Og nettopp derfor er Wikipedia blitt en suksess.

BLE SENSURERT:  Jimmy Wales, som er en av Wikipedias grunnleggere, ble selv sensurert da han opprettet en artikkel om en Nobelprisvinner.

BLE SENSURERT: Jimmy Wales, som er en av Wikipedias grunnleggere, ble selv sensurert da han opprettet en artikkel om en Nobelprisvinner.
Foto: OLAV ANDERS ØVREBØ

KLOKKEN 11.11 den 10. oktober i fjor opprettet Jimmy Wales en ny artikkel i den engelske utgaven av nettleksikonet Wikipedia. Tildelingen av Nobelprisen i økonomi til Robert Aumann var akkurat offentliggjort. Wales, en av Wikipedias grunnleggere og leder av stiftelsen som eier nettleksikonet, frydet seg over å være raskere ute enn alle de andre deltakerne i Wikipedia-samfunnet med en artikkel om Aumann.

WIKIPEDIA: En suksesshistorie.

WIKIPEDIA: En suksesshistorie.

Wales' første versjon inneholdt bare setningen «He won the Nobel Prize!». Klokken 11.12 var artikkelen slettet fra leksikonet igjen. Den ubarmhjertige vurderingen av Wales' bidrag sto brukeren «Sjakkalle» for, en av wikipedianerne som sørger for kontinuerlig overvåking av endringene tusenvis av frivillige bidragsytere gjør i leksikonet. «Sjakkalle», en 24 år gammel matematikkstudent ved Universitetet i Bergen, var ute på såkalt «New Pages Patrol» og gjorde bare sin plikt. Wales' bidrag var for upresist. Status som grunnlegger og leder for alle verdens wikipedianere var uten betydning.

Klokken 11.14 gjorde Wales et nytt forsøk. Nå lød teksten «Robert Aumann won the 2005 Nobel Prize in Economics». Andre wikipedianere meldte seg raskt til tjeneste i minuttene som fulgte, og innen døgnet var omme hadde artikkelen om den israelske matematikeren Aumann vokst til et langt mer informativt skriftstykke. Tilblivelseshistorien kan enkelt rekonstrueres takket være wiki-programvaren, der enhver endring i artikkelen registreres og forblir tilgjengelig for evig og alltid.

AUMANN-ARTIKKELEN er en dråpe i Wikipedia-havet. Det synes ikke å være noen ende på nettleksikonets sensasjonelle vekst.

Snart seks år etter starten har den engelske versjonen alene over 1,3 millioner artikler. Bokmålsutgaven nærmer seg 75.000 artikler, mens det er rundt 17.000 i nynorskversjonen. Over 30 språk har mer enn 20.000 artikler. Wikipedia figurerer nær toppen av de fleste lister over de mest populære nettstedene i verden. At verdens nettbrukere finner det de leter etter på Wikipedia, tyder en enkel Google-test på: Om en forsøker seg med «sosialisme», «liberalisme», «konservatisme» eller for den saks skyld «demokrati» eller «al-Qaida»

Wikipedia-artikler er blant de første treffene på listen. Ofte det aller første. Dette må alt i alt sies å være utmerkede resultater for en virksomhet som klarer seg med seks ansatte - inkludert Jimmy Wales. Inntektene som behøves til driften kommer fra donasjoner fra virksomheter og enkeltpersoner. Men det viktigste bidraget leverer selvsagt de gratisarbeidende wikipedianerne - deltakerne i Wikipedias «community».

Også du kan redigere en hvilken som helst artikkel akkurat nå.

Slik tas Wikipedia-brukerne imot på leksikonets hovedside. Den demokratiske, egalitære appellen som ligger i at alle kan redigere er selvsagt en essensiell faktor bak rekrutteringen av stadig nye deltakere, men den som først og fremst er tiltrukket av frihet fra all redaksjonell kontroll bør heller starte sin egen blogg. Kunnskapsproduksjonen på Wikipedia er styrt av regler og retningslinjer som håndheves av et hierarki av brukere, slik Wales fikk erfare med sitt Aumann-forsøk.

