Møt kunstnorges nye superstar: Tommy Olsson.

KUNSTKRITIKER OG PORNOGRAF: - Jeg agerer fortsatt etter et program som ble formulert da jeg var 15, rett og slett fordi det funker: alltid spør hvorfor, sier Tommy Olsson.

KUNSTKRITIKER OG PORNOGRAF: - Jeg agerer fortsatt etter et program som ble formulert da jeg var 15, rett og slett fordi det funker: alltid spør hvorfor, sier Tommy Olsson.
Foto: Øistein Monsen

FOR NOEN UKER siden skulle Tommy Olsson på Høstutstillingen for å skrive en anmeldelse for bladet Billedkunst. I døra møtte han en vakt, en ung jente som ba om å få se pressekort, og var i overkant ivrig etter å passe på at alt var i orden.
«The disaster area»Amsterdam 1995

«The disaster area»
Amsterdam 1995
Tommy Olsson

«The honey trap»Amsterdam 1995

«The honey trap»
Amsterdam 1995
Tommy Olsson

«The boy says he's 15»Amsterdam 1995

«The boy says he's 15»
Amsterdam 1995
Tommy Olsson

«A form of transmutation» Amsterdam 1995

«A form of transmutation»
Amsterdam 1995
Tommy Olsson

«For Kurt Cobain»Amsterdam 1995

«For Kurt Cobain»
Amsterdam 1995
Tommy Olsson

«The foriegn fields»Amsterdam 1995

«The foriegn fields»
Amsterdam 1995
Tommy Olsson

EGEN STIL: Jeg går kledd i skinn til hverdags og gummi til fest, forklarer Tommy Olsson.

EGEN STIL: Jeg går kledd i skinn til hverdags og gummi til fest, forklarer Tommy Olsson.
Foto: Øistein Monsen

Senere fikk han kjeft av samme jente for å ha tatt med sønnen sin på fire år på pressekonferansen, fordi guttungen løp sin vei i ren kjedsomhet.

Anmeldelsen som fulgte var en fullstendig nedsabling av den unge vakten.

- Jeg kjenner en sikring ryke i bakhodet mitt [...] Bitch. Du er udødelig nå. En integrert del av forbannelsen. Bli voksen. Skaff deg en utdannelse. Eller en jobb der du ikke må forholde deg til noen andre, skriver Olsson i anmeldelsen, som nesten utelukkende handler om episodene med den unge vakten. Foruten en referanse til en «brysk broiler i naziuniform» og noen andre episoder i anmelderens liv.

- Utstillingen da? Kom igjen, det er Høstutstillingen. Den er som den pleier å være.

Det er det eneste som står om utstillingen han var ment å dekke. Aller sist i saken.

- JEG FØLTE DEN GANG at det var litt riski. Men det er en av de smarteste tingene jeg har gjort.

Det sier Morgenbladets kulturredaktør Lena Lindgren om at hun ansatte Tommy Olsson som kunstkritiker i avisa for to år siden.

Olsson skriver for en rekke norske publikasjoner, blant annet Morgenbladet, Billedkunst, Snitt, Numer og Utflukt, i tillegg til å lage katalogtekster og undervise kunststudenter. På kort tid har den store, litt kaotisk utseende svensken blitt en av de fremste og mest egenartede av norske kunstskribenter, og mer eller mindre snudd sjangeren på hodet.

Olssons selvutleverende stil er hans varemerke. Han virker som en mann som ikke er redd for noen ting, og på samme tid sårbar.
 
- Han roter opp et miljø som er utrolig stivt og teoretisk. Kunstmiljøet i Norge og folkene der er virkelig ikke frie og gærne som man tror kunstnere skal være. De er stramme, og redde. At jeg fant Tommy er gull. Han er fantastisk, sier Lindgren til Dagbladet.no.

Når Olsson skriver kunskritikk, snubler han kanskje fremfor alt rundt i sitt eget liv. Sakene er ofte grenseløst personlige. Grenseløshet preger i det hele tatt mannen, både som kunstner og skribent. Det hender ofte at han strander på veien og ikke rekker utstillingen i det hele tatt.

- Men han har en veldig poetisk stemme. Det rå og sjokkerende blandes med det veldig snille. Han har en snillhet i seg, selv om tekstene hans kan oppleves støtende for mange. Tekstene er mest av alt en rapport fra hans mentale tilstand der og da, sier Lindgren.

- KUNSTKRITIKK ER egentlig utilstrekkelig som form for det jeg vil gjøre. Jeg skriver nok i en mer litterær form, det er ingen tvil om det, sier Olsson selv.

Tittelen han bruker om seg selv er «kunstkritiker og pornograf». Han er opprinnelig kunstner, og har fremfor alt laget videokunst. En retrospektiv utstilling av noen av disse ble vist på galleri Barbara Hansen i fjor.

- Jeg kalte aldri det jeg lagde pornografi før, men i ettertid gjør jeg det. Men det er med et veldig bredt pornobegrep. Det er definitivt pornografi, ikke kommersiell, men la oss kalle det undersøkende pornografi, sier Olsson.

Videoene er en blanding av abstrakte og bondage-inspirerte bilder og filmsekvenser, vakre, nærgående, humoristiske, brutale og ofte seksuelle. Olsson spiller selv hovedrollen i de fleste, og han øver ofte vold mot sin egen kropp. Samtidig har han et slags formuttrykk han er tro mot: Det tidlige 80-tallet.

- Olsson befinner seg i den litt ekstreme kroppskunst- eller bodyart-tradisjonen. Det finnes noen som kaller dette en «return of the real», det å bruke kroppen så eksplisitt, påføre smerte, og fremstille seksualitet helt direkte. Tommy er blant dem. Han har en hard og brutal tone, men under ligger det en eksponering av sårhet og poesi. Det utilslørte møtet med en annen kropp er ikke noe som kan skyves under teppet.

Det sier kritikerkollega Kjetil Røed til Dagbladet.no om arbeidene hans.

ETTER 11. SEPTEMBER sluttet Olsson å lage video. Det er delvis på grunn av at han har skrevet stadig mer og ikke har så mye tid, men også fordi han mener videokunsten døde den dagen.

- Det var den dagen jeg definitivt byttet ut videokameraet med tastaturet. Det var den dagen billedkunstneren som var meg, fant seg selv stående i en antivisuell tilstand, ute av stand til å anvende de verktøyene og strategiene som inntil da hadde preget kunstnerskapet. Mitt helt eget Ground Zero. My private hell, skrev han nylig i Morgenbladet om 11. september.

- Med ett slag var den [videokunsten] et typisk nittitallsmedium, like relevant som batikk og koldnålsgrafikk. Naturligvis, hvordan skulle det kunne være annerledes? Hvordan skulle en billedkunstner med hi-8-kamera ha noen sjanse i helvete til å gjøre noe med noe som helst slagkraft etter dette? Glem det, konkluderer han.

PØNKEN ER et stadig tilbakevendende tema for Olsson.

- Jeg er definert ut fra pønken. Det skjer et par ganger i livet at alt bare samles, at noe kobles sammen så det slår gnister. Pønken var sånn for meg. Litt som å bli forelsket, men bedre, siden forelskelse ofte går over. Jeg agerer fortsatt etter et program som ble formulert da jeg var 15, rett og slett fordi det funker: alltid spør hvorfor.

Han beskriver sin egen stil, med en god del distanse:

- Du utarbeider din egen form for å skrive. En typisk Tommy Olsson-tekst er like deler paranoia og indignasjon, fyll og øl og tobakk, og avsluttes med å nevne et eller annet pønkeband ingen har hørt om. Og så «død over Dagfinn Høybråten!» i en eller annen form. Jeg liker faktisk ikke så godt faste former, ikke en gang mine egne, sier han.

- De offisielle versjonene av hvem Tommy Olsson er stemmer jo heller ikke, kanskje det er min jobb å påpeke det også. Jeg er jo også tobarnsfar og RBK-supporter oppi alt dette her.

Kjetil Røed mener Olssons særegne form er hans styrke, men også hans svakhet:

- Tommy har en veldig egen stil og stemme, han har gjort det til sitt varemerke å skrive en form for gonzokritikk, det gjør han nesten best av alle. Det er en ekstrem form for iscenesettelse. Han bruker sin egen biografi mye, mens de fleste kritikere har en tendens til å skjule at det faktisk finnes et erfarende menneske bak kritikken. Svakheten hans er kanskje at han har en tendens til å gjenta seg selv som en slags lidende kunstner på fylla, det heller nesten mot det parodiske noen ganger. Formen er hans største styrke, men også hans store svakhet, sier Røed.

Han legger til:

- Det er noen som prøver å etterligne ham litt, men det tror jeg ikke er en så god ide egentlig.

«LA DET VÆRE helt klart: Jeg er ikke nødvendigvis fiendtlig innstilt, og jeg er svak for ALLE omstendigheter der søte jenter med sommerfuglvinger og røde tånegler hele tiden fyller opp champagneglasset og bærer rundt på store fat med jordbær. [...] Men det bærer også alle tegn på å være bestilt, hvilket det jo også er. Det er så politisk korrekt at det nesten blir politisk kokett, fullstendig ufarlig [...] Vi har en situasjon som enkelt kan sammenfattes som demokrati for de rike og diktatur for de fattige. Ingen «fredsmegling» i verden kan gjøre noe med det. Tvert imot; den nasjonale fikseringen på «fred», altså i realiteten krf-newspeak for «krig», er en integrert del av den økte kontrollen. Det gjør meg syk av fortvilelse. Jeg får lyst til spraye hakekors på veggene, for anarkistsymbolene og det omvendte korset strekker ikke lenger til.»

Det skrev Olsson etter å ha vært på åpningen av Nobels Fredssenter i fjor. Teksten handler mest av alt om Sid Vicious-låta «Belsen was a gas».

Olsson kan være en hard kritiker, og han er ikke redd for å mene ting ingen andre mener.

- Jeg føler at han var den første - i en tid hvor det å gi sin elsk til maleriet og det figurative var bare ut og kritikerne føyde seg etter det synet - til å si at maleri er fantastisk. Trenden i kunstmiljøet ga Tommy helt faen i, han skriver i opposisjon til hegemoniet. Nå ser man at for eksempel Håkon Bleken får strålende kritikker. Han sa det som alle egentlig vet, før de andre, sier Lindgren.

Men både kunsten og tekstene til Olsson er provoserende, og i Morgenbladet-redaksjonen har artiklene hans flere ganger vært oppe til diskusjon:

- Det var veldig diskusjon om han fikk skrive flere ord. «Pikk» for eksempel. Han fikk han lov etter ganske mye diskusjon. Men både «faen» og «pikk» og «fitte» har vært til diskusjon på redaktørens kontor. Nå mener vi at vi går for den formen artiklene hans har, nå kjenner folk ham. Han har full frihet, sier Lindgren.

Olsson har en litt annen versjon av de redaksjonelle diskusjonene:

- I min andre anmeldelse strøk Alf van der Hagen (Morgenbladets redaktør, red.anm.) ordet «jævla», eller var det «faen» kanskje. Og da sa jeg til ham: - Om du gjør det en gang til sliter jeg hodet av deg. - Men jeg er jo redaktør, sa han. Like etterpå fikk jeg inn overskriften «Hvorfor har du så stor kuk bestemor», og senere «fitte, fitte, fitte» i en anmeldelse av Marit Victoria Wulff Andreassen. Han prøvde seg aldri på sensur igjen, sier Olsson.

NÅ OM DAGEN har Olsson flere oppdragsgivere enn han kan håndtere, og blir bedt om å skrive, forelese, anmelde og kommentere overalt hvor det dreier seg om kunst i Norge.

Et godt tiår har gått siden han ble banket opp i Amsterdam, fordi en mann ble så provosert over videoen der han bare sitter alene og gråter.  Eller ble førsteside i Bergens Tidende etter at en av videoene hans ble beskrevet som «et grovt overgrep på oss som tilskuere» av en tekstilkunstner.

Denne høsten har Olsson begynt på det nystartede kuratorstudiet ved kunsthøyskolen i Bergen.

Og for de fleste er det etter hvert blitt tydelig at de fleste overgrep Tommy Olsson begår, begår han mot seg selv.

DET HØRER med til historien at Olssons verbale angrep på den unge vakten på Kunstnernes Hus møtte motstand.

- Han spruter ut edder og galle som minner om russeavisenes bakrus-smørerier. Det er synd både for fagbladet Billedkunst og for Høstutstillingen at spalteplassen for kunstkritikk blir byttet bort til utløp for en slik type personlig aggresjon, var utstillingsleder Ingrid Lydersen Lystads svar på Olssons anmeldelse.

Isteden for å trykke Olssons tiltagende aggressive polemikk mot arrangørene av høstutstillingen (alle som kjenner Olsson vet at han kan tenne og skjelle ut motstandere på det mest sofistikerte vis), velger redaktøren for Billedkunst, Ingvill Henmo, å trykke et svar der følgende står:

- Teksten er engasjert, alt annet enn pregløs. Den tematiserer kritikerens makt, og avmakt. Den gjør ikke det utstillerne og arrangørene ønsker seg, den blir et rusk i maskineriet. [...] Kritikere kan til tider fristes til å følge etter pressemeldingen med lette steg, og helt glemme bort at de har mulighet til å tenke selv i forhold til materialet de har foran seg. En som aldri synes å fristes til dette, er Tommy Olsson. Han er en kritiker som virkelig fillerister genren og utfordrer dens grenser. [...] Han gir mye i tekstene sine, og har beriket norsk kunstkritikk nettopp av denne grunn, skriver hun.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.