STRØK PÅ HOMOTESTEN: Magasinets nettredaksjon testet sine fordommer. Sjokkert ble vi konfrontert med at vi foretrekker heterofile foran homofile. Bildet er fra Gay Parade i Santiago i år.
Foto: SCANPIX

FORDOMSTESTEN: En av oppgavene i fordomstesten går ut på å plassere fjes i riktig katergori på kortest mulig tid.
Fra testen

BLE OVERRASKET OVER EGNE FORDOMMER: Forskeren Mahzarin Banaji som står bak testene.
Foto: Harvard

SVART- OG HVIT-TESTEN: Er personen hvit eller mørk?
Fra testen

FORDOMMER MOT JØDEDOMMEN: Testen avslørte at vi liker andre religioner bedre.
Foto: SCANPIX

FORBINDER SVARTE MED VÅPEN: Våpentesten viste at Magasinet på nett i sterkere grad forbinder våpen med svarte enn med hvite mennesker.
Foto: SCANPIX

TRADISJONELT KVINNESYN: Testen avslørte også at vi sterkt knytter menn til vitenskap. Kvinnene får drive med andre ting, husmoraktiviteter kanskje.
Foto: SCANPIX

VI LIKER IKKE ELDRE SÅ GODT: Yngre skårer bedre i fordomstesten. Bildet er fra Veitvetpensjonistenes bowlingklubb. Og vi liker dem altså.
Foto: Lars Eivind Bones

VI LIKER BUSH like godt som Thomas Jefferson. Og han har jo bursdag straks.
Foto: SCANPIX

SVARTE FORDOMSFULLE MOT EGNE: Fire millioner mennesker har tatt testene, som viser at minoritetene har internalisert majoritetsfordommene. Bildet viser William E. Kip Ward i ferd med å få hærens høyeste grad.
Foto: SCANPIX

De som deltok i forsøket var overrasket. De trodde ikke at de hadde slike fordommer, og de ville ikke ha dem heller.

MEN DE FLESTE AV OSS ER FORDOMSFULLE. Ofte kjenner vi ikke en gang til fordommene våre. Fram til nå har vi sett på oss selv som liberale antirasister.

Enn så lenge. Psykologer har utviklet en test som avslører fordommene dine, også de du ikke er klar over selv. Implicit Association Test, IAT, kan man visstnok ikke lure. Testene avslører for eksempel om du ser ned på enkelte grupper, selv om du ikke er i stand til å innrømme det.

I testene kan du finne ut om du ser annerledes på svarte enn hvite, om fete er bedre enn tynne, om du er fordomsfull mot jødedommen, arabere, kvinner, funksjonshemmede og andre.

FIRE MILLIONER mennesker har tatt de nettbaserte testene. (Ta testene du også.) Resultatet har vært nedslående for mange.

Mer enn halvparten av dem som har testet seg har skjulte fordommer mot homoseksuelle. 40 prosent har fordommer mot eldre, og 75 prosent av de hvite deltakerne har fordommer mot svarte. Weekendavisen skriver om testene, som ble utviklet av psykologen Anthony Greenwald ved Universitetet i Washington og tatt i bruk i 1998, mens de i dag brukes, fortrinnsvis på Harvard, av hans elev, psykologiprofessor Mahzarin Banaji.

Testene viser at den store majoriteten foretrekker kristne framfor jøder, rike før fattige og menns karrierer foran kvinners. Og som vi vet, resultatet står i skarp kontrast til det majoriteten vil si om seg selv.

HVITE LEGER «strøk» på testen de også.

En undersøkelse med 291 hvite amerikanske leger viste at svarte hjertepasienter risikerer en dårligere behandling enn hvite. Legene ble forelagt hypotetiske identiske journaler merket med «svart» eller «hvit».

Var pasientene hvite var anbefalingene legene kom med oftere den nyeste og dyreste behandlingen. Det samme skjedde ikke når de fiktive pasientene var svarte.

AV OG TIL ER VESTLIGE verdier best, mumler vi, og begynner jakten på fordommer. Like godt å hoppe i det, vi forsøker oss på testen arabiske muslimer og andre mennesker. Etter å ha plassert arabiske navn i kategorien arabisk, og andre navn i den andre boksen, ryddet i negative og positive ord og mikset det hele kommer resultatet:

Your data suggest a moderate automatic preference for Arab Muslims compared to Other People.

Kjedelig. Testen mørkere hud og lysere hud avslører heller ingenting interessant. Testresultatet i den enkle testen der de med mørk hud skal plasseres i riktig kategori viser at vi ikke har noen spesielle preferanser å trekke fram. Det lykkes heller ikke å hoste opp det forventede brune da vi tok testen Black-White.

Men det tok ikke lang tid før det unevnelige dukket opp.. Testen kjønn og vitenskap viser at Magasinets nettredaksjon assosierer vitenskap sterkt med menn, menns kvinner knyttes til humanistiske fag.

Gammel-ung-testen avslører våre fordommer mot eldre. Testresultatet viser moderat preferanse for unge mennesker.

Resultatet av homo- hetero-testen var heller ikke hyggelig. Etter å ha klikket på bilder av par av samme kjønn og bra eller dårlig, hetero eller homo, kom sannheten for en dag.

Your data suggest a slight automatic preference for Straight People compared to Gay People.

Not that there is anything wrong with that, har vi sagt, et helt liv. Men noen ganger er heterofile best, mener vi tydeligvis. Det vil vi ikke mene, og det mener vi ikke heller. Avsløringen er ytterst pinlig.

Det samme gjelder andre religioner enn jødedommen, vi liker dem bedre også. Mens George Bush og Thomas Jefferson, se de liker vi like godt som presidenter, det samme resultatet fikk vi for tykke og tynne. I tillegg assosierer vi oftere svarte med farlige våpen enn vi setter hvite i den sammenhengen.

TESTENE starter med et spørreskjema der du forteller hvor positivt eller negativt du forholder deg til ulike kategorier. Mener du for eksempel at sikkerhetsansatte på flyplassene skal undersøke reisende på grunnlag av etnisitet? (Nei!) Liker du hvite bedre enn svarte? (Nei, nei, nei!) Opplever du av og til uventede fordommer veltende opp i det når du møter en ukjent araber på gata? (Eh..)

I del to av testen måles de ubevisste fordommene. Med tastaturet skal man så fort som mulig sortere bilder og ord i kategoriene bra eller dårlig, for eksempel ord som happy og evil. Datamaskinen tar tida på deg og registrerer hvor mange feil du gjør. Dernest kombineres godt- og dårlig-kategorien på ulike måter med for eksempel araber og andre.

Har man betydelig vanskeligere for å assosiere den ene kategorien med godt, altså man har flere feil eller bruker lengre tid, avsløres en skjult fordom mot denne kategorien. Forskeren sammenligner det hele med å skrive med venstrehånden for en høyrehendt. Assosiasjoner som ikke faller naturlig går langsommere for oss.

RESULTATENE VISER at majoritetens fordommer sprer seg også til minoritetsgruppene.

Nesten halvparten av svarte amerikanere som har tatt testen har også skjulte fordommer mot svarte. 48 prosent foretrekker hvite eller har motforestillinger mot svarte.

36 prosent av de arabiske muslimene som svarte viste seg å ha fordommer mot muslimer og 38 prosent av de homofile som svarte foretrakk heterofile.

Forskeren Mahzarin Banaji ble sjokkert da hun selv tok testene. Det viste seg at hun har fordommer både mot svarte og kvinner.

HOMOFILE STRØK PÅ HOMOTESTEN som Washington Post arrangerte i fjor. Det var lesbiske kvinner som deltok i en fordomsundersøkelse, og det viste seg at de hadde en ubevisst, negativ innstilling til både homoseksuelle og svarte.

Den gode nyheten er imidlertid at fordommer kan modereres. Vi kan lære oss å bli kvitt dem. For eksempel viser det seg at mennesker som plasseres i et rom som er rengjort med rengjøringsmiddel som lukter sterkt av desinfeksjonsmiddel spiser penere og rydder mer opp etter seg.

MEN DET ER INGEN GRUNN til å være alt for fordomsfull mot fordommer. Eller? Fordommer er et biologisk fenomen, det ligger i oss mennesker å ubevisst danne slike, det har med overlevelse å gjøre.

Vi har av og til behov for å handle raskt uten å tenke gjennom det hele rasjonelt. For eksempel kvekker vi unna når vi ser et ekkelt krypdyr komme mot oss, selv om det ikke behøver å være av det farlige slaget. Det er det samme som å tenke «konsulent» og ikke «snekker» når vi ser en mann i dress og dyrt slips. Vi er rett og slett ikke herre over mange av de ubevisste fordommene vi har.

Testene vi har vært igjennom måler heller ikke handlingene våre. For eksempel viser rasetesten fordommer, men ikke rasisme. Først når man ser hvordan mennesker handler kan man fordømme, mens tankene deres er noe helt annet.

AV OG TIL fører de ubevisste fordommene våre til uheldige handlinger.

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology og University of Chicago sendte nylig ut 5000 CVer og søknader til 1250 arbeidsgivere som hadde stillinger ledige i Chicago og Boston. Noen av søkerne ble gitt typiske «hvite navn», som Greg. Andre fikk «svarte navn», som Tyrone.

På forhånd hadde personalavdelingen i de ulike bedriftene signalisert at de ønsket seg kvalifisert minoritetspersonell og at de jobbet hardt for å ansette dem.

Arbeidsgiverne fikk fire søknader hver, en søknad som så ut til å være fra en gjennomsnittlig hvit søker, en gjennomsnittlig svart, en svært god hvit søker og en svært god svart søker.

Søknadene fra de med hvite navn førte til 50 prosent flere oppringinger enn de med typiske svarte navn.

Høyt kvalifiserte svarte søknader førte ikke til flere oppringninger enn til gjennomsnittlige svarte søkere.

Høyt kvalifiserte hvite søkere fikk flere oppringninger enn de gjennomsnittlige kandidatene, mens de gjennomsnittlige hvite søknadene førte til langt flere oppringninger enn til de svarte, svært godt kvalifiserte søkerne.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og yes, we are silently judging you, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.