UENIGE OM HVOR MYE DE SKAL TALE INNVANDRERNES SAK: Bystyrerepresentant i Oslo Akhtar Chaudhry (Sv), kollega Sapideh Sadeghi (Sv) og Høyres Sheikh Aamir Javed.
Foto: Scanpix/SV/Stig Weston

SVIKTER SINE EGNE:- Om vi ikke tar opp problemene i innvandrermiljøene selv så svikter vi våre egne, mener Yousuf Gilani (Ap).
Foto: Privat

STOLT BYRÅDSLEDER Flere kan gjøre som Oslo, mener Erling Lae, om at byen har mange politikere med ikke-vestlig bakgrunn i bystyret. Han opplever ikke at det dannes egne «fraksjoner» av den grunn.
Foto: Scanpix

FARGERIKT SAMFUNN: Innvandring gjør utvilsomt samfunnet mer fargerikt. Men endres den vedtatte politikken som følge av innvandrernes engasjement i demokratiet? Bildet er fra åpningen av den nye moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo.
Foto: Scanpix

VALGFORSKER: Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo mener at innvandrere er flinke til å få plasser som folkevalgte. Men usikker på om det spiller noe rolle for utformingen av politikken.
Foto: Dagbladet

SAMFUNNSDEBATTEN PÅVIRKES: Asylsøkere og innvandrere påvirker og deltar i samfunndebatten. Men endrer politikere med innvandrerbakgrunn norsk politikk? Og har de egentlig felles sak? Svarene er delte. Her sultestreier Afghanske asylsøkere i Oslo denne sommeren. Saken fikk stor oppmerksomhet.
Foto: Scanpix

- MANGFOLDIG INNVANDRERMILJØ: Professor Frank Aarebrot mener at innvandrere stemmer mest på venstresiden, men allikevel variert, som alle andre nordmenn.
Foto: Scanpix

Emneord

innvandring politikk

OM INNVANDRERE fra Maktutredningen i 2003: «De store innvandrergruppene i Norge står, med unntak av noen få enkelt- personer, utenfor det demokratiske systemet»

Men stemmer det?

Valgresultatet i kommunene samme år forteller noe annet. Innvandrere er nå overrepresenterte blant folkevalgte i innvandringstette kommuner som Drammen, Lørenskog og Oslo i forhold til innbyggertallet. Stadig flere innvandrere får verv og blir folkevalgte lokalt i Norge.

- MAKTUTREDNINGEN fra 2003 tar feil, sier valgforsker Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no.

- Der innvandrerne er mange er de flinke til å fremme sine egne kandidater. Men innvandrere er underrepresenterte på landsbasis, konstaterer Bjørklund.

- Hva er koden til suksess i disse tre store kommunene?

- De har lært av norske bygdesamfunn. Der har man visst i 100 år at det hjelper å sette et kryss og stemme strategisk på kandidatene, sier Bjørklund.

Bak kandidatene står det ofte et stort apparat av frivillige som hjelper med å mobilisere folk i innvadrermiljøene til å stemme på dem. Personlig stemmegivning og kumulering hjelper.

SUKSESSHISTORIEN slutter der. For både i Regjeringen og i Stortinget er det en kraftig underrepresentasjon. Ved stortingsvalg er det nemlig ikke mulig å krysse av for å fremme enkeltkandidater på listene. Bare Arbeiderpartiets Saera Khan har kommet inn på Stortinget, av kandidatene med ikke-vestlig bakgrunn.

- At man ikke kan kumulere enkeltkandidater i stortingsvalget er én forklaring på at det er langt færre i Stortinget enn i Oslo bystyre, sier Bjørklund.

En annen mulig forklaring er at partiene selv ikke ønsker å satse på innvandrerpolitikere.

I Sverige, Nederland og Danmark er situasjonen en annnen. Sverige har nå sin andre regjering på rad med statsråder som har innvandrerbakgrunn. Og blant rådgivere og politikere i Sveriges nye Riksdag og Regjering finner man mange andre.

Dette opprører Akhtar Chaudhry, mangeårig bystyremedlem for Sosialistisk Venstreparti i Oslo.

- DET VAR EN SKAM at regjeringen, da de skulle utnevne nesten 90 mennesker til regjeringsapparatet, bare fant en med minoritetsbakgrunn, sier han til Dagbladet.no.

Han har nettopp sparket i gang en kampanje for å rekruttere flere innvandrere til politikken.

- I dagens Norge og Europa er ikke én representant i parlamentet godt nok. Det er flere med ikke-vestlig bakgrunn som er kompetente nok i Norge også, sier han.

