SIKRER OMRÅDET: Det er rundt 20 000 leiesoldater i Irak.
Foto: Ali Haider/EPA

FØRTE TIL KUPP: Soldater fra Sierra Leone viser fram våpen de tok fra det saørafrikanske sikkerhetsselskapet Executive Outcomes (EO). EO var med på å destabilisere situasjonen i landet på 90-tallet, mener Deborah Avant.
Foto: Corinne Dufka/Reuters

DREPT, BRENT OG HENGT OPP: Leiesoldatene fra Blackwater kjørte seg vill i Falluja og ble angrepet av opprørssoldater i mars 2004. En rasende folkemengde dro likene ut av bilene og hengte dem opp.

SCOTT HELVENSTON: Den amerikanske leiesoldaten døde i Irak. Nå saksøker familien selskapet han jobbet for, Blackwater.
Foto: Stephen M. Dowell/AP

HALLIBURTON: KBR, en av de største selskapene som opererer i Irak, er et datterselskap av Halliburton.
Foto: Pat Sullivan/AP

LASTER AMMUNISJON: Bildet er fra det sentrale Huambo i Angola, der leiesoldater deltok i konflikten.
Foto: EPA/STR

SVÆRT KRITISK: - De private militære selskapene er totalt utenfor demokratisk kontroll, mener Terje Torsteinson.
Foto: Heiko Junge/Scanpix

PATRULJERER BAGDAD: De private sikkerhetsselskapene bruker avavnsert militært utstyr.
Foto: Bob Strong/REUTERS

KASTET UT AV HONDURAS: Disse chilenske soldatene ble trent av amerikanske «Your Solutions» forut for oppdrag i Irak i 2005.
Foto: Tomas Bravo/Reuters

BRUKEN AV PRIVATE STYRKER: Bredte om seg på begynnelsen av 90-tallet.
Foto:

TETTE BÅND TIL HALLIBURTON: Visepresident Dick Cheney.
Foto: Lawrence Jackson

BILEN ANGREPET: Tilhørte et av de private sikkerhetsselskapene i Irak.
Foto: AP

- BØR IKKE DRIVE AKTIV KRIGFØRING: Det mener Janne Haaland Matlary om de private selskapene.
Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

Da han bestemte seg for å reise til Irak for det private sikkerhetsseskapet Blackwater i 2004, var han uten jobb, hadde to barn og en ekskone å forsørge, og en mislykket karriere som reality-stjerne og treningsvideoinstruktør bak seg. Han øynet en mulighet for å tjene raske penger på et to måneders oppdrag som leiesoldat.

Helvenston skulle egentlig jobbe som vakt for den amerikanske lederen for gjenoppbygningen av Irak, Paul Bremer. Isteden ble han sendt til Falluja, for å frakte kjøkkenutstyr til Bagdad.

30. mars 2004 rotet Helvenson og tre andre Blackwater-ansatte seg bort, og endte med å kjøre gjennom sentrum av Falluja. De ble stående fast i trafikken, bilen deres ble overfalt, og en gruppe bevæpnede menn skjøt dem gjentatte ganger på kloss hold.

Likene ble dratt ut av bilene, kuttet opp og brent mens folkemengden jublet, og restene av to av mennene hengt fra en bro over elven Eufrat. Videobildene av hendelsen gikk verden over, og ble en av «reklamefilmene» til de irakske opprørerne.

DET JOBBER 20 000 personer i de private militære sikkerhetsselskapene som opererer i Irak, ifølge den amerikanske tv-kanalen PBS, som produserer dokumentarprogrammet Frontline.

Ifølge Brookings Institution, deltar det drøyt 130 000 amerikanske soldater i det amerikanerne kaller Operation Iraqi Freedom.

Det vil si at mer enn en av ti stridende er leiesoldater, eller kommer fra private sikkerhetsselskaper, for å si det på en mer nøytral måte. Rundt 100 000 privat ansatte jobber med ikke-militære oppdrag for amerikanske myndigheter eller selskaper i Irak.

- Siden president Bush annonserte slutten på «den store militæroperasjonen» i Irak i mai 2003, har private sikkerhetsselskaper oversvømmet landet, sier Deborah Avant i Foreign Policy.

- Problemet med leiesoldater er at disse skal tjene penger på krig. De private militære selskapene er totalt utenfor demokratisk kontroll, selv om de er organisert som militære systemer, sier oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole til Dagbladet.no.

Han er svært kritisk til den utstrakte bruken av private sikkerhetsselskaper i krigsoperasjoner.

- Hva slags legitimitet har disse styrkene? De skal følge den nasjonale loven, men hvis de er ansatt av amerikanske myndigheter, skal de følge Iraks lover eller amerikanske? Gjelder folkeretten? Genevekonvensjonen? Disse stridende har drept masse mennesker i Irak. Hvem etterforsker dem? Når det gjelder leiesoldatprinsippet er det kanskje mest skremmende at stadig flere vestlige land tar dette i bruk. Det blir nesten lovløse tilstander, mener Torsteinson.

FAMILIEN TIL Scott Helvenston saksøkte i 2005 Blackwater sammen med familiene til de andre tre drepte leiesoldatene, og saken går nå en sakte gang gjennom det amerikanske rettsvesenet.

- Jeg er et tilgivende menneske, men jeg kan ikke tilgi dem dette. Jeg mener det dreide seg om grådighet, sier Scotts mor, Katy Helvenston-Wettengel, til ABC.

Familiene hevder leiesoldatene skulle vært tre i hver bil istedenfor to, og at bilene skulle vært pansrede ifølge kontrakten, men at selskapet kuttet kostnadene. De var bare to i hver bil, og bilene var ikke skuddsikre.

