Blokkerer fredsstyrke for å beskytte oljeinteresser.
I KRISE: Regimet i Khartoum vil ikke ha FN-styrker i Darfur, og Kina, Russland og flere arabiske land gir dem støtte. Nå frykter man at regimet vil slakte ned den afrikanske sivilbefolkningen i vest.
Foto: Candace Feit/Reuters
• Les også: Frykter endelig løsning i Sudan, Magasinet på nett.
BESKYTTER MAKTHAVERNE: Nye oljeplattformer i Kotch i det sørlige Sudan. Kina har store økonomiske interesser i oljeindustrien i Sudan.
BEFOLKNING I FARE: Flyktninger i det nordlige Darfur leter etter vann. Menneskerettighetsgrupper anklager sudanske myndigheter for å bombe landsbyer i området uten å ta hensyn til sivilbefolkningen.
Foto: Candace Feit/Reuters
BARE ASKEN TILBAKE: Her ser man restene av et hus som er brent ned av Janjaweed-geriljaen i Darfur. De siste månedene har volden igjen økt i Darfur.
FOR LITEN KAPASITET: Soldatene fra African Union (AU) patruljerer i byen Muhujariya, sør i Darfur. Styrken har ikke vært i stand til å hindre nye overgrep mot befolkningen i darfur.
- KOLONISERING: Den sudanske presidenten Omar al-Bashir vil ikke ha en FN-styrke til landet. Han kaller en slik styrke for en kolonisering.
BESKYTTER REGIMET: Den kinesiske statsministeren Wen Jiabao inngår stadig nye økonomiske samarbeidsavtaler i Afrika. Avtalene innebærer at Kina ikke blander seg i landenes indre anliggender.
VIL HA STYRKER: Befolkningen i Darfur ønsker fredsstyrker i området.
DET BLIR stadig tydeligere at situasjonen i Darfur ligner mer og mer på et regjeringsstøttet folkemord. Samtidig beskytter verdens raskest voksende stormakt, Kina, det sterkt kritiserte regimet i Khartoum.
Makthaverne i Sudan beskyldes for å stå i ledtog med den beryktede janjaweed-militsen i Darfur, som har stått for massive overgrep mot sivilbefolkningen. De afrikanske bøndene i regionene mener den arabiske regjeringen diskriminerer afrikanere, og trygler om beskyttelse utenfra.
Flere stater og organisasjoner presser på for å sende en FN-styrke på 22000 soldater til den krigsherjede Darfur-regionen vest i landet, slik FNs sikkerhetsråd har vedtatt.
Kinesiske myndigheter sier på sin side at det er uaktuelt å sende FN-soldater uten Khartoums godkjenning.
DE SISTE ÅRENE har den kinesiske handelen med Afrika vokst i voldsomt tempo, og det er nå grundig dokumentert at Kina forsyner noen av verdens mest brutale regimer med våpen, annet krigsmateriell og forbruksvarer, samtidig som de investerer i infrastrukturen på kontinentet.
Til gjengjeld får de trenger mest til sin voksende industri: olje.
13 av de 15 største utenlandske selskapene i Sudan er nå kinesiske.
DE SISTE MÅNEDENE har situasjonen i Darfur-regionen i Vest-Sudan blitt stadig verre. Khartoum har sendt flere titalls tusen soldater til Darfur for å slå ned opprørere, i en av de blodigste militære offensivene siden krigen startet i 2003.
Fredsstyrkene fra African Union (AU) har ikke klart å beskytte lokalbefolkningen, og flere frykter at regjeringen i nord planlegger en «endelig løsning», rett og slett et folkemord for å utrydde befolkningen i vest.
To millioner flyktninger i Darfur er i akutt fare.
DEN KINESISKE STØTTEN til regimet i Khartoum er ingen tilfeldighet. Siden 2000 har Kina nær firedoblet sin handel med afrikanske land, og er nå den tredje største handelspartneren til kontinentet.
Ifølge Financial Times kjøper Kina blant annet olje fra Angola og Sudan, platina fra Zimbabwe, kobber fra Zambia og jern fra Sør-Afrika.
Samtidig sementeres politiske og økonomiske interesser med bistand, utdanning, fagpersonell, fredsstyrker og valgobservatører. Og de eksporterer forbruksvarer i stor skala. Mye av handelen kommer både myndighetene og befolkningen i flere afrikanske land til gode.