- Men spiller det noen rolle hvilken etnisk bakgrunn politikere har?

- Ja og nei. Det er en misforståelse at politikere med minoritetsbakgrunn skal endre politikken kraftig.

- Men hva er poenget med innvandrerpolitikere om de ikke setter en ny dagsorden?

- Jo, det norske samfunnet er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og da må vi jobbe ut i fra det. De som styrer må gjenspeile dem som stemmer. Men farge kvalifiserer ikke, det er viktig.

Chaudhry mener homofile politikere og innvandrerpolitikere har noe til felles.

- En homofil i Oslo bystyre vil representere Oslos borgere, men vil helt sikkert være spesielt interessert i homopolitiske spørsmål. Innvandrerpolitikere vil også være ekstra observante på sitt miljø, sier han.

HØYREPOLITIKER Sheikh Aamir Javed vil skille sterkere mellom etnisk bakgrunn og rollen som politiker.

- Jeg er ikke opptatt av folks bakgrunn. Om de har innvandrerbakgrunn, så er det en berikelse, fordi de kjenner noen deler av byen godt, ikke noe mer.

- Vil du si at dere...

- Vent litt, jeg reagerer på at journalister og andre bruker ordet «dere» om bystyrepolitikerne med minoritetsbakgrunn. Vi tenker ikke likt, vi er i forskjellige partier og representerer ulike syn. Jeg vil ha frihet for enkeltindividet og lavere skatt. Jeg er ikke en representant for innvandrere, men for alle Oslofolk, sier han.

I NORGE er det lang tradisjon for at politikere pleier valgdistriktet og velgerne sine.

Milliardinvesteringer i veiprosjekter er et eksempel. Et annet er lokalisering av kulturinstitusjoner eller statlige tilsyn. Listen er lang som lojaliteten til sine «egne» er sterk. Selv om det ikke har ligget et etnisk fellesskap til grunn, så stiller landsdelene krav til sine «benker» på Stortinget.

- Mange håper jo at jeg skal ta saker som angår muslimer til et høyt politisk nivå. De blir skuffet. Jeg har hele byens interesser som mitt ansvar. Så noen ganger vil jeg tale muslimers sak, sier Chaudhry.

Sheik har sittet i Oslo bystyre siden 1995, og vil ta gjenvalg ved kommunevalget om et år.

- Journalistene ringer veldig ofte om innvandringssaker. Men mange velgere skjønner at de kan ringe om andre ting også. Nå sitter jeg i kultur og utdanningskomiteen. De to forrige periodene satt jeg i byutviklings- og i samferdselskomiteen, og både nordmenn og innvandrere tar kontakt, sier Sheik.

- Jeg er lei av å bli spurt om innvandringsspørsmål, sier han.

- Så du håper egentlig at ingen ringer og spør om dette igjen?

- Haha, ja!

Men noen mener at innvandrerpolitikerne går for langt. De glemmer sine egne velgere, i kampen for å bli oppfattet som mest mulig «norske».

- VI SVIKTER INNVANDRERNE, sier drammenser og bystyremedlem Yousuf Gilani (Ap).

Han er født og oppvokst i Norge. Gilani mener innvandrerpolitikere glemmer sine egne med en gang de har fått possisjoner.

- Politikere med innvandrerbakgrunn tar ikke tak i spørsmål som Imam-utdanning, kvinners rettssikkerhet og tvangsekteskap selv.

- Hvorfor ikke?

- Fordi de redde for å få et stempel som «innvandrerpolitikere». Og de tør ikke ta debattene i media og i det offentlige rommet av rein feighet.

Gilani tror at politikere med innvandrerbakgrunn snart får et troverdighetsproblem.

- Politikerne reklamerer for etnisiteten sin før valget. De ber folk stemme på dem på store arrangementer og slår seg på brystet. Men de holder dem for narr, sier han.

Etter valget fanges de av partiprogrammene og den politiske korrekte tonen.

SAPIDEH SADEGHI (Sv) tror det er vanskelig å samle politikere med ikke-vestlig bakgrunn fra ulike partier om felles sak.

- De politiske forskjellene mellom høyre- og venstresiden er for store, sier Sadeghi.

Hun mener innvandrere er overrepresentert som folkevalgte, i forhold til hvor mange som har verv i partiene forøvrig.

- Jeg har lest undersøkelser som hevder det, og at flere skyves foran som politisk alibier. Samtidig tar man dem ikke på alvor, sier hun.

Men selv oppfatter ikke den Iran-fødte Oslo-kvinnen seg som «innvandrerpolitiker».