Uansett hva slags arbeidsforhold de fire jobbet under, er det hevet over enhver tvil at de ansatte i sikkerhetsselskapene har drept langt flere irakere enn de har mistet selv. Problemet er at det er liten gjennomsiktighet i hva som foregår, og svært vanskelig å kartlegge hva styrkene gjør. Så langt er det rapportert om 340 drepte i de private sikkerhetsselskapene. Ifølge Iraqi Body Count er rundt 40 000 sivile irakere drept. Ingen vet hvor mange som har falt som følge av aktivitetene til de private sikkerhetsselskapene.

Ifølge Peter Singer, forfatter av boken Corporate Warriors: The Rise of the Privatized Military Industry, dreier det seg om en industri som nå omsetter for 100 milliarder dollar i året, og som var nærmest ikke-eksisterende for 15 år siden.

- De opererer i over 50 ulike stater, og på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, sier Singer til PBS om selskapene.

BRUKEN AV PRIVATE militære styrker bredte seg for alvor på begynnelsen av 90-tallet. Da førte slutten på den kalde krigen til at de vestlige landenes forsvar sto overfor omfattende krav til omstilling og nedskjæringer.

- Likevel ble det stilt krav om at militæret skulle kunne være relevante over hele verden i løpet av kort tid. Og dette er kostbart. Det ligger mulighet for store offentlige besparelser i det å privatisere det som i militær terminologi kalles «force protection» - styrkebeskyttelse. Man betaler et fast beløp, og slipper ansvar for opplæring, oppfølging, personell og så videre, forklarer Torsteinson.

Han sier at bruken av private sikkerhetsselskaper eksploderte etter dette, og at det ene selskapet etter det andre har spesialisert seg hovedsakelig på styrkebeskyttelse.

- De har vært til stede i omtrent alle større konflikter i senere tid, og også i mange små konflikter folk nesten ikke har hørt om. De opererte i Sudan før de fleste av oss ble oppmerksom på konflikten i Darfur, sier Singer.

En av arkitektene bak den amerikanske privatiseringen av militære oppgaver tidlig på 90-tallet, var tidligere forsvarsminister under Bush senior, og nå visepresident under George W. Bush, Dick Cheney. Han ble president for et av de største selskapene som leverer tjenester til de amerikanske styrkene i USA, Halliburton, etter de store privatiseringene han selv var ansvarlig for. Han har flere ganger blitt anklaget for å ha for tette bånd til selskapet, og sitter på en større aksjepost i Halliburton den dag i dag.

PETER SINGER beskriver i «Corporate Warriors ...» hvordan det er tre krefter som har ført til eksplosjonen i private militære tjenester. Slutten på den kalde krigen, endringer i naturen til væpnede konflikter og en generell privatiseringstrend. Samtidig som forsvarene måtte nedbemanne på 90-tallet, økte behovet for styrker rundt om i en stadig mer destabilisert verden. I utviklingsland ble konfliktene ofte mer kaotiske, og alt fra krigsherrer til barnesoldater var involvert, samtidig som vestlige stater ble mer skeptiske til intervensjon.

Det banet veien for de private selskapene.

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary har sammen med blant annet professor Øyvind Østerud skrevet boken «Mot et avnasjonalisert forsvar». Der trekkes situasjonen i Storbritannia fram som eksempel. Private aktører har tatt over store deler av blant annet logistikkoppgavene og opplæring av befal.

Hun mener private sikkerhetsselskaper ikke bør drive aktiv krigføring.

- De bør bare utføre støttefunksjoner. Men også dette gjør politisk kontroll med PMCs («Private Military Contractors») vanskelig, sier hun til Dagbladet.no.

I MANGE krigsherjede og fattige afrikanske land har det vært private sikkerhetsselskaper de siste årene.

- I de fleste tilfeller der krig sammenfaller med store økonomiske interesser, ser man dette. I Vestafrika ser man en masse sivile selskaper, sier Torsteinson.

I artikkelen Blodig kamp om verdens olje forklarte Christian Ruge fra FAFO at oljeselskaper i områder med problemer og uro, ofte bruker private paramilitære selskaper som opererer med en uoffisiell rett til å bruke vold, skyte, og holde tilbake folk helt utenfor lovverket.

I noen tilfeller kan private sikkerhetsstyrker sikre makten til individuelle stater, som når for eksempel Sierra Leone i praksis kjøpte en hel hær, mener Deborah Avant.

- Men de private sikkerhetsselskapene undergraver egentlig statenes monopol på militærmakt, og de opererer ofte utenfor loven, sier hun.

Hun forklarer at bruk av private sikkerhetsselskaper kan destabilisere stater i det lange løp:

- I 1995 hjalp det sørafrikanske sikkerhetsseskapet Executive Outcomes (EO) Sierra Leones hær med å beskytte hovedstaden Freetown fra opprørere. EO oppdaget at hæren var ute av stand til å ta kontrollen over diamantgruvene i landet. Disse gruvene var finansieringskilden for selskapet, og gruveselskapene hadde også ansatt underselskaper av EO som vaktstyrke. Dermed vendte styrkene fra EO seg til lokale militser, og endte med å støtte en annen side i konflikten. Spenningen mellom de lokale militsene og regjeringshæren førte til sist til et militærkupp, forklarer Avant.

DET NORSKE FORSVARET har foreløpig ikke benyttet seg av private sikkerhetsselskaper.

- Vi mener styrkebeskyttelse er et militært ansvar. Vi har alltid hatt og vil alltid ha nok egne folk med oss, og vi mener alle burde gjøre det på denne måten. Det vil overraske meg stort om vi i Norge skulle gjøre noe annet, sånn som å hyre inn private til å gjøre militære oppgaver, sier Terje Torsteinson.

Norges nærmeste allierte ser åpenbart annerledes på det hele.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.