MEN I DARFUR er det sivilbefolkningen som lider under alliansen mellom regimet og deres kinesiske handelspartnere.
- Det statlige kinesiske oljeselskapet har store konsesjoner i Sudan, og har bygget den viktigste rørledningen til Rødehavet, sier forsker Anita Haslie fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Dagbladet.no. Rørledningen ble ferdig i 1999.
De kinesiske handelsavtalene i Afrika har hatt som premiss at man ikke kritiserer handelspartnerens interne politikk, på tross av at de handler med noen av verdens mest korrupte og undertrykkende regimer. Blant annet Amnesty har anklaget Kina for leveranser av våpen til Sudan.
- Kina har en uttalt politikk på å ikke blande seg inn i andre lands indre anliggender, og det setter mange afrikanske regimer pris på.Kina er bekymret for at et brudd på denne politikken kan true handelen med disse landene, mener Haslie.
DERFOR har Kina til nå effektivt trenert og motsatt seg en FN-styrke i Darfur hvis ikke Khartoum godtar dette.
- Kina har veldig ofte stemt i favør av Sudan i Sikkerhetsrådet og blokkert flere Darfur-resolusjoner. En grunn til at regimet i Khartoum kan nekte å slippe inn en FN-styrke, er fordi de har støtte fra Kina og flere arabiske land. Russland har også blokkert Darfur-resolusjoner, sier Haslie.
Hun mener situasjonen i Darfur er ekstremt alvorlig, og det internasjonale samfunnet har et ansvar for å beskytte befolkningen.
- Det er en liten elite i Khartoum som styrer hele landet etter splitt- og hersk-metoden. Dette er ikke et demokratisk regime, hoveddelen av regjeringen - det islamistiske partiet National Congress party (NCA) - kom til makta i et militærkupp i 1989, forklarer Haslie.
Den sudanske presidenten Omar al-Bashirs har gjentatt sine anklager om at en FN-styrke dreier seg om en ny kolonialisering av Afrika, og på søndag innførte regimet nye og strengere bestemmelser for hvor amerikanere i landet kan dra: Nå får de ikke reise lenger enn 25 km fra presidentpalasset i hovedstaden.
AU har nå bestemt seg for å forlenge mandatet til den fredsbevarende styrken på 7200 soldater fram til nyttår, utvide handlingsrommet til styrken, og sende ytterligere 1200 soldater. Men mange har liten tro på at disse skal klare å hindre nye overgrep.
KINA HAR SELV ofte blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene i sitt eget land, og har gjennomgående stemt avholdene i forslag til resolusjoner der FNs Sikkerhetsråd går inn for intervensjon, eller det kinesiske myndigheter mener er innblanding og underminering av indre anliggender i andre stater.
På under ti år har Sudan sikret seg produksjons- og utviklingsinteresser i oljesektoren i en rekke stater fra Rødehavet i øst til Guineabukta i Vest.
Når samtidig verdens oljeindustri militariseres i stort tempo, og kampen om olje blir stadig hardere, ser det ikke ut til at Kinas vilje til å forsvare disse ressursene blir mindre.
- Det er all grunn til å være bekymret. Kampen om stadig dyrere og knappere oljeressurser kommer helt klart til å få utslag, i alt fra lokale aksjoner, til regionale kriger og borgerkriger. I siste instans kan det føre til direkte konfrontasjon mellom stormaktene, uttalte Christian Ruge til Magasinet på nett tidligere i år.
LEDERNE FOR DEN franske organisasjonen Sauver Le Darfour («redd Darfur») oppfordrer verden til å forsøke å få Kina til å endre kurs, og nettopp bruke oljen som virkemiddel:
- Bare en samlet front i det internasjonale samfunn kan hindre massakrene og gjenreise demokratiet i Sudan. For å overkomme det kinesiske vetoet, er det bare en mulighet: Få med Kina i å presse regimet i Khartoum, ved å forsikre dem om at oljeinteressene deres i landet vil være sikre, skriver Michael Chetrit og Mahor Chiche i Le Monde.
- Livene til den store majoriteten i Sudan, som har vært undertrykt altfor lenge, avhenger av det.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.





Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen