. Om enkelte områder blir muslimdominert, frykter han sharia.

SHARIA KAN VÆRE TIL HJELP: Mohammad Usman Rana ser for seg at islamske regler kan ha noe for seg i familieanliggender så lenge det ikke strider mot norsk lov.

MOT ISLAMISERING: Disse kvinnene i Ache i Indonesia demonstrerer mot landets myndigheter og innføringen av sharia i provinsen.
Foto: AP Photo/Binsar Bakkara

DØMT TIL STEINING: Nigerianske Amina Lawal ble dømt til døden ved steining av en shariadomstol fordi hun fikk en datter utenfor ekteskap. Etter massive protester slapp kvinnen straffen. Retten kom til at hun fikk barnet før sharia ble innført.
Foto: REUTERS/Luc Gnago

SKILT: Sultanen av Brunai, Hassanal Bolkiah sammen med sine to koner Anak Hajjah Saleha og Mariam Haji Abdul Aziz. Men dette var i de gode dagene. I 2003 skilte han seg fra Mariam og tok i bruk sharialovverket. Det betyr at han fikk skilsmisse ved å si det høyt tre ganger.
Foto: AP/Charles Dharapak

MUSIKKSTUND I KABUL: Unge afghanere hører på musikk for første gang i Kabul i 2001. De hadde opplevd fem år med Taliban og sharialovgivning.
Foto: REUTERS/Yannis Behrakis

MEN FORTSATT DEKKER KVINNENE SEG TIL i AFGHANISTAN: En burkakledd kvinne på bagasjebrettet i Kabul i 2005.
Foto: REUTERS/Ahmad Masood

SHARIADOMSTOLEN: Kadhiene Muhamadu-Bello Rabah, Bello Suleman, Abdukadir Tambani og Tumsan Usman i shariadomstolen i Sokoto nord i Nigeria i 2002. Det dreide seg om steining av en kvinne som fikk barn utenfor ekteskap.
Foto: REUTERS/George Esiri

STEINING I IRAN: Dette uklare bildet er fra en steining i Irak.
Foto: WTN / PANDIS MEDIA

DØMT TIL DØDEN: En shariadomstol i Mogadishu, Somalia, dømte Elmi Ba Hassan Adow til døden i 2005. Han ble funnet skyldig å ha drept en annen i en ekteskapskonflikt. I Somalia forsøker nå muslimske ekstremister å innføre sharia.
Foto: REUTERS/Shebelle Media

UNIVERSITETET I BAGDAD: Disse tre jentene tar en pause 17. mai 2006. Håpet om et sekulært demokrati i Irak trues blant annet av islamisters ønske om å innføre sharia.
Foto: REUTERS/Kareem Raheem

DØMT TIL PISKING: Denne kvinnen ble pisket utenfor en moske i Banda Aceh i januar i år, etter at en shariadomstol kom fram til at hun hadde hatt upassende kontakt med en mann. Indonesiske myndigheter gikk med på å innføre sharia i Aceh i fredsavtalen som fikk slutt på de mangeårige konfliktene i provinsen.
Foto: AP/Binsar Bakkara

KJEMPER MOT SNIKINNFØRING I DANMARK: De radikales Naser Khader mener konservative imamer forsøker å innføre sharia i Danmark.
Foto: AP/John McConnico

81 prosent av muslimene i den amerikanske byen med flest muslimer, nemlig Detroit, svarer at de ønsker at sharia blir innført i muslimske land. 61 prosent i Storbritannia sier de ønsker sharia i landet når det gjelder sivile saker.

I Somalia ønsker krigsherrene nå å innføre den religiøse loven. Hamas har det samme målet i sin programerklæring.

MEN HVA ER EGENTLIG SHARIA? The Guardian besøkte den irakiske byen Haditha før massakren i november i fjor. Sunnimuslimsk gerilja hadde tatt over kontrollen over de 90 000 innbyggerne, og styrte byen som et lite Taliban.

Ansar al-Sunna og Tawhid al-Jihad hadde jaget ut det sjiamuslimske politiet og amerikanerne ble satt på sidelinjen. Avisene skrev om en skolestyrer som ble dømt for utroskap og straffet med 190 piskeslag med ledninger. Han fortalte at regimet i byen henrettet folk de kalte for spioner på en av broene i byen, og at barna i byen fikk DVD-er med henrettelsene. Kvinnene ble tvunget til å gå med slør. Musikk ble forbudt og selvsagt brennevin. Menn og kvinner ble holdt atskilt. Mobilnettet ble lagt ned og opprørene snakket over sambandet sitt.

Er dette sharia?

SHARIA ER EN generell betegnelse for den religiøse loven i islam. Det dekker ikke bare religiøse ritualer, men også mange aspekter ved dagliglivet til den troende. For sunni-muslimer er kildene til islamsk lov Koranen og Hadith, de nedskrevne fortellingene om livet og tradisjonen fra profeten Muhammed.

Islamistenes krav om innføring av en ortodoks sharia i strafferetten, der pisking, steining og halshugging inngår, er ikke den eneste veien til vannhullet (eller frelsen) , som sharia gjerne oversettes med. Det er stor uenighet i den muslimske verden om hvor strengt lovene skal tolkes.

- Å ønske å innføre sharia kan bety ønske om å islamisere hele lovverket, strafferetten inkludert, eller det kan bety at man ønsker sharia i familieanliggender, sier førsteamanuensis i interreligiøse studier Oddbjørn Leirvik til Dagbladet.no.

ALTOMFATTENDE straffereaksjoner som steining, avskjæring av neser, hender og føtter gjør at mange reagerer med frykt når muslimer sier de ønsker sharia i Vesten, sharia strider med grunnleggende menneskerettigheter. Leirvik tror ikke norske muslimer ønsker seg tilbake til slike straffemetoder:

- Det er lite sannsynlig at de ønsker den strengeste varianten. Det som kompliserer bildet er at sharia ikke trenger å bety lov, det er et mye mer omfattende begrep, som handler både om jus og moral. Man har en mildere variant som ligner KrFs tradisjonelle visjoner om at religionens verdier skal prege lovgivningen. Kanskje er det også det som er ønsket i TV2s meningsmåling. I og for seg behøver det ikke bety noe annet enn at de kan tenke seg en restriktiv alkohollovgivning, sier førsteamanuensis Leirvik.

Tore Kjeilen, redaktør for nettstedet Lexicorient og samfunnsdebattant tror heller ikke norske muslimer ønsker seg steining som straff, men han frykter at andre deler av sharia skal bre om seg i Norge med økende antall muslimer.

- Man kan se for seg at man ønsker at muslimsk dominerte områder i Norge skal styres etter sharia med påbud for eksempel når det gjelder klesdrakt, kultur, uteliv og kontakt mellom mennesker. Jeg er personlig betydelig mindre bekymret for sharia om det er noe som praktiseres innad den muslimske familien, når hundrevis av kulturer skal leve i samme by tenker jeg tross alt først på meg og mine. Men jeg er bekymret for at sharia i fremtiden kan få stor innvirkning på norsk lovsystem, demokratiske spilleregler, den individuelle friheten, alt det som er med på å gjøre Norge til et fritt land, sier Kjeilen til Dagbladet.no.

I MANGE LAND I DAG brukes sharia i familielovgivningen, mens øvrige rettsområder er sekularisert. Man risikerer ikke å få hendene avkuttet om bryter straffeloven i Tunisia, men selv her har kvinner mye vanskeligere for å få skilsmisse enn menn.

Andre steder legger man sharia til grunn i strafferetten. Saudi-Arabia tolker loven mest konservativt. For tyveri kan man få hendene sine kappet av, bli halshugget og steinet.

Etter revolusjonen i Iran 1979 innførte presteskapet et religiøst lovverk der steining på gatehjørner skal virke allmennpreventivt.

I Pakistan kjemper president Musharraf mot sterke islamistiske grupper for å holde lovverket så sekulært som mulig. Men i visse områder av landet praktiseres sharia i strafferettslig forstand, og for eksempel frafallenhet fra islam betyr dødsstraff.

I Afghanistan hersker noen steder fortsatt talibanske tilstander, til tross for at regimet ble styrtet. Taliban praktiserte en av de aller mest ekstreme versjonene av sharia til nå. Også i deler av Nigeria, Libya og Sudan bruker myndighetene de mest ytterliggående straffemetodene sharia foreskriver.

Og Koranen er konkret når det gjelder straffen for å trå over Guds grenser: Utukt/ekteskapsbrudd (sure 24,2) straffes med hundre piskeslag. Falske anklager om utukt, herunder homofili, (sure 24,4) straffes med åtti piskeslag. Tyveri (sure 5,42), som straffes ved at hendene kuttes av. Landeveisrøveri og opprør (sure 5,37), straffes med døden, avkutting av hender og føtter eller landsforvisning.

- Jeg tror mange norske muslimer ønsker et verdikonservativt samfunn og at enkelte islamske regler skal kunne gjelde for dem, for eksempel når det gjelder skilsmisse, for å gi rom for at muslimer skal få gjort det på sin måte, sier Mohammad Usman Rana til Dagbladet.no. Han er medisinstudent og avtroppende leder i Pakistansk Studentersamfunn.

Han forklarer at sharia er altomfattende, og at det også innbefatter regler om hvordan man skal spise, se på folk og snakke med andre.

- Juridisk sett bør det kanskje åpnes opp for muslimsk tankegang i familieanliggender i Norge, uten at det går på bekostning av norsk lov. Det bør heller være som en hjelp for muslimer, sier Rana.

MOT BEDRE TIDER. Da islam fikk fotfeste på 600-tallet mener man det innebar bedrede forhold for menneskene som levde i Midtøsten, også for kvinnene, som fikk lovfestet arverett, selv om de bare arvet halvparten av det en mann gjorde.

I dag er sharia gammeldags i norsk målestokk, også når det gjelder familieanliggende, og gir kvinner færre rettigheter enn menn. Kvinner har vanskeligere for å få skilsmisse enn menn, i noen land er det umulig, mens mannen kan skilles ved å si det høyt tre ganger. Kvinner er underordnet menns autoritet og skal være lydige.

Det norske nettstedet Islam.no hjelper sine lesere med tolkningen av hva som er haram og halal (rett og galt) ifølge islamske regler. På spørsmål om kvinnen er underordnet mannen svarer nettstedet:

Det er for å bevare freden i familien hvis det skulle oppstå interessekonflikter at mannen har blitt gitt «vetorett» når det skulle være nødvendig.

Videre forteller nettstedet om lovverket når det gjelder hijab og svømming:

Når jenter er kommet i puberteten skal man etter regelen bruke hijab, og man skal ikke vise annet enn maksimum hender og ansikt til menn som ikke er av den nærmeste familie (slik som f.eks. svømmelæreren). Hvis man da får lov å svømme i hijab, og føler seg komfortabel med det, er det jo greit. Ellers synes jeg at den andre jentas ønske om å ikke svømme bør respekteres.

INGEN LAND HAR SHARIA i dag, mener den britisk-irakiske forskeren og forfatteren Sami Zubaida, som er aktuell med boken «Rett og makt i den muslimske verden» på dansk.

Forfatteren forteller til Weekendavisen at sharia oppsto på 600-tallet i takt med spredningen av islam, fordi folk ønsket å leve i samsvar med troen. I 200 år ble lovverket formet av militærfolk, aristokrater, guvernører. De tok utgangspunkt i lovverk som allerede eksisterte, romerske og persiske lover, samt stammelover. Ulama ble navnet på de rettslærde, og fortsatt i dag eksisterer seks ulike rettsskoler som tolker sharia ulikt.