Også reglene står under kontinuerlig debatt, men en ufravikelig retningslinje har vært med fra begynnelsen og kan ses som et konstituerende trekk: Artiklene skal skrives fra en nøytral synsvinkel, «neutral point of view» eller bare NPOV på wikipediansk.

IDEEN OM NØYTRALITET må ha et historisk slektskap med positivisme i vitenskapen og objektivitet i pressen, ideer som forskere, journalister og andre skribenter de siste tiårene er blitt oppdratt til å se på med dyp skepsis.

Vi er mange som har internalisert denne lærdommen. Men NPOV ser ut til å fungere aldeles utmerket, så hva er hemmeligheten? Da jeg intervjuet Wales under hans besøk i Bergen i mai i år, ble han ikke synlig provosert av min antydning om at NPOV er gammeldags.

Wales la vekt på at NPOV først og fremst må ses som et praktisk rettet, pragmatisk konsept.

- I realiteten handler det snarere om en sosial modell for samarbeid enn et kunnskapsteoretisk eller kunnskapsbasert prinsipp, selv om det åpenbart dreier seg om begge deler. Ideen er at vi gjør det lettere for folk som ikke er enige om alt å arbeide sammen på en måte som alle synes er produktiv. Det får vi til gjennom å si at tekstene vi jobber med i Wikipedia ikke skal ta stilling i kontroversielle spørsmål, bare beskrive disse spørsmålene. Og det har vist seg å være en ytterst effektiv metode, sa Wales.

REGELEN OM NØYTRAL synsvinkel virker samlende. Den har kanalisert et utall menneskers ønske om å bidra i en sosial sammenheng til et felles prosjekt. En kan selvsagt godt leve med et diskutabelt kunnskapsteoretisk konsept, så lenge det skaper et samarbeidsklima som gjør et Wikipedia mulig.

Det er tross alt en mengde temaer i et leksikon som kan behandles uten at nøytralitetslinjen blir noe problem. I fremstillingen av kontroversielle temaer forlanger NPOV at de ulike sidenes syn skal presenteres, og så blir det opp til deltakerne å diskutere seg frem til hva som er nøytral språkbruk. Da kan også debattene bli opphetet. Det utkjempes verbale slag og redigeringskriger om de mest kontroversielle emnene, som abort og George W. Bush i den engelske utgaven. Kontroversene dokumenteres i sin helhet på diskusjonssidene som er knyttet til hver artikkel. Som med hver artikkels redigeringshistorie råder ubegrenset transparens.

WIKIPEDIA-SAMFUNNET er i prinsippet et rent meritokrati. Her stiller professorer og skoleelever, rørleggere og sivilingeniører i utgangspunktet helt likt. Alle 'eksterne' meritter nullstilles, så enhver bruker må bygge opp sin sosiale kapital fra grunnen. Det kan bare skje gjennom flittig innsats. Selv om Jimmy Wales i prinsippet kan avgjøre sentrale policy-spørsmål - han kaller seg selv med et smil en snill diktator - viser historien at han er ekstremt tilbakeholden med å bruke sin makt. Wikipedianerne må organisere seg selv, det være seg ved å utarbeide prosedyrer for å løse konflikter eller definere kriterier for utestengelse av særlig kranglete bidragsytere. Regler for valg av administratorer med spesielle rettigheter, som 'Sjakkalle' som slettet Wales' artikkel, er en annen viktig organisatorisk oppgave.

Antall nivåer i hierarkiet og hvordan de ulike organisasjonsspørsmålene løses, varierer mellom de forskjellige Wikipedia-utgavene. Den norske utgaven behøver mindre detaljerte regler og færre nivåer enn den engelske. Kompleksiteten øker med flere brukere og flere artikler, og Wales' største bekymring i dag er at den engelske utgaven skal bli uregjerlig. Når nettsamfunnet blir større, er det færre som kjenner hverandre. Det øker faren for at gale beslutninger treffes, for eksempel om hvem som er egnet som administrator.

«Alle kan redigere» betyr altså slett ikke «anything goes». Den som tror det, vil raskt oppdage noe annet på Wikipedia.

På den annen side skal ikke nye bidragsytere skremmes vekk med en bryskt avvisende tone, forklarer Mats Halldin, pressekontakt for svenske Wikipedia. «Det viktigste er at det er en glad, positiv stemning,» sier han.

DER ER HAN HELT PÅ LINJE med Jimmy Wales, som sier at et ekte community skal preges av kjærlighet og respekt, intet mindre.

Nye brukere hilses velkommen og får hjelp til å komme i gang. Et virkemiddel for å få til det er emneportaler, for eksempel om James Bond eller om Carl von Linné, der folk med samme interesser kan finne hverandre. I et epost-intervju slutter «Sjakkalle» seg til Halldins vurdering:

«Jeg tror at det er viktig at et nettcommunity basert på frivillig innsats er noenlunde egalitært, fordi ingen har så stor lyst på å være i bunnen av et system og bli herset med. Sånn sett tror jeg at det hviler et ansvar på de som har makt (det vil si de med administratorrettigheter på Wikipedia) at de er hyggelige, rettferdige, diplomatiske, og hjelpsomme.» («Sjakkalle» foretrekker, som mange andre wikipedianere, ikke å uttale seg under sitt riktige navn).

KUNSTEN ER MED ANDRE ORD å få den egalitære og den meritokratiske siden ved Wikipedia til å harmonere. For Jimmy Wales er nøkkelen å skape mekanismer som oppmuntrer folk til å bygge et positivt renommé for seg selv.

- For hvis du har skapt deg et godt rykte, sørger du for å oppføre deg ordentlig for å ta vare på det omdømmet. Med et godt rykte kommer en viss sosial innflytelse, som er verdifull. Det er en svært viktig del av hvordan det hele fungerer, sier han.

Flere alternativer er tilgjengelig for den som vil bygge sosial Wikipedia-kapital, vet Mats Halldin.

- Du kan skrive lange, gedigne artikler. Eller du kan være ekspert på et emne. Da er det mange som vil henvende seg til deg. Nå har vi bare én geolog, og han får mange spørsmål. Man kan også være en aktiv administrator, få folk som krangler til å komme overens, og slik bli en respektert diplomat. Enda et alternativ er å kategorisere artikler og bilder, enkelt arbeid som noen må gjøre, sier han.

Halldin selv bruker nå mest tid på å skrive artikler, etter at han tidligere var mer aktiv i byggingen av fellesskapet. Noen timer om dagen spanderer Halldin på Wikipedia, og de må tas av fritiden utenom heltidsjobben på Gröna Lunds Tivoli i Stockholm.

ALLE MED ERFARING fra nettcommunities vet at høytflyvende vyer om nettets demokratiserende effekter kan bli satt på harde prøver.

Nettaviser som lar leserne kommentere artikler eller diskutere i egne fora, kommer fort opp i presseetiske dilemmaer. Det kan til tider være vanskelig å se det demokratibyggende i at anonyme debattanter får lufte fordommer og angripe personer de ikke liker ansiktet på.

Når wikipedianerne klarer å holde skittkasting og vandalisme i sjakk, skyldes det hardt arbeid og egnede verktøy. Wikipedia er på sitt dårligste når det ligner en sandkasse der deltakerne blir mer opptatt av å kaste sand på hverandre enn å lage leksikon, mener Mats Halldin.

Aktiv inngripen fra administratorene er viktig. Personangrep aksepteres overhodet ikke. Og toleransen overfor nye bidragsytere har sine grenser.

- Hvis noen ganske åpenbart er her for å ødelegge så er det ikke vår oppgave å være psykolog-hjelp. Folk som vil ødelegge og overhodet ikke vil samarbeide kan ikke få være med på leken, sier 'Sjakkalle'. I slike tilfeller blir brukeren blokkert, men det viser noe av Wikipedias styrke at dette virkemiddelet ikke brukes så ofte.

Jimmy Wales peker på et sentralt problem i mange nettcommunities: De rette verktøyene for å håndtere konflikter er ikke tilgjengelig. Ofte står valget mellom null kontroll der debatten sklir ut i anarki, og rigide systemer som er for stive og dyre å administrere. - Et sted i midten her må det være verktøy, og det er slik Wikipedia fungerer. Det finnes verktøy som fellesskapet kan bruke til å moderere seg selv og sørge for at konsensus oppstår over tid.

I Wikipedia viser dette seg for eksempel i diskusjoner om sletting av artikler, som er en viktig del av arbeidet med å vedlikeholde og forbedre nivået. Beslutninger om sletting tas ikke ved enkel avstemning. Selv om åtte av ti mener en artikkel bør slettes, kan den tiende deltakeren i en slik diskusjon være en høyt respektert, reflektert wikipedianer. Da vil gjerne hans eller hennes syn vinne frem.

- Det er en konsensusprosess. En person kan ha en avvikende oppfatning og faktisk få mange til å revurdere sitt syn i en sak. Det er veldig sunt. Og naturligvis vanskelig å bevare når fellesskapet vokser, sier Wales.

EN INEFFEKTIV og kaotisk diskusjonskultur er ett problem, et annet er ren vandalisme. Wikipedia opplever daglige hærverksforsøk fra skoleklasser, forteller Mats Halldin.

Svenske skoleelever har en forkjærlighet for å endre artiklene om August Strindberg og Adolf Hitler. Men slik destruktiv aktivitet er lett å oppdage, og skolens IP-adresse blokkeres da gjerne i noen timer - lenger dersom forholdet gjentar seg. Wiki-programvaren tillater at artikkelen enkelt kan tilbakestilles til den tidligere versjonen. Med Wikipedias verktøy er ikke vandalisme noen trussel, mener Halldin.

Wikipedias tilsynelatende ustoppelige vekst har inspirert til mange forklaringsforsøk. Mange mener Wikipedia er et eksempel på den såkalte 'Wisdom of Crowds' etter James Surowieckis bok, men den dreier seg hovedsakelig om beslutningsteori. Andre sammenligner det som foregår i Wikipedia med maurtuer eller bikuber. Wales er skeptisk til slike analogier, og mener forklaringen må søkes i en forståelse av hvordan selve det sosiale fellesskapet blant wikipedianerne fungerer.

SÅ HVORFOR er det i det hele tatt attraktivt å bruke fritiden på å arbeide med frivillig og gratis kunnskapsproduksjon, om det så er for et nettleksikon eller andre prosjekter?

Yochai Benkler, professor i jus ved Yale University, leverer en av de beste analysene til nå i boken «The Wealth of Networks», som kom ut i år.

Benkler identifiserer de materielle betingelsene for effektiv sosial kunnskapsproduksjon i grupper eller «peer production». Et kjernepunkt er at apparatet for produksjon og distribusjon av informasjon er desentralisert til hver enkelt medborger gjennom utbredelsen av PC-er knyttet til internett. Den som vil produsere informasjon og kunnskap for fellesskapet blir ikke lenger stoppet av tunge investeringer i trykkerier eller fjernsynssendere. Menneskelig kreativitet og allerede publisert informasjon er nå de eneste innsatsfaktorene som trengs for å skape og gjøre ny informasjon tilgjengelig. Personlige datamaskiner og internettforbindelser har overflødig kapasitet, og folk har ledig tid, og det er dette som utnyttes i «peer production»-prosjekter som Wikipedia, skriver Benkler.

AT MENNESKER har lyst til å bidra til slike prosjekter uten at de får økonomisk godtgjørelse for det, bør ikke overraske, mener han. Dette er ikke uttrykk for noe annet enn helt dagligdags atferd, som når vi gir naboen en hjelpende hånd eller gir en venn en kompliment for et godt måltid. Det nye er at produksjonsforholdene i samfunnet nå er slik at sosiale bidrag som ikke er markedsbaserte plutselig får en ny og mye større betydning. Folk har alltid drevet med sosial deling, men nå har forutsetningene endret seg. - Ut fra det begynnende 21. århundres mål og materielle betingelser for informasjonsproduksjon er fremveksten av «peer production» like rasjonelt og effektivt som samlebåndet var ved begynnelsen av forrige århundre, skriver Benkler.

«Peer production»-prosjekter som lykkes er organisert slik at de kan nyttiggjøre seg bidrag fra mange forskjellige typer mennesker, produsert på forskjellige steder og med ulik investering av innsats. To grunntrekk ved prosjekter avgjør hvor mange og hva slags bidrag de tiltrekker seg - hvorvidt de kan deles opp i moduler og hvor små eller «finkornet» modulene kan være. Dersom modulene kan produseres uavhengig av hverandre, som artikler i Wikipedia, øker det prosjektets fleksibilitet. Og hvis modulene kan deles opp i svært små bidrag, som å rette en stavefeil i en artikkel, åpner det for bidrag som krever et minimum av innsats.

- Et vellykket peer production-konsept i stor skala krever derfor at en stor andel av modulene er relativt finkornete, konkluderer Benkler.

DET BETYR AT TYPISK «peer production» som et open source programmeringsprosjekt potensielt kan tiltrekke seg færre deltakere enn et nettleksikon. Det koster mindre tid å forbedre en Wikipedia-artikkel enn å fikse en feil i et dataprogram. Og det er nettopp slik mange gjør sine første erfaringer med Wikipedia: De retter en feil i en artikkel om et emne de selv vet mye om.

En stor del av Jimmy Wales' jobb som Wikipedias ansikt utad er å reise verden rundt og gjenta prosjektets store visjon: å skape og distribuere et leksikon av høy kvalitet til alle jordklodens innbyggere på deres eget språk. Spørsmål ved kvaliteten og etterretteligheten i Wikipedia er vanligvis de første journalister stiller, og wikipedianere er de første til å erkjenne at leksikonet absolutt ikke er feilfritt. Håpet er at fellesskapet stadig kan produsere nye mekanismer for å forbedre nivået. Et radikalt tiltak som ble lansert under en Wikipedia-konferanse i august er å begynne med 'stabile versjoner' av artikler ved siden av de kontinuerlig oppdaterte. De stabile artiklene - bidrag av spesielt høy kvalitet - skal bare kunne endres etter en lengre tenkepause. Hvordan dette kan organiseres gjenstår å se, men wikipedianerne Halldin og «Sjakkalle» støtter begge initiativet.

Wikipedia er basert på «real time peer review», kvalitetskontroll i realtid. Og ingenting gleder Jimmy Wales mer enn å oppleve at kvalitetskontrollen fungerer, selv om det er ham selv den rammer.

I Bergen i mai hadde de lokale wikipedianerne booket ham inn i en spartansk forelesningssal på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det var en passende ramme for møtet mellom skribenten bak den refuserte artikkelen om Robert Aumann og hans nådeløse redigerer, matematikkstudenten.

«Sjakkalle» benyttet anledningen til å gi seg til kjenne, og Wales jublet.

- Jeg har alltid lurt på hvem som gjorde det. Det var deg? That's great!, utbrøt den ellers så sindige og ettertenksomme Wikipedia-lederen, lo høyt, klappet i hendene og veltet vannflasken på kateteret. Det var et øyeblikk av ekte wikipedialykke.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.