Er det samfunnet eller genene som har skylda for at menn og kvinner er gode i ulike ting?

ER DET HER HUN SKAL VÆRE? Har genene noe med hvem som skal styre på kjøkkenet å gjøre?

ER DET HER HUN SKAL VÆRE? Har genene noe med hvem som skal styre på kjøkkenet å gjøre?
Foto: SCANPIX

KVINNER OG MENN er like gode til å navigere, de gjør det bare på ulik måte.

KVINNER OG MATTE: Årsaken til at det er færre kvinnelige matematikere kan være forskjeller i variasjonen rundt gjennomsnittet. Flere menn er i utkanten av kurven, altså det finnes flere svært smarte menn og flere dårlige. Kvinnene har en høyere fordeling på midten.

KVINNER OG MATTE: Årsaken til at det er færre kvinnelige matematikere kan være forskjeller i variasjonen rundt gjennomsnittet. Flere menn er i utkanten av kurven, altså det finnes flere svært smarte menn og flere dårlige. Kvinnene har en høyere fordeling på midten.
Foto: SCANPIX

IKKE GENETISK LENKET: Det er neppe slik at kvinner er evolvert til kjøkkentjeneste.

IKKE GENETISK LENKET: Det er neppe slik at kvinner er evolvert til kjøkkentjeneste.
Foto: SCANPIX

MANN- OG KVINNEROLLER: Samfunnet former kjønnsrollene. Her lærer en liten gutt matte med kuleramme.

MANN- OG KVINNEROLLER: Samfunnet former kjønnsrollene. Her lærer en liten gutt matte med kuleramme.
Foto: SCANPIX

BARN FØDES LIKEVEL IKKE BLANKE: Både biologi og samfunn skaper kjønnsforskjeller.

BARN FØDES LIKEVEL IKKE BLANKE: Både biologi og samfunn skaper kjønnsforskjeller.

NUSSE: Datamaskinen med kvinnelig navn og mannlig operatør. Menn og kvinner er like gode til å navigere, de gjør det bare forskjellig.

NUSSE: Datamaskinen med kvinnelig navn og mannlig operatør. Menn og kvinner er like gode til å navigere, de gjør det bare forskjellig.
Foto: SCANPIX

RIKTIGE LEKER: Det var ingen vits i å gi jenter bilbaner og gutter dukker for å løse opp faste kjønnsroller.

RIKTIGE LEKER: Det var ingen vits i å gi jenter bilbaner og gutter dukker for å løse opp faste kjønnsroller.
Foto: SCANPIX

EVOLUSJON: Vi bærer fremdeles med oss kjønnsroller fra førhistorisk tid. Det er ikke alltid de passer i 2006.

EVOLUSJON: Vi bærer fremdeles med oss kjønnsroller fra førhistorisk tid. Det er ikke alltid de passer i 2006.

MEST FOR MENN? Forskning viser at små guttebabyer er mer interessert i biler enn dukker.

MEST FOR MENN? Forskning viser at små guttebabyer er mer interessert i biler enn dukker.
Foto: BJØRN LANGSEM

OPPLÆRING TIL OMSORG? En (omstridt) teori går ut på at jenter trekkes mot å leke med dukker fordi de skal læres opp til omsorgsoppgaver senere i livet.

OPPLÆRING TIL OMSORG? En (omstridt) teori går ut på at jenter trekkes mot å leke med dukker fordi de skal læres opp til omsorgsoppgaver senere i livet.
Foto: SCANPIX

FORKLARER UTROSKAP MED EVOLUSJONSPSYKOLOGI: Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU har svaret, men passer på å nevne at alt som er naturlig ikke nødvendigvis er ønskelig oppførsel.

FORKLARER UTROSKAP MED EVOLUSJONSPSYKOLOGI: Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU har svaret, men passer på å nevne at alt som er naturlig ikke nødvendigvis er ønskelig oppførsel.
Foto: NTNU

EDDERKOPPFOBI: Naturlig, men ikke ønskelig lenger nå.

EDDERKOPPFOBI: Naturlig, men ikke ønskelig lenger nå.
Foto: SCANPIX



Kvinner ser ut til å navigere etter landemerker, mens menn bruker geometriske evner til å finne avstand og retning.

FORSKERNE finner stadig flere forskjeller mellom kjønnene. De vet at menn tåler mer smerte enn kvinner, og noen resultater tyder på at kvinner er mer verbale og muligens har mer empati enn menn, som på sin side skal være flinkere i matematikk. Hva er årsaken?

Jenter har for lengst sluttet å tvangsleke med bilbaner, gutter med dukker. 70-tallets eksperiment for frigjøring av kjønnsrollene fungerte ikke, forskjellene sitter dypere enn det, skrev The Economist nylig (saken er ikke gratis på nett.)

Kjønnsforskjellene kom åpenbart ikke av at babyer fikk feil leketøy. To hovedforklaringer støter mot hverandre her, nemlig at det enten er naturen eller samfunnet som har skapt forskjellene mellom kjønnene. 

I FORSØK MED AGGRESJON har det vist seg at kvinner i utgangspunktet er mindre aggressive enn menn. I et forsøk med dataspill viste det seg at kvinnene var minst like aggressive, men bare når de trodde at de ikke var observert. Et slikt resultat kan jo tyde på at aggresjon fra naturens side ikke er spesielt mannlig. Det er oppvekst, oppdragelse og samfunn som står bak forskjellen.

Dette synet har vært fremherskende siden 70-tallet. Kulturen vi lever i får skylda for kjønnsforskjellene, trange kjønnsroller skaper forventninger til jenter og gutter og gjør dem til sykepleiere og snekkere. Noen av dem som støtter dette synet går så langt som å si at vi fødes med blanke ark, og at alt kommer til oss via læring. 

Feministiske grupperinger i uvant kompaniskap med religiøse konservative har vært blant dem som har stått for dette synet. Feministene har gitt partiarkalske strukturer skylda for en rekke ulikhet mellom kjønn. De religiøse mener evolusjonsteorien bestrider Guds ord.

SAMTIDIG VET VI AT det finnes noen forskjeller mellom kjønnene som er biologiske. Gutter og jenter er vesensforskjellige allerede fra fødselen av, lenge før de kan ha blitt påvirket av forventninger og normer.

Noen går langt, og tenker seg at det er genene som gjør kvinner til flinke skjortestrykerer og at det er evolusjonen som har sørget for at menn blir de beste sjefene. Å hevde at kvinner er genetisk lenket til kjøkkenbenken kan man jo forsøke om man som mann er uinteressert i kjøkkentjeneste. 

Vi vet at den naturgitte forskjellen mellom kjønnene blir større i møte med kulturen, og det er vanskelig å måle hva som er natur og hva som er kultur. Begge faktorer spiller inn, men når det gjelder akkurat matlaging, står evolusjonsteorien forholdsvis svakt:

- Jeg kan ikke se for meg at matlagingstilpasninger var kjønnsbestemte. For det første er mange av handlingene så nye at det mest sannsynlig ikke er resultater av spesifikk evolusjon. I tillegg måtte man kunne spise selv om man var på krigs- eller jakttokt. Faktisk har vestlige mennes interesse for kvinners huslige ferdigheter som grunnlag for partnervalg blitt redusert de siste 50 årene, noe som tyder på at dette er påvirket av kulturelle verdier, sier førsteamanuensis og evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU, til Dagbladet.no.

NATURFORKLARINGEN HAR I DET HELE TATT hatt en dårlig periode. Problemet mange har knyttet til den såkalte sosiobiologien, som gjør et stort poeng av de naturgitte forskjellene mellom kjønnene, er at teoriene kan trekkes ut til det vulgære. Med slike argument som skyts kan man for eksempel finne på å hevde at likestilling er unaturlig fordi kjønnene er skapt forskjellige.