- Jeg er sosialist, først og fremst. Og jeg er ikke kumulert inn av «mine egne». Man har jo prøvd å samle politikere med innvandrerbakgrunn i noen saker, men skillene mellom høyre og venstresiden i politikken er for store.

Til neste år forlater hun Svs bystyregruppe. Ikke først og fremst på grunn av innvandringspolitkken. Hun mener miljø- og utenrikspolitkken svikter og at partiet har blitt «høyredreid». Selv oppfatter hun debattklimaet i Norge som stadig vanskligere, for en som vil står fritt, uten å «ta side» som innvandrer.

- Muslimhetsen gjør det vanskeligere å være «vanlig» politiker. Fordi den internasjonale debatten er så polarisert blir fokuset med en gang at jeg er «innvandrerpolitiker».

Yogarajah Balasingham, bystyremedlem og Ap-politiker i Oslo mener at ansvaret går begge veier.

- I bystyret er det mange etniske nordmenn som tar opp spørsmål om innvandreres situasjon. Selvfølgelig tar vi innvandrere opp nordmenns situasjon også, sier Balasingham.

Samtidig innrømmer han at mange tamiler i Norge har forventninger til hva han som tamil og politiker kan utrette.

- Mange setter et kryss ved navnet mitt, og forventer at jeg tar ekstra ansvar etterpå, sier han til Dagbladet.no.

SPLITTELSEN VIRKER LIKE STOR blant politikere med ikke-evstlig bakgrunn som i resten av det norske samfunnet. I saker som de fleste innvandrere er opptatt av, som mulighet til morsmålsopplæring i skolen, står politikerne fra de ulike partiene langt fra hverandre.

- Det er ikke et muslimsk eller pakistansk fellesskap på tvers av partiene i Oslo bystyre. Da kunne vi dannet et slikt parti i stedet for, sier Chaudhry.

Han er mer opptatt av at politikerne skal gjenspeile befolkningen.

- Minoritetene får en deleierfølelse i samfunnet gjennom politikk. Vi utløser ressurser hos minoritetene - og kunnskap kommer tilbake, fordi man er i dialog og samarbeid. Debatten må videre. I statlige utvalg, i ledelsen av departementene og i Regjeringen og Stortinget er representasjonen elendig, sier Chaudhry.

Han får støtte fra Oslos Byrådsleder, Erling Lae.

- Velgerne i Oslo har vært flinke til å kumulere på listene slik at politikerne gjenspeiler befolkningen. Men det er en pakistansk dominans blant innvandrerne i flere partier. Jeg synes man skal jobbe for å nå videre ut i innvadreremiljøene enn i dag.

Lae mener Oslo er en «minoritetenes by» - den eneste der minoriteter ikke blir marginalisert.

- Det er ingen større likhet mellom en vietnameser og en pakistaner enn mellom en nordmann og en somalier, sier han.

Lae oppfatter ikke at politikere i Oslo med innvandrerbakgrunn samler seg på tvers av partiene. De følger partiprogrammene som alle andre.

- Bystyret fungerer som rekrutteringsarena for kommende stortingsrepresentanter. Vi ser gjerne at de nasjonale partiene gjør mer som i Oslo, det vil ikke skade, sier han og sikter til den gode representasjonen i bystyret av representanter med ikke-vestlig bakgrunn.

Valgforsker Frank Aarebrot er enig med Lae. Han etterlyser også mangfoldet blant innvandrerne i politikken.

- Innvandrere stemmer jo veldig forskjellig, fordi de ofte er flyktninger fra ulike regimer. I hovedsak stemmer ikke en chilener på høyresiden, og en vietnameser stemmer ikke på venstresiden, fordi erfaringene fra hjemlandene er så brutale med de ekstreme regimene som har vært der, sier professoren.

- Pakistanere derimot kom hit som arbeidsinnvandrere, så de stemmer på alle sider i politikken, og de lager ikke sine egne partier.

HVA BETYR INNVANDRERES deltakelse i politikken? Eksemplene på saker der innvandrerpolitikere, på tvers av partier, fremmer saker er svært få, skal vi tro valgforskere og politikerne selv. Partipiskene og valgprogrammene forplikter, akkurat som hos andre politikere.

Akhtar Chaudhry er stille noen sekunder.

- Gravferdsloven, sier han etter å ha tenkt seg om litt.

- Det ble stilt forslag i Stortinget om at man skulle gjennomgå gravferdsloven for å sikre like vilkår og fasiliteter for alle trosretninger. Det ble støttet fra begynnelsen av innvandrere fra flere partier.

Og det var det. Foreløpig.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.