Zubaida understreker at det eldgamle lovverket ikke kan omfatte alle livets områder. Ikke en gang i Iran kan man la trafikken, sikkerhet og helse reguleres av sharia, som først og fremst har lover om krigsbytte, behandling av sivilbefolkning, om hva slags kvalifikasjoner en kalif skulle ha, og så videre.

- Sharia er arkaisk. Ingen av de muslimske herskerne fulgte disse lovene den gang, og i dag er de ubrukelige, sier han til den danske avisen.

Han mener det ikke er noen grunn til å frykte at sharia skal innføres i Vesten.  Det har vist seg at innføring av sharia ikke en gang er gjennomførbart i muslimske land. Forfatteren viser til Iran, der lovverket er tvunget igjennom, men selv der i en modifisert form.

- Sharia kan ikke regulere for eksempel den økonomiske politikken. Iran er godt eksempel på hvor stor uenigheten har vært mellom islamistene som sitter ved makten om hva slags økonomisk politikk de skal føre. Da blir ribaforbudet (renteforbudet) et symbol på at man har noe som bare ser ut som en islamsk økonomi, sier Oddbjørn Leirvik.

I DANMARK kjemper nettverket Moderate muslimer mot sharia. Deres leder Naser Khader, sa til Dagbladet.no i februar at konservative imamer forsøker å snikinnføre sharia i landet. I 2004 foreslo en sosialdemokratisk politiker i landet å tillate steining av utro kvinner.

- Vi er imot dødsstraff og sharia, sa Khader til Dagbladet.no.

Selv om man altså bare legger sharia til grunn i familiespørsmål fremstår sharialovgivning udemokratisk i Vesten i dag.

- Sharia har blitt tolket og forandret i 1400 år, men mye har vært relativt konstant. Det er når det gjelder familielovgivningen går bølgene høyest nå, man diskuterer kvinners arverett, rett til skilsmisse. Det er nettopp på disse punktene reformtenkerne setter inn støtet og ønsker å forandre, sier Leirvik, som trekker fram Nobelprisvinner Shirin Ebadi.

DE STORE RELIGIØSE BØKENE forteller om det vi i dag anser som eldgamle oppgjørsmetoder. Koranen har likhetstrekk med jødens Tora og gamletestamentet. Bibelens andre Mosebok slår fast at gjengjeldelsesprinsippet skal gjelde:

Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme. Når en mann slår sin trell eller trellkvinne i øyet og ødelegger det, skal han til vederlag for øyet gi dem fri. Slår han ut en tann på sin trell eller trellkvinne, skal han til vederlag for tannen gi dem fri.

Grunnen til likheten er ifølge Zubaida at islamsk og jødisk lov er utviklet ut fra samme tradisjon, særlig fra Hammurabis lov, der gjengjeldelsesprinsippet kommer fra. Og da araberne erobret nytt land fra rundt 650 og 200 år fremover, tok de som oftest over den eksisterende administrasjonen, myntenheten og skattepolitikken fra perserne og romerne.

PÅ VEI INN I MODERNITETEN? I Bergprekenen tok Jesus avstand fra gjengjeldelsesprinsippet, og sa at hvis "noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til."

- Er det derfor slike straffmetoder har forsvunnet i kristendommen?

- Dette har ikke forsvunnet verken i kristendommen eller i jødedommen. USA praktiserer fortsatt dødsstraff, der en gjengjeldelsestankegang ligger til grunn. Og ser man på Europas historie har prinsippet levd frem til siste århundrene til tross for Jesu ord i evangeliet. Det er for øvrig vanskelig å slutte fra det som står og ikke står i skriftene og hva slags juridisk praksis man har i ulike deler av verden, avslutter Leirvik.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.