Man setter likhetstegn mellom naturlig og bra, og ser bort fra at det som var bra en gang, ikke nødvendigvis er det i dag. Faget er også blitt sett på som reaksjonært, som en avart av sosialdarwinismen.

Biologiske forklaringer på oppførselen vår er imidlertid blitt spiselige igjen de siste årene. Det er evolusjons-psykologi som er i vinden nå. Den vektlegger at mennesket handler på bakgrunn av den fortida vi har hatt, slik vi er blitt tilpasset til. Dette behøver ikke være bra i dag, selv om det er naturlig. For eksempel er både Ebola og edderkoppangst naturlig og evolvert.

- Sosiobiologi fungerer godt på dyr som har vært i samme miljø hele tiden. Men et av hovedpoengene med mennesket er at vi har flyttet fra miljøet vi evolverte i. Sosiobiologien møtte ekstrem motstand på 70-tallet, og en del av mostanderene støttet jo for eksempel Mao. Begge deler var ekstremt. I dag vil man ikke møte den samme overpolitiserte motstanden. Selv om en god del akademikere vil være skeptiske, må diskusjonenene handle om data, funn og teori, sier Ottesen Kennair.

Evolusjonspsykologen understreker at gener ikke er skjebne i seg selv. Miljøet påvirker ofte hvilke gener som skal uttrykkes, det er sjelden slik at genet selv bestemmer.

- En av de tilstandene jeg behandler er tvangslidelser. Vi vet at slike lidelser har genetiske faktorer. Men effektiv behandling for tvangslidelse er samtidig mulig. Ideen om genetisk determinisme den er den ingen i mitt miljø som tror på det lenger. Om man har genet og får lidelsen vil man kunne endre det med miljøtiltak, sier Ottesen Kennair.

506 STUDENTER VED Universitetet i Bergen deltok i fjor høst i en studie om sjalusi. Det viste seg at menn blir langt mer satt ut av seksuell utroskap enn emosjonell. For kvinner gjaldt det motsatte, de syntes emosjonell utroskap var verst, også om begge deler forekom samtidig.

Det samme resultatet er man kommet fram til i USA, Nederland, Korea, Tyskland og Japan.

Er dette en kjønnsforskjell som er produsert av kulturen?

- Dette har man tidligere sagt at er typisk 50-tallsmoralisme, man hevder at vi reproduserer de holdningene vi har. Men hvorfor skulle vi ha disse holdningene da? Det er forskjell på kvinner og menn i forhold til en lang rekke ting, samtidig som mange påståtte forskjeller er minimale eller ikke eksisterer. Det som avgjør er om forskjellige adaptive oppgaver har eksistert for kjønnene over evolusjonær tid i artenes fortid, sier Ottesen Kennair.

Studiene på sjalusi viser at menn gjerne aksepterer at en kvinne har et nært forhold til en annen mann om de ikke har sex, mens kvinner ikke aksepterer et slikt nært forhold med en annen i samme grad.

- Den mest tilgjengelige forklaringen på denne forskjellen er evolusjonspsykologi. Det må eksistere mentale mekanismer, funksjonelle, avgrensede deler i hjernen som analyserere verden i forhold til de data som er tilgjengelig og de mest lønnsomme strategiene i evolusjonsforstand, sier Ottesen Kennair.

Evolusjonspsykologen peker på at det er klart hvem som er moren til en baby, men kun en 100 prosent trofast kvinne vet hvem faren er.

Menneskemannen investerer gjerne i sitt eget avkom, noe som medfører en begrensning i det reproduktive spillet. Og ut fra dette kan man predikere forskjeller i sjalusi. I evolusjonspsykologien tenker man seg at mennesket i dag handler slik vi er blitt best tilpasset. Sykelig sjalusi hos menn var kanskje en gang med på å skape mer trofaste kvinner. Det er hensiktsmessig for menn som ønsker å forsikre seg om farskap å begrense kvinners frihet, for å forhindre utroskap, samtidig som dette verdimessig er forkastelig ut fra dagens normer.

- Om menn ikke har særlig grad av farskapsikkerhet, trenger mannen en bestemt måte å forholde seg til verden på, en som er annerledes enn kvinners, som har en høyere grad av morskapssikkhenet. Man kan forvente å finne ulike sinn og tilbøyelighter hos menn og kvinner.

KJØNNSFORSKJELLER ER KONTROVERSIELT. Det fikk presidenten ved Harvard merke i fjor. Larry Summers sa at en viktig grunn til at så få kvinner var i toppsjiktet i naturvitenskapelige fag kunne være medfødte forskjeller mellom kjønnene. Den påfølgende kjønn- og intelligensdebatten var hard. Summers gikk av, muligens på grunn av kontroversen.

For selvsagt spiller både gener, oppvekst og oppdragelse en rolle om man skal bli god i matematikk. Ottesen Kennair tviler imidlertid på at evolusjonspsykologi får sin anvendelse her:

- Vi er ikke evolvert for å spesifikt løse algebraoppgaver, og det er sannsynligvis ikke resultater av seksuell seleksjon.

FORSKJELLENE MELLOM KJØNNENE opptrer tidlig. Hormonene mener noen forskere skaper typisk gutteaktig oppførsel. En jente som er en dag gammel ser lenger på et ansikt enn en bil. Gutten ser på bilen.

Flere studier viser at jenter med sykdom som gjør at de utsettes for store mengder testosteron i svangerskapet ofte utvikler guttaktige måter å leke på.

En annen studie av gutter som utsettes for høye testosteronmengder i svangerskapet, viste at guttene så sjeldnere på morens ansikt, hadde mindre øyekontakt og mindre ordforråd enn de som ble utsatt for mindre testosteron.

Innen et år er gått foretrekker gutter og jenter ulike leker. Gutter vil ha biler, baller og pistoler. Jenter foretrekker dukker og tesett.

For noen år siden ga forskerne aper tøydukker, baller, biler og gryter. Manneapene brukte mer tid på bilene og ballene, mens kvinnelige aper lekte lengst med dukkene.

Teorien, som er kontroversiell, er at unge kvinner foretrekker leker som de kan uttrykke omsorgsbehov med, noe som blir nyttig for dem når de blir voksne. Unge menn, derimot, vil ha leker som kan brukes aktivt eller kastes opp i lufta, som gjør det mulig med tøff lek.

STUDIER PÅ MENNESKER med autisme, som er langt mer vanlig hos menn enn kvinner, kommer med teorier om kjønnsforskjeller. Dr Baron-Cohen mener at kvinnelige hjerner fra fødselen av er skapt til empati, mens mannlige hjerner er til for systematisering. Derav kommer ønsket om forskjellige leketøy. Baron-Cohens teori er at autistiske barn og voksne har ekstremt mannlige hjerner. De er gode på systematisering, dårlige på empati.

Autisme er et spesielt eksempel, men også andre studier på psykologiske forskjeller på kjønnene viser slike kjente resultat som at menn er mer aggressive, bedre i matematikk, mens kvinner skal være mer emosjonelle og bedre språklig.

Feilkildene i slike studier er imidlertid mange, og fordi vi liker forskjeller har de studiene som ikke finner kjønnsforskjeller lett for å forsvinne i mengden.

JENTEGUTTENS VERDEN ER HER, mener Economist i en leder. Det er uvesentlig om kjønnsforskjellene er medfødt eller tillært. Poenget er at det uansett er kvinnene som har vunnet.

Teknologi og globalisering gjør de egenskapene menn tradisjonelt har vært flinke til mindre viktige. Ta kartlesing. Vi har GPS. Menn er gode til å rotere tredimensjonale figurer i hodet. Vi har roboter og datamaskiner.

«Moderne arbeidsliv er preget av ledelse, noe som setter store krav til emosjonell intelligens, empati og kommunikasjon. Smarte menn som forsøker å avansere burde derfor tilbringe fritida med kvinner,» skriver Economist